Hopp til innhold

Christian IX av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Christian 9. av Danmark»)
Christian IX av Danmark
Konge av Danmark
Født8. april 1818
Gottorp slott, hertugdømmet Slesvig
Død29. januar 1906 (87 år)
Amalienborg slott i København
BeskjeftigelseMonark, offiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Danmarks monark (1863–1906)
  • hertug av Slesvig (1863–1864)
  • hertug av Holsten (1863–1864)
  • hertug av Lauenburg (1863–1864) Rediger på Wikidata
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Hærens Officersskole
EktefelleLouise av Hessen-Kassel
FarVilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg
MorLuise Caroline av Hessen-Kassel
Søsken
BarnFrederik VIII
Alexandra av Storbritannia
Vilhelm (Georg I av Hellas)
Dagmar (keiserinne Maria Feodorovna av Russland)
Prinsesse Thyra
Valdemar av Danmark
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtRoskilde domkirke (Roskilde, Danmark)
Utmerkelser
17 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Den sorte ørns orden
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1863)[1]
Andreasordenen
Det kongelige Victoriakjedet (1904)
Elefantordenen (1843)
Dannebrogordenen
Den Norske Løve
Annunziataordenen
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Hosebåndsordenen
Serafimerordenen (1848)
Den wendiske krones husorden
Frelserens orden
Sankt Stefans orden
Storkors av Den nederlandske løves orden (1866)[2]
Regjeringstid18631906
ValgspråkMed Gud for ære og ret
Signatur
Christian IX av Danmarks signatur
Våpenskjold
Christian IX av Danmarks våpenskjold

Christian IX (født 8. april 1818Gottorp slott i hertugdømmet Slesvig, død 29. januar 1906Amalienborg slott i København) var Danmarks konge 18631906. Han ble kalt «Europas svigerfar» fordi hele fire av hans sønner og døtre ble giftet inn i framtredende europeiske konge- og fyrstehus.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Prins Christians fødested Gottorp slott, fotografert i 2007.

Prins Christian ble født 8. april 1818 på besteforeldrenes residens Gottorp slott nær byen Schleswig i hertugdømmet Schleswig.[3] Han ble født prins av Schleswig-Holstein-Sønderborg-Beck og var den fjerde sønnen av hertug Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck og prinsesse Luise Caroline av Hessen-Kassel.[4] Han ble oppkalt etter sin mors fetter, prins Christian Frederik av Danmark, som hadde vært konge i Norge i 1814, ble konge av Danmark som Christian VIII i 1839, og som også var hans fadder.[5]

Prins Christians far var overhode for slekten Schleswig-Holstein-Sønderborg-Beck, en fjern og ubetydelig sidelinje til det dansk-norske kongehuset, Huset Oldenburg. Familien stammet fra kong Christian III av Danmark og Norges yngre sønn, hertug Hans den yngre av Sønderborg, hvis barnebarn August Philip, etter at han anskaffet seg eiendommen Haus Beck i Westfalen i 1646, tok tittelen Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck.[6]

Etter farens tidlige død flyttet Christian til København. Det danske kongeparet Frederik VI og Marie Sofie Frederikke hadde ingen sønner som levde til voksen alder og tok seg derfor av ham. Dronningen var hans tante og kongen tilhørte samme slekt som ham, selv om slektskapet gikk langt tilbake. Christians eldste bror, hertug Carl av Glücksborg, ble i 1838 gift med kongeparets yngste datter, prinsesse Vilhelmine.

Tronfølger

[rediger | rediger kilde]
Christian IX med familie malt av Laurits Tuxen

I 1851 anbefalte den russiske keiseren at prins Christian rykket opp i den danske arvefølgen. Året etter fikk dette forslaget støtte av stormaktene, og i 1853 godkjente den danske riksdagen en ny lov som gjorde Christian til tronfølger i Danmark. En ny tronfølgelov var nødvendig siden hverken Frederik VII eller arveprins Ferdinand hadde noen sønner.

Egentlig var det prins Christians kone Louise av Hessen-Kassel som var en av de nærmeste arvingene til den danske kronen. Arvingene fra huset Hessen var nærmere i rekken, men gav avkall på arveretten til fordel for Louise og hennes mann. Christian og Louise giftet seg i 1842. Hun var Christian VIIIs niese og Frederik VIIs kusine, men nå kunne hennes mann nyte godt av denne arveretten.

Christian ble konge av Danmark den 15. november 1863, ved Frederik VIIs død.[7] Han tok valgspråket Med Gud for ære og ret.

Som tronfølger hadde Christian lenge hatt liten innflytelse på grunn av grevinne Danners mistro og Christians anslutning til helstatens politiske system (det vil si at Danmark, Slesvig og Holstein skulle være likeberettigede deler innen en «helstat»). Først Carl Georg Andræ, som han alltid hadde kjent seg nært knyttet til, gav ham i 1856 sete i statsrådet. I november 1863 nektet imidlertid Andræ (likesom senere i 1870) å danne regjering, og Carl Christian Hall drev med en bred folkeopinion bak seg Christian til å mot sin vilje den 18. november 1863 stadfeste den såkalte novemberforfatningen, som innebar at Slesvig ble innlemmet i Danmark mens derimot Holstein ble utskilt. Dette utløste raseri i de tyske statene og førte i 1864 til den dansk-tyske krig.[7]

Under krigen oppviste Christian et stort personlig mot, men hans ønske om en løsning ved personalunion med Schleswig-Holstein øket den uvillige stemningen mot ham. I 1870 innla han personlige fortjenester ved Danmarks fastholdelse av nøytraliteten under den fransk-tyske krig. Under forfatningsstriden stod Christian helt klart på Jacob Brønnum Scavenius Estrup og landtingshøyres side, og de lange politiske konfliktene omkring spørsmålet tæret hardt på ham. I 1901 aksepterte han til slutt folketingsparlamentarismen ved å godkjenne den liberale regjeringen under Johan Henrik Deuntzer.[7][8]

Etterkommere

[rediger | rediger kilde]
For alle hans etterkommere, se denne lista

Stamtavle

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Actorenregister, Actorenregister ID 172a81f2-d2d8-11e8-828a-00505693001d[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Thorsøe 1889, s. 523.
  4. ^ Burke's Royal Families of the World (på engelsk). 1: Europe & Latin America. London: Burke's Peerage Ltd. 1977. s. 280. ISBN 0-85011-023-8. 
  5. ^ Bramsen 1992, s. 103.
  6. ^ Bramsen 1992.
  7. ^ a b c Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 50. 
  8. ^ Scocozza 1997, s. 185-188.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Danmarks konge
18631906
Etterfølger