Christian Rakovskij
| Christian Rakovskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. aug. 1873 Kotel | ||
| Død | 11. sep. 1941[1][2][3] (68 år) Orjol | ||
| Beskjeftigelse | Militærlege, politiker, diplomat, journalist, skribent, lege, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Partidul Social Democrat Român Sovjetunionens kommunistiske parti (1918–1941) | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Romania Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Sovjetunionen Det osmanske rike | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet | ||
| Utmerkelser | Røde fane-ordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Christian Georgijevitj Rakovskij (russisk: Христиан Георгиевич Раковский; bulgarsk: Кръстьо Раковски, Krastjo Rakovski, rumensk: Cristian Racovschi; født 13. august 1873 i Kotel i Bulgaria, henrettet 11. september 1941 i Orjol oblast i Sovjetunionen) var en bulgarsk-sovjetisk kommunist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Rakovskij vokste opp flerspråklig i en velstående familie i Kotel i Øst-Rumelia. I ung alder ble han som revolusjonær utvist fra gymnaset i Grabovo og nektet adgang til offentlige utdannelsesinstitusjoner.[trenger referanse] Han var da 15 år gammel.
Han dro så til Sveits, Tyskland og Russland og slo seg i 1907 ned i Romania, hvorfra han imidlertid ble utvist flere ganger. Han hadde effektivt bistått ved organiseringen av det sosialdemokratiske parti i Romania og representerte dette i Den andre internasjonale.[trenger referanse]
Kommunistisk politiker
[rediger | rediger kilde]Under første verdenskrig undertegnet Rakovskij 1915 i Zimmerwaldmanifestet, ble arrestert i 1916 i Romania og satt i fangenskap i Iași til mai 1917, da han ble befridd av russiske soldater. Han begav seg deretter til Russland, og sluttet seg der til kommunistene. Han skal en kort tid ha vært i Sverige og kom tilbake til Russland etter oktoberrevolusjonen i 1917.
I januar 1918 ble han sendt av sovjetregjeringen til Odessa som kommissær for rumenske anliggender, ble benyttet til forhandlinger med den ukrainske regjering i Kiev og var fra oktober 1918 til januar 1919 med i sovjetlegasjonen i Berlin. Han ble deretter ordførende i folkekommissærenes råd i Ukraina og var ett av Russlands ombud ved Genovakonferansen i 1922.
Diplomat
[rediger | rediger kilde]Han var sovjetrepresentant i Storbritannia 1923–25 og i Frankrike 1925–27. Fra sistnevnte land ble han utvist på grunn av sin aktive virksomhet i Den tredje internasjonale.[trenger referanse]
Rakovskij tilhørte opposisjonen mot Josef Stalin og ble i 1927 ekskludert fra Sovjetunionens kommunistiske parti og forvist til Astrakhan. Han var i indre eksil i seks år. Han var en av de siste ledende trotskister som brøt med denne retning og vendte tilbake til Stalin.[trenger referanse] Han fikk lov til å reise tilbake til Moskva.
Han ble i høsten 1934 sovjetisk ambassadør i Japan og gjenopptatt i partiet i 1935.[trenger referanse]
Den 21. august 1936 ba han om unnskyldning for sine politiske feil i et brev til Pravda.[trenger referanse] Under tittelen Det skal ikke gis nåde beskyldte han Trotskij og hans støttespillere for å være agenter for Gestapo.[trenger referanse]
Han ble igjen arrestert i 1938 og ble dømt under Moskvaprosessene samme år til 20 års straffarbeid.
Han ble henrettet av NKVD den 11. september 1941.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 042946, oppført som Christo Georgiev Rakovski[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Christian Rakovsky, SNAC Ark-ID w6dr53zt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13736937p, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Rakovskij, Christo i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925)
- https://archive.today/20130804110142/http://svenskuppslagsbok.se/scans/band_23/0823_0824-0012.jpg
