Hopp til innhold

Christine Teusch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christine Teusch
Født11. okt. 1888[1][2]Rediger på Wikidata
Ehrenfeld
Død24. okt. 1968[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
Ehrenfeld
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Nordrhein-Westfalens landdag (Nordrhein-Westfalens 1. landtag, Nordrhein-Westfalens 2. landtag, Nordrhein-Westfalens 3. landtag, 4th legislative term of the Landtag of North Rhine-Westphalia, 5th legislative term of the Landtag of North Rhine-Westphalia)
  • medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • Sekretær i Nordrhein-Westfalens landdag (1947–1950) Rediger på Wikidata
PartiChristlich Demokratische Union
Deutsche Zentrumspartei
NasjonalitetTyskland
GravlagtMelaten-Friedhof
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956)

Christine Teusch (1888-1968) var en tysk lærer og politiker (Zentrum og CDU). Hun var fra 1947 til 1954 kultusminister Nordrhein-Westfalen.

Hun ble født inn i en veletablert og velstående kjøpmannsfamilie i Köln. Etter tvillingsøstrene kom deres bror Josef til verden i 1893. Familien levde strengt katolsk, og var opptatt av den nylig avsluttede kulturkampf som Bismarck førte mot den katolske kirke. Hennes far eide en bandasjefabrikk i arbeiderkvarteret Köln-Ehrenfeld, men omkom under en brannulykke i Paris i 1902. Christine bodde med bare korte avbrekk, sammen med sin tvillingsøster Käthe, i Schirmerstrasse 29 i Köln-Ehrenfeldt, helt til sin død. Hun ble ugift og barnløs.[3]

Begge søstrene utdannet seg til lærere, og var dessuten blant de første kvinner i landet som kvalifiserte seg til å ta rektorstilling. Søsteren Käthe fortsatte som lærer helt til hun ble pensjonert.[4]

Den katolske kvinnebevegelsen

[rediger | rediger kilde]

Cathrine Teusch hadde tett forbindelse med den katolske kvinnebevegelsen, og ble i 1915 leder av den katolske kvinnelige lærerforening i Köln. Fra 1923 til 1965 var hun leder av det tyske nasjonalforbund for katolske foreninger til beskyttelse av unge piker (Deutsche Nationalverbands der Katholische Mädchenschutzvereine) og bidro i den forbindelse til å profesjonalisere den katolske sosialhjelpen.[3]

Teusch arbeidet som lærer inntil 1917, da hun ble ansatt i en underavdeling av det VII armekorps i Essen. Der fikk hun ansvaret for å kontrollere arbeidet i Krupp-fabrikkene, og for å bedre kvinnenes arbeidsplasser i rustningsindustrien generelt.[3][5]

Politiker under Weimarrepublikken

[rediger | rediger kilde]

I 1918 ble hun medlem av det konservative partiet Zentrum. Hun var medlem av Nasjonalforsamlingen i Weimar i 1919, ble innvalgt til Riksdagen, og satt der som medlem til 1933. I Riksdagen var hun medlem av sosialkomiteen og ble dessuten sekretær i Riksdagens presidentskap. Hun ble regnet å tilhøre venstresiden i Zentrum, der hennes nærmeste allierte var Joseph Wirth (1879–1956) og Wilhelm Marx (1863–1946).[4]

Under nasjonalsosialismen

[rediger | rediger kilde]

I 1933 ble Teusch igjen lærer, men gikk i 1936 frivillig i førtidspensjon. Hennes engasjement i det katolske foreningsliv førte til at hun gjentatte ganger ble avhørt av Gestapo. Mot krigens slutt ble hun satt i «beskyttende internering» («Schutzhaft») i Neheim-Hüsten.[4]

Etter andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble hun straks med i arbeidet for å gjenreise det tyske samfunnet og demokratiet. Ubelastede og erfarne politikere var mangelvare, og «Weimar-kvinnene», kvinner som hadde vært aktive politikere under Weimarrepublikken, var særlig populære hos okkupasjonsmaktene.[3]

Tilbake i Köln deltok hun i etableringen av CDU, og gikk inn ledelsen på stadig høyere nivå. Hun var fra 1945 til 1947 medlem av Köln Stadtverordnetenversammlung (bystyret) og dessuten medlem av den første landdagen i Nordrhein-Westfalen. I landdagen var hun fra 1946 leder av kulturkomiteen. Med støtte fra ministerpresident Karl Arnold ble hun i 1947 valgt til kultusminister i Nordrhein-Westfalen, som den første kvinnelige minister i en «flatestat» (tysk: «Flachenland», det vil si delstat som ikke er bystat) i Forbundsrepublikken Tyskland, og sto i stillingen til 1954. Hun deltok under Haag-kongressen i 1948.[4][6][3]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Hun er av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichtes vurdert som en av viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id teusch-christine[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 26866, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Zehender, Kathrin (27. oktober 2015). «Christine Teusch». Geschichte der CDU (på engelsk). CDU. Besøkt 13. oktober 2023. 
  4. ^ a b c d Zehender, Kathrine. «Teusch, Christine - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 13. oktober 2023. 
  5. ^ «Verhandlungen des Deutschen Reichstags». www.reichstag-abgeordnetendatenbank.de. Besøkt 13. oktober 2023. 
  6. ^ «Christine Teusch und Joseph Wirth». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 13. oktober 2023. 
  7. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.