Bunsen-celle

Bunsen-cellen er en sink-karbon-primærcelle (i det følgende kalt "batteri") sammensatt av en sinkanode i fortynnet svovelsyre skilt av en porøs membran fra en karbonkatode i salpetersyre eller kromsyre.

Bunsen-cellen er omtrent 1,9 volt og oppstår fra følgende reaksjon:^[1]

Zn + H₂SO₄ + 2 HNO₃ ZnSO₄ + 2 H₂O + 2 NO₂(g)

Ifølge reaksjonen ovenfor, når 1 mol hver av sink og svovelsyre reagerer med 2 mol salpetersyre, er de resulterende produktene som dannes, 1 mol av sinksulfat og 2 mol hver av vann og nitrogendioksid (gassform, i form av bobler).

Cellen er oppkalt etter oppfinneren, den tyske kjemikeren Robert Wilhelm Bunsen, som forbedret Grove-cellen ved å erstatte Groves dyre platinakatode med karbon i form av pulverisert kull og koks. I likhet med Groves batteri sendte Bunsens ut skadelige røyk av nitrogendioksid.

Bunsen brukte denne cellen til å ekstrahere metaller. Henri Moissan brukte en stabel med 90 celler for elektrolyse av hydrogenfluorid for å få fluor for første gang.

• Ayrton, W.E. (1911). Practical Electricity. London: Cassell and Company. s. 183–185. 
• Peschel, Karl Friedrich (1846). Elements of Physics. Longman, Brown, Green, and Longmans. s. 82. «bunsen cell.» 
• R. Bunsen (1841). «Ueber eine neue Construction der galvanischen Säule». Annalen der Chemie und Pharmacie. 38 (3): 311–313. doi:10.1002/jlac.18410380306. 
• R. Bunsen (1841). «Ueber die Anwendung der Kohle zu Volta'schen Batterien». Annalen der Physik und Chemie. 130 (11): 417–430. Bibcode:1841AnP...130..417B. doi:10.1002/andp.18411301109.