Carel Weeber

Carel Weeber
Født		3. des. 1937[1] (87 år) Nijmegen[2]
Beskjeftigelse		Arkitekt, universitetslærer, designer
Nasjonalitet		Kongeriket Nederlandene[2]
Utmerkelser		Rotterdam-Maaskantprijs (2006) Sikkens-prisen (1983)[3]
Carel Weeber på Commons

Carel José Maria Weeber (født 3. desember 1937 i Nijmegen) er en nederlandsk arkitekt.

Weeber studerte arkitektur ved Det tekniske universitetet i Delft i årene fra 1955 til 1964.^[4] Han var tilknyttet samme universitet som professor fra 1969 til 1975 og som dekan fra 1976 til 1977. Fra 1977 til 1987 arbeidet han i Rotterdam i arkitektfirmaet HWST Architecten, sammen med Jan Hoogstad, Wim Schulze og A.S. Van Tilburg. De neste ti årene, fra 1988 til 1998, virket han i Architekten Cie.

Sammen med J.B. Bakema tegnet Weeber Nederlands paviljong til verdensutstillingen i Osaka i 1970. Han er kjent for prosjekter i nyrasjonalistisk stil, blant annet store boligblokker som De Peperklip i Rotterdam (1979–1982), Blok 1 i Venserpolder i Amsterdam) (1980–1982) og sosialboligblokken Zwarte Madonna i Haag (1982–1985, revet 2007).^[4] I 2005 flyttet han til Curaçao. Der tegnet han og fikk reist et bolighus til seg selv.^[5]

Weeber ble tildelt den nederlandske Prix de Rome (1966) og Sikkensprijs (1983) og har mottatt både den nederlandske betongprisen og stålprisen.^[4] I 2006 fikk han Rotterdam-Maaskant-prisen.^[6] Han er ridder av Den nederlandske løves orden.^[4]

• 
  De Zwarte Madonna i Haag
• 
  De Peperklip i Rotterdam
• 
  Fengselet De Schie i Rotterdam
• 
  Stasjonen i Spijkenisse
• 
  Queens Towers i Amsterdam