Christkind
Christkind eller Christkindl eller Christkondel (tysk: Kristusbarnet) er tradisjonelt den som deler ut julegavene i Østerrike, Tsjekkia, Kroatia, deler av Tyskland, Alsace i Frankrike, Italia, Liechtenstein, Portugal, Sveits, Slovakia, Ungarn, Frankrike, deler av spansktalende Latin-Amerika, samt deler av Brasil og i Acadia-regionen i Louisiana i USA. I Italia taler man om Gesù Bambino og i Portugal Menino Jesus (italiensk henholdsvis portugisisk for Jesusbarnet), og i Ungarn Jézuska (ungarsk for Lille Jesus), i Slovakia Ježiško (Lille Jesus) og i Tsjekkia Ježíšek (Lille Jesus).
Da Martin Luther gjennomførte den protestantiske reformasjonen forsøkte man å redusere helgeners og i denne sammenheng den hellige Nikolaus' betydning, og mange protestanter gikk da over fra Nikolaus til Christkind eller Christkindel som gaveutdeler, og datoen ble endret fra 6. desember til julaften.[1]
Christkind er velkjent blant tyske barn, men har ganske få likheter med Jesusbarnet i Betlehem.[2]
Christkind-tradisjonen ble også tatt i bruk av katolikker på 1800-tallet, og samtidig som Christkind ble erstattet av mer eller mindre sekulære versjoner av Sankt Nikolaus/julenissen hos protestantene, men slik at juleaften eller julenatt ble opprettholdt som gavedag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Forbes, Bruce David, Christmas: a candid history, University of California Press, 2007, ISBN 0-520-25104-0, s. 68-79.
- ^ Clement A.Miles Christmas customs and traditions, their history and significance s.230. Courier Dover Publications, 1976
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Christkind – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Wiktionary: Christkind – ordbokoppføring |
- Landesarchiv Baden-Württemberg: An das liebe Christkind im Himmelreich. Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine. Weihnachtswünsche adeliger Kinder vor hundert Jahren.
- Welt der Naturwissenschaften: Martin Luthers Christkind
- Christoph Landolt: Nikolaus, Christkind, Weihnachtskind, Neujahrkind, Mutti, Pelzer & Santa Claus, in: «Wortgeschichten», hrsg. von der Redaktion des Schweizerischen Idiotikons.