Carlo Conti (kardinal)
| Carlo Conti | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. aug. 1556 Roma | ||
| Død | 3. des. 1615[1] (59 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1585–) | ||
| Embete |
| ||
Carlo Conti (født 28. august 1556 i Roma; død 3. desember 1615 samme sted) var biskop av Ancona og Numana og fra 1604 kardinal.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Carlo Conti stammet fra den betydelige romerske adelslekten Conti; hans foreldre var Torquato I Conti, hertug av Poli, og Violante Farnese fra Huset Farnese og Latera. Blant hans nevøer var feltherrene Torquato II Conti og Innocentio Conti, og kardinalen Giannicolò Conti. Sin utdannelse fikk Carlo i Roma ved Collegio Germanico, ved Universitetet i Perugia studerte han rettsvitenskaper, der promoverte han til doctor iuris utriusque.
Carlo Conti ble med pavelig dispens fra minstealderen utnevnt den 1. juli 1585 til biskop av Ancona og Numana., og ble bispeviet 21. juli samme år av kardinal Giovanni Battista Castagna, den senere pave Urban VII; medkonsekratorer var Filippo Sega, biskop av Piacenza, og Vincenzo Casali, biskop av Massa Marittima.
Utnevnelse av kardinal fulgte den 9. juni 1604; og den 1. juni 1605 ble han kardinalprest av San Crisogono. Den 17. august 1605 ble han dessuten kardinalprest av San Clemente, den 7. januar 1613 kardinalprest av Santa Prisca.
Kardinal Carlo Conti deltok på både konklavet i mars 1605 og på konklavet i mai 1605.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Girolamo Verallo (1497-1555)
- Pave Urban VII (1521-1590) *bispeviet 1553
- Kardinal Carlo Conti (1556-1615) *1585[2]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Giuseppe Cappelletti: Le Chiese d'Italia dalla loro origine sino ai nostri giorni. Venedig 1848, Band VII, s. 123.
- Niccolò Del Re: Il cardinale Carlo Conti e il primo conclave del 1605, in Strenna dei Romanisti, Editrice Roma Amor, Roma, 1997, pp. 117–132.
- Alessandro Giostra: «Accomodar i pronunciati delle Sacre Lettere»: l'interpretazione di Ecclesiaste 1,4-5 tra i primi sostenitori della Teoria Copernicana, Studia Patavina, Anno LIII - 2006, Vol. 2, pp. 391–424.
- G. Cascioli: Memorie storiche di Poli, Roma 1896, pp. 169 – 172.