Brent Scowcroft
Brent Scowcroft | |||
---|---|---|---|
Født | 19. mars 1925[1][2][3] Ogden | ||
Død | 6. aug. 2020[4] (95 år) Falls Church[5] | ||
Beskjeftigelse | Offiser, geopolitiker, politiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | Columbia University United States Military Academy School of International and Public Affairs | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire
Legionær av Legion of Merit Presidentens frihetsmedalje Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Four Freedoms Award – Freedom from Fear Ewald-von-Kleist-prisen (2013) White House Fellows Storbånd av Den oppadstigende sols orden | ||
Våpenart | United States Air Force | ||
Militær grad | General | ||
IMDb | IMDb | ||
Brent Scowcroft (født 19. mars 1925 i Ogden i Utah, død 6. august 2020 i Falls Church i Virginia[6]) var en amerikansk general i United States Air Force og politiker. Han var sikkerhetspolitisk rådgiver for USAs presidenter Gerald Ford og George H.W. Bush. Han var også assistent for president Richard Nixon.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Brent Scowcroft var sønn av Lucile (født Ballantyne) og James Scowcroft, sistnevnte en landhandler og forretningsmann.[7] Han nedstammet fra innvandrere som kom fra England og Skottland på 1800-tallet, og innvandrere fra Danmark og Norge.[trenger referanse]
Om sitt forhold til mormonerne Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige sa han i 1999 i en oral history-innspilling: «Jeg har tette personlige bånd til noen av kirkens ledere. De turde ikke betrakte meg som noen god mormoner. Jeg lever ikke etter alle de reglene som mormonere flest - jeg liker et glass vin og en kopp kaffe. Men ja, jeg betrakter meg selv som mormoner. Det er en del av en religiøs og kulturell arv.»[8]
Militær
[rediger | rediger kilde]Scowcroft studerte ved militærakademiet West Point og tok doktorgrad i 1967 ved Columbia University.
Han ble overført til flyvåpenet i 1947 og ble ferdig utdannet til pilot i oktober 1948.[9] Den 6. januar 1949 krasjlandet hans North American P-51 Mustang kort etter å ha tatt av fra Grenier Army Airfield, på grunn av motorproblemer. Han ble ikke kritisk skadet, men han fryktet at han likevel ikke ville kunne fortsette som pilot og søkte andre oppgaver i flyvåpenet.[9]
Mens han var i det militære inne hadde Scowcroft forskjellige verv i US Air Force, ved Pentagon, ved US Air Force Academy, og ved West Point. Han var også i en periode stedfortredende luftvåpenattaché ved den amerikanske ambassaden i Beograd. Han mottok en rekke militære utmerkelser. I 1975 nådde han den militære aldersgrense og gikk ut av tjeneste. Han hadde da graden generalløytnant.
Etter militæret
[rediger | rediger kilde]Før Scowcroft arbeidet for Bush-regjeringen, var han stedfortredende formann for selskapet Kissinger and Associates.
Om morgenen den 11. september 2001 var Scowcroft om bord på en E-4B, flyet som fungerte som National Airborne Operations Command Center (NAOC). Det stod klar for å ta av for å fly til Offutt Air Force Base da meldingen om at det første av tårnene i World Trade Center ble rammet av en terrorhandling. Scowcrofts fly var på vei til Offutt da det neste kaprede flyet rammet det andre tårnet, og Scowcroft ble vitne til beslutningsprosessene både hva gjaldt president George W. Bush i Florida og visepresident Dick Cheney, som var i Det hvite hus.[10]
Han gikk inn for invasjon av Afghanistan som et «direkte slag mot terrorismen». I 2003 kritiserte han derimot USAs politikk med hensyn til innmarsjen i Irak.[11]
Han var grunnlegger og president for Forum for International Policy. Dessuten var Scowcroft president for firmaet The Scowcroft Group, en internasjonal rådgivningstjeneste for bedrifter.
Sammen med president Bush senior publiserte Scowroft boken A World Transformed, hvori han skildrer sine iakttagelser vedrørende Sovjetunionens sammenbrudd og undergang.
Han døde 6. august 2020 i en alder av 95 år.[12]
Atlantic Councils Scowcroft Center for Strategy and Security er oppkalt etter ham.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014554, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6q07bnn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2057075, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, Robert D. McFadden, «Brent Scowcroft, a Force on Foreign Policy for 40 Years, Dies at 95», verkets språk engelsk, utgitt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ McFadden, Robert D. (7. august 2020). «Brent Scowcroft, a Force on Foreign Policy for 40 Years, Dies at 95». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 7. august 2020.
- ^ «Brent Scowcroft». Center for Strategic and International Studies. 2012. Arkivert fra originalen 16. mai 2012. Besøkt 9. juni 2012.
- ^ «Brent Scowcroft Oral History». Miller Center of Public Affairs. Besøkt 8. august 2020.
- ^ a b McFadden, Robert D. (6. august 2020). «Brent Scowcroft, a Force on Foreign Policy for 40 Years, Dies at 95». nytimes. Besøkt 7. august 2020.
- ^ Brzezinski, Zbigniew; Scowcroft, Brent (2008). America and The World: Conversations on the future of American Foreign Policy. Basic Books. ISBN 978-0-465-01501-6.
- ^ «8. mars 2003: Foreign Policy Adviser Warns of Negative Repercussions of Bush Administration ‘Unilateralism’». Arkivert fra originalen 26. august 2017. Besøkt 10. august 2020.
- ^ https://abcnews.go.com/Politics/brent-scowcroft-prominent-elder-statesman-died/story?id=72234074.
- ^ atlanticcouncil.org – lest 20. februar 2019
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Daalder, Ivo H. og I. M. Destler. In the Shadow of the Oval Office: Profiles of the National Security Advisers and the Presidents They Served—From JFK to George W. Bush. Simon & Schuster; 2009, ISBN 978-1-4165-5319-9.
- Sparrow, Bartholomew H. "Realism's Practitioner: Brent Scowcroft and the Making of the New World Order, 1989–1993". Diplomatic History 34.1 (2010): 141–175. .
- Sparrow, Bartholomew. The Strategist: Brent Scowcroft and the Call of National Security (2015).
Primærkilder
[rediger | rediger kilde]- Bush, George H.W., and Brent Scowcroft. A world transformed (Vintage, 2011). excerpt
- Deutch, John, Arnold Kanter, and Brent Scowcroft. "Saving NATO's foundation." Foreign Affairs (1999) 78#6: 54–67. online
- Perry, William James, Brent Scowcroft, and Charles D. Ferguson. US nuclear weapons policy (Council on Foreign Relations, 2009) online.
- Scowcroft, Brent. "Getting the Middle East Back on Our Side." New York Times (January 4, 2007) online.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Brent Scowcroft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Brent Scowcroft på Internet Movie Database