Cassiodorus

Flavius Magnus Aurelius Cassiodorus Senator (født 490, død ca. 585) var en latinsk skribent og historiker fra senantikken. Senator var en del av hans navn, og ikke hans embete.

Han ble født i Scylletium, Bruttium i det østgotiske riket i det nåværende Italia i 480.^[1] Han var romer av fødsel, ikke goter, og han bekledde flere stillinger som romersk embedsmann, han var kvestor fra 507 til 511 og ble romersk konsul i 514. Han nøt stor anseelse under østgoterkongen Teoderik den store, og ved kongens død i 526 var han magister officiorum, en slags «innenriksminister». Senere trakk han seg tilbake og grunnla klosteret Vivarium. Her begynte han å skrive. Av de temaene han skrev om kan nevnes historie, teologi og musikk.

Han skrev et 12-binds verk om goterne som nå er gått tapt, men som var den viktigste kilden til Jordanes' verk De origine actibusque Getarum (Om goternes opprinnelse og gjerninger), vanligvis omtalt som Getica om goternes historie.

Han skrev også Institutiones litterarum, en slags encyclopedi.

Cassiodorus brukte romernes lange tradisjoner for historieskriving til å fremstille goternes historie - goterne selv hadde liten tradisjon i så måte. Han prøvde med dette å gi goterne «en historie som i alder og heroisme kan hamle op med romernes og grækernes».^[2] Han har imidlertid blitt beskyldt for å blande sammen historiske fakta, og å plassere inn greske og orientalske sagn med amasoner og perserkonger, og dette har preget den senere historieskrivingen. Blant de mange myter som er skapt av Cassiodorus er teorien om at goterne opprinnelig utvandret fra Sverige, noe som er sterkt bestridt blant moderne historikere.

• Jordanes (551). Gotesoga, ovs. og med innl. av Sigmund Skard (på Nynorsk). Oslo: Det norske Samlaget, 1932.