Claudia Goldin

Claudia Goldin
Født		14. mai 1946 (78 år) New York[1]
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, universitetslærer
Utdannet ved		University of Chicago (–1972) (akademisk grad: ph.d.) Cornell University
Doktorgrads- veileder		Robert Fogel[2] Alfred E. Kahn Gary Becker
Nasjonalitet		USA
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences Econometric Society (1991–) (Fellow of the Econometric Society)[3]
Utmerkelser		10 oppføringer Guggenheim-stipendiet (1987)[4] Carolyn Shaw Bell Award (2005)[5] IZA Prize in Labor Economics (2016)[6] Distinguished Fellow of the American Economic Association Fellow of the Econometric Society (1991)[3] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Erwin Plein Nemmers Prize in Economics (2020)[7] Clarivate Citation Laureates (2020) (arbeidsområde: samfunnsøkonomi)[8] Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (2023)[9][10] 100 Women (2023)[11]
Arbeidssted		Harvard University National Bureau of Economic Research[12]
Fagfelt		Samfunnsøkonomi,[13] økonomisk historie,[13] utdannelseshistorie,[13] arbeidsmarked[13]
Doktorgrads- studenter		6 oppføringer Robert Whaples (1990) Cecilia Rouse (1992) Leah Platt Boustan (2006) Crystal S. Yang[2] Daniel K. Fetter[2] Martin Jay Eisenberg[2]
Claudia Goldin på Commons

Nobels minnepris i økonomi 2023

Claudia Goldin (født 1946) er en amerikansk samfunnsøkonom. Hun er professor ved Harvard University. Hun ble i 2023 tildelt Nobels minnepris i økonomi for å ha «funnet nøkkelfaktorene bak kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet».^[14]

I 1990 ble hun den første kvinnen som noensinne hadde fått fast stilling ved økonomisk institutt ved Harvard. Forskningen hennes har blant annet dekket områder som ulikhet, kvinners arbeidstilbud og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Goldin var en av de tidligste forskerne som studerte og dokumenterte økningen i økonomisk ulikhet. Ved å kombinere metodene fra arbeidsøkonomi og økonomisk historie identifiserte Goldin økende utdanning som en viktig for fallet i ulikhet i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig mener hun større forskjeller i utdanning har skylden for at denne trenden har blitt reversert.^{[trenger referanse]}

Goldin har også studert kvinners endrete rolle i økonomien, og sett på hvordan trender som senere fødsel, økt utdanning og fremadskuende beslutningstaking har bidratt til at kvinner gikk inn i arbeidslivet utenfor hjemmet. Hun har tatt til orde for fleksibel arbeidstid som en måte å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn. Og hun påpekt at det er mulig at diskriminering på arbeidsplassen fører til at menn er redde for at yrkene de dominerer vil bli devaluert hvis kvinner kommer inn.