Colin Powell
Colin Powell | |||
---|---|---|---|
Født | Colin Luther Powell 5. apr. 1937[1][2][3][4] New York[5] | ||
Død | 18. okt. 2021[6][2][7][8] (84 år) Walter Reed National Military Medical Center[7][2][8] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, arméoffiser, utenriksminister | ||
Akademisk grad | Bachelor of Science (1958) Master of Business Administration (1971) | ||
Utdannet ved | City College of New York George Washington University U.S. Army Command and General Staff College Morris High School National War College | ||
Ektefelle | Alma Powell (1962–2021) | ||
Parti | Det republikanske parti (1995–2021) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (2021)[9] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[10] | ||
Utmerkelser | 37 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Bronze Star Medal Kommandørridder av Order of the Bath Legionær av Legion of Merit Spingarn-medaljen (1991)[11] Purple Heart Presidential Citizens Medal Presidentens frihetsmedalje Air Medal Philadelphia Liberty Medal Ronald Reagans frihetsmedalje Library of Congress Living Legend (2000–)[12] Stjerneordenen Storkors av Æreslegionen Kongressens gullmedalje California Hall of Fame (1991)[13] Fulbright Prize (2004) Benjamin Franklin-medaljen (2003) Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden Defense Distinguished Service Medal Army Distinguished Service Medal Defense Superior Service Medal Legion of Merit Soldier's Medal Commendation Medal National Defense Service Medal Vietnam Service Medal Vietnam Campaign Medal Gallantry Cross Order of the British Empire Jamaicaordenen "Gjergj Kastrioti Skënderbeu" Decoration Stara Planina-ordenen Republikken Polens fortjenstorden Ungarns fortjenstorden Annenberg Award for Excellence in Diplomacy Storkors av Alaouite-ordenen (1990)[14] | ||
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver | |||
1987–1989 | |||
Regjering | Reagan | ||
Forgjenger | Frank Carlucci | ||
Etterfølger | Brent Scowcroft | ||
USAs utenriksminister | |||
2001–2005 | |||
Regjering | G. W. Bush | ||
Forgjenger | Madeleine Albright | ||
Etterfølger | Condoleezza Rice | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Colin Luther Powell (født 5. april 1937 i New York, død 18. oktober 2021 i Bethesda i Maryland)[15] var en amerikansk statsmann og firestjerners general.
Colin Powell var USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver fra 1987 til 1989, formann for Den militære sjefsnemnd – den høyeste militære stillingen i USAs væpnede styrker – fra 1989 til 1993 og USAs utenriksminister fra 2001 til 2005. Han var den første afroamerikaneren på samtlige av disse postene.
The Economist omtaler ham som den mest fremstående soldat i sin generasjon.[16]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Powells foreldre hadde innvandret til USA fra Jamaica. Han tok eksamen i geologi ved City College of New York i 1958. I sin collegetid utdannet han seg til reserveoffiser.
I 1963 stoppet han på en fastfoodkafe i Georgia for å kjøpe en hamburger. Betjentingen spurte om han var fra Puerto Rico eller kanskje afrikansk student. Nei, svarte Powell, «jeg er en neger (engelsk: negro), jeg er amerikansk og jeg er offiser i hæren». Betjeningen ba ham gå til baksiden for å få en hamburger der (svarte ble nektet servering innendørs).[16]
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]Han ble etter eksamen fenrik i hæren.
Etter tjeneste i Vietnam i 1963 var Powell blant annet stasjonert ved Fort Benning i delstaten Georgia. Der opplevde han personlig hvordan raseskillet fungerte i praksis, blant annet ved at han, med kapteins grad, ble nektet servering i en drive in hamburgerkafe.[17]
Powell var yrkesmilitær i 35 år, og ble forfremmet til firestjerners general.
Samtidig som han tjenestegjorde som general, var Powell nasjonal sikkerhetsrådgiver (National Security Advisor) i perioden 1987–1989. Han var formann for den rådgivende militære gruppen Joint Chiefs of Staff (Chairman of the Joint Chiefs of Staff), den høyeste militære stillingen i det amerikanske militæret, i perioden 1989–1993. Gulfkrigens Operation Desert Storm var dermed en av de militære operasjonene han var øverste militære ansvarshavende for. Han var den første afroamerikaneren som var medlem av Joint Chiefs of Staff.
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Den 30. september 1993 mottok han Presidentens frihetsmedalje fra president Bill Clinton.
Powell tjenestegjorde som utenriksminister under president Bush i perioden 20. januar 2001 til 28. januar 2005. Politisk var han mer moderat enn de fleste i Bush-regjeringen. Det var, ifølge The Guardian, blant andre Powell som rådet George W. Bush til å opprette PEPFAR (the President's Emergency Plan for AIDS Relief) som i perioden 2003–2008 reddet minst fem millioner liv i Afrika sør for Sahara.[18][19]
Den 15. november 2004 meldte Powell at han stilte sin stilling som utenriksminister til disposisjon. Han ble to måneder etter etterfulgt av Condoleezza Rice.
Under presidentvalgkampen i 2008 støttet han demokraten Barack Obama, og ikke sin partifelle John McCain.
Død
[rediger | rediger kilde]Den 18. oktober 2021 døde Powell på Walter Reed National Military Medical Center i Bethesda i Maryland på grunn av komplikasjoner utløst av covid-19., i en alder av 84 år.[20] Han var fullvaksinert.[21] Det ble etter hans død rapportert at Powell tidligere var blitt diagnostisert med benmargskreft;[22] den klarte legene å håndtere, men benmargskreft svekket hans immunsystem.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The New York Times, Eric Schmitt, «Colin Powell, Who Shaped U.S. National Security, Dies at 84», verkets språk engelsk, utgitt 18. oktober 2021, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=colin;n=powell[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID powellc[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ E24.no, NTB-AFP, «Colin Powell er død», verkets språk bokmål, utgitt 18. oktober 2021, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b CNN.com, Devan Cole, «Colin Powell, military leader and first Black US secretary of state, dies after complications from Covid-19», verkets språk engelsk, utgitt 18. oktober 2021, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.abc.net.au, besøkt 18. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.episcopalnewsservice.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.loc.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gettyimages.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schmitt, Eric (18. oktober 2021). «Colin Powell Dies at 84». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. oktober 2021.
- ^ a b «Colin Powell was the most prominent American soldier of his generation». The Economist. 18. oktober 2021. ISSN 0013-0613. Besøkt 19. oktober 2021.
- ^ Aftenposten historie, juni 2014, s. 80.
- ^ Op-Ed., Investors Business Daily (2. desember 2011). «George Bush's Africa AIDS Achievement Big But Ignored». Investors.com. Besøkt 20. desember 2011.
- ^ McGreal, Chris (15. februar 2008). «George Bush: a good man in Africa». The Guardian. Besøkt 19. desember 2011.
- ^ «Former US Secretary of State Colin Powell Dies From COVID-19 - October 18, 2021». Daily News Brief (på engelsk). 18. oktober 2021. Arkivert fra originalen 18. oktober 2021. Besøkt 18. oktober 2021.
- ^ CNN, Devan Cole. «Colin Powell, military leader and first Black US secretary of state, dies». CNN. Besøkt 18. oktober 2021.
- ^ Macias, Amanda (18. oktober 2021). «Colin Powell, former secretary of State who made case for Iraq invasion, dies of Covid complications at 84». CNBC (på engelsk). Besøkt 18. oktober 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Colin Powell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Colin Powell – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Colin Powell på Internet Movie Database
- (en) Colin Powell hos The Movie Database
- Fødsler i 1937
- Dødsfall i 2021
- USAs utenriksministre
- Generaler fra USA
- Offiserer i U.S. Army
- Personer fra krigen i Irak
- Presidentens Frihetsmedalje
- Afroamerikanere
- Personer fra USA av jamaicansk opphav
- Personer fra New York City
- Forsvarssjefer
- Personer fra krigen mot terror
- Personer fra krigen i Afghanistan (2001–2021)
- Militære ofre for covidpandemien
- Politikere ofre for covidpandemien
- Dødsfall relatert til covid-19 i USA