Brukerdiskusjon:80.213.162.175

Hei og velkommen! Takk for dine bidrag. Jeg foreslår at du registrerer deg og tar en titt på stilmanualen vår for å se hvordan artikler bør settes opp og hvordan du enkelt kan formatere tekst! Du finner en grei innføring til hvordan Wikipedia fungerer her!

Ser at du har lagt til en del ord og vendinger for Haugesund. Form og innhold passer dårlig inn i kommuneartikkelen. Ser dog ikke bort fra at materialet kan brukes i en annen sammenheng, materialet behøver dog bearbeiding. Har derfor flyttet dette kapittelet til din brukerside (IP-adressen, ettersom du ikke er pålogget). --Lipothymia 20. mar 2007 kl. 00:18 (CET)

Haugesund er en bokmålskommune, men dialekten er langt fra bokmål. Dialekten hører klart hjemme blant rogalandsdialekter, og når det gjelder større byer, minner den mest om stavanger-dialekten, dersom man ser bort fra tonefall og stavangerdialektens 'bløde' konsonanter.

Som i mange andre byer eksisterer også en riksmålssosiolekt(bymål) i Haugesund. Denne er på vikende front blant de yngre, men forekommer fortsatt. (Dog hovedsakelig hos den eldre garde, fra den tid klasseskillet var større)

For folk som kommer fra andre landsdeler kan dialekten være vanskelig å forstå. Derfor vil kanskje nedenstående dialektprøver være oppklarende:

Dialekt: Ette me hadde gått gjennom Haraldsgatå, gjekk me på ein dyr resturang og fekk oss noe mat. Det ékje no problem når du har pengårr. Me syns Haugesund e ein flotte by, og det håpe me dåkke og gjørr.

Bokmål: Etter at vi hadde gått gjennom Haraldsgata, gikk vi på en dyr restaurant og fikk oss noe mat. Det er ikke noe problem når man har penger. Vi synes Haugesund er en flott by, og det håper vi dere gjør også.

Noe særegent vi finner i haugesundsdialekten er bruk av adjektiv i flertallsform både i entall og flertall for han- og hunkjønn. Dette finnes også andre steder i Rogaland.

Eks. Fin'e > fine (fin > fine) go'e > gode (god > gode) søt'e > søte (søt > søte) sjuk'e > sjuke (syk > syke)

Verdt å merke seg er også å-endelsen i hunkjønnsord, entall. F.eks bokå, damå, ferjå, huå (lua), jentå osv.

Noen enkeltord og uttrykk:

• Bellman - "å være full i bellmann" - være full i faenskap
• Bessedé = eg. best som det er/best så de e, plutselig. Bessedé så ramla han rett på sjøen.
• Blekka té = smelle til noen. Han irriterte meg, så eg blekk'te te 'an midt i trynet.
• Bortforbi = bortenfor
• Dått fra Dale = gal person/idiot/sau/tomsing/mehe etc. Dale var et psykiatrisk sykehus utenfor Sandnes.
• Ei badla = pakke med rulletobakk
• Ei føysa = ei huske, disse (lekeredskap)
• Ei komla = raspeball
• Ei pylsa me rubbel å rakje = Pølse med tilbehør
• Elle = eller
• Edleve = elleve
• Fela = å være (mørke)redd
• Flónnså = influensa
• Fy fákårrten = gangbar utgave av "Fy f***"
• Følla = leke med ("følle du? / ska me følla?")
• Gå "Stripå" = rusle gjennom Haraldsgata (byens gågate og hovedgate)
• Gå i baddel = gå i surr. Eg prøvte å sortera ledningane, men det gjekk heilt i baddel for meg.
• Gålle, mann = så stiligt da
• Ha seg ei fudla = ta seg en skikkelig fest
• Hím(a) = hjem(me. Himanté betyr hjemmefra. I Syden traff me nåken folk himanté.
• Jaffal = i alle fall. Eg ska' jaffal se den nya James-Bond-filmen!
• Jysla = veldig
• Ka då da?/Ka så?/Så'o (engelsk = so what?)? = og hva så?
• Ka/kass/kallags = hva slags/hvilken
• Kaéu? = hva er klokka, sammendragning av ka e hu/hva er hun (klokka)
• Killa = drepe, knuse (av engelsk to kill)
• Kill Håvard = Typisk Haugesundslek som startet med tre gutter: to tok et lasso og prøvde å fange Håvard i et mørkt rom uten vinduer. Leken har utviklet seg til mange forskjellige typer som alt fra å rope KILL HÅVARD! til å få personen til å blø.
• Kim/kinn = hvem
• Koffårr = hvorfor
• Kor(r) = hvor
• Kor ti'/ka ti' = når (tid)
• Koss/kossen = hvordan. Koss har du det?
• Kredlå (få kredlå) = Kjenne at det klør. Eg får heilt kredlå nå di senne him lusalapper fra skolen.
• Kådn = Korn
• Lillebo = tilbakestående (skjellsord, avledet av navn på tidligere skole for personer med Downs syndrom). Ble også omskrevet som lallebo eller lallas
• Løye = todelt, kan bety både morsomt og rart, alt etter sammenhengen det blir sagt i (eks: "D' è løye(rart) med d", eller: "Eg syns Valen-tv e løye(morsomt)")
• Minste for = enkelt, ikke noe problem. Det e minste for når du har møkje pengårr.
• Móppa = moped. Ordet klikta er også brukt.
• Møkje = mye
• Månge(n) = mange
• Nikka = Nedsettende om eldre dame. Bestemorå hennas (hennes) e ei gammale nikka på femogåtti år.

Ó i hellane, mann = gangbar utgave av "Å i helv***"

• Pitla = pille, plukke
• Rolpa/rolp/rolpen = Å tulle/surre, tull/rør, tullete/gæ'ern
• Pota = potet
• Rongå (på rongå) = På vrangen. Du har gensien (genseren) på rongå!
• Róttlen/róttlete = senil, en som roter/rører mye
• Sau = tosk, tullebukk
• Snofla = snuble
• Snålt/snåle = merkelig eller morsomt/tøft. Alternativt søt/nusselig ("For ein snåle onge"). Altså en helt annen betydning enn ellers i landet.
• Snøsokk = tosk/tulling
• Sórrpa = søle, sørpe
• Sóttla = søle med (vann og annet flytende). Ikkje sitt dér å sottla me' suppå di. Spis 'an opp!!
• Styssta = største
• Tébakårrs = tilbake
• Tri = Tre (tallet 3)
• Tråsskådd'l = Dørterskel (se også Karmøy)
• Tullepip = tosk/tulling. Pip kan byttes ut med andre ord for det mannlige lem.
• Tyst'e = Tørst
• Tåssjen = toskete/dum/tåplig
• Utforbi = utenfor. Eg traff ei flott'e dama utforbi kekab-sjappå.
• Vetta høen eg = søren om jeg vet
• Vadlasletta = "slapsete vær" (blanding av snø og regn)
• Å, gåan = gå mann, har du sett, jøssenavn, jøsses

De siste årene har imidlertid haugesundsdialekten blitt mer avslepet, kanskje spesielt gjennom påvirkning fra bokmål og nynorsk via media. Mange av de ovenstående uttrykk brukes således i dag lite av den yngre befolkningen. Under følger en liste over utrykkene nærmere hvordan den yngregenerasjon bruker dem:

• Blekka té = smelle til noen. Han irriterte meg, så eg blekk'te te 'an midt i trynet.
• Bortfor = bortenfor
• Ei badla = pakke med rulletobakk
• Ei føysa = ei huske, disse (lekeredskap)
• Ei komla = raspeball
• Ei pølsa = En pølse
• Elle = eller
• Ellve = elleve
• Mørkeredd = å være (mørke)redd
• Flunnsa = influensa
• fakårrten = gangbar utgave av "Fy f***"
• Følla = leke med ("følle du? / ska me følla?")
• Gå "Stripå" = rusle gjennom Haraldsgata (byens gågate og hovedgate)
• Gå i surr = gå i surr. Eg prøvte å sortera ledningane, men det gjekk heilt i baddel for meg.
• Gålle, mann = så stiligt da
• På fudlå = ta seg en skikkelig fest
• Hím(a/hjemma) = hjem(me. Himafra betyr hjemmefra. I Syden traff me nåken folk himafra.
• Jaffal/vartfall = i alle fall. Eg ska' jaffal se den nya James-Bond-filmen!
• Ka då da?/Ka så?/Så'o (engelsk = so what?)? = og hva så?
• Ka/kass = hva slags/hvilken
• Ka e klokkå? = hva er klokka, sammendragning av ka e hu/hva er hun (klokka)
• Killa = drepe, knuse (av engelsk to kill)
• Kill Håvard = Typisk Haugesundslek som startet med tre gutter: to tok et lasso og prøvde å fange Håvard i et mørkt rom uten vinduer. Leken har utviklet seg til mange forskjellige typer som alt fra å rope KILL HÅVARD! til å få personen til å blø.
• Kim/kem = hvem
• Koffår = hvorfor
• Kor = hvor
• Ka ti = når (tid)
• Koss/kossen = hvordan. Koss har du det?
• Korn = Korn
• Lillebo = tilbakestående (skjellsord, avledet av navn på tidligere skole for personer med Downs syndrom). Ble også omskrevet som lallebo eller lallas
• Løye = todelt, kan bety både morsomt og rart, alt etter sammenhengen det blir sagt i (eks: "D' è løye(rart) med d", eller: "Eg syns Valen-tv e løye(morsomt)")
• Móppa = moped.
• Mye/Møkje = mye
• Månge(n) = mange
• Nikka = Nedsettende om eldre dame. Bestemorå hennas (hennes) e ei gammale nikka på femogåtti år.
• Ó i hellane, mann = gangbar utgave av "Å i helv***"
• Pitle = pille, plukke - Pitle seg i nasen
• Tulla/kødda = Å tulle/surre, tull/rør, tullete/gæ'ern
• Potet = potet
• Rongå (på rongå) = På vrangen. Du har gensien (genseren) på rongå!
• Rotete = senil, en som roter/rører mye
• Sau/kødd = tosk, tullebukk
• Snubla = snuble
• Snålt/Merkelig = merkelig eller morsomt/tøft. Alternativt søt/nusselig ("For ein snåle onge"). Altså en helt annen betydning enn ellers i landet.
• Tulling = tosk/tulling
• Sórrpa = søle, sørpe
• Suttla = søle med (vann og annet flytende). Ikkje sitt dér å sottla me' suppå di. Spis 'an opp!!
• Størtsa = største
• Tébake = tilbake
• Tri = Tre (tallet 3)
• Tørst/tust/tyst/ = Tørst
• Tåssjen = toskete/dum/tåplig
• Utforb = utenfor. Eg traff ei flott'e dama utforbi kekab-sjappå.
• Vetta pokkår eg = søren om jeg vet
• Vadlasletta = "slapsete vær" (blanding av snø og regn)
• Å, gåan = gå mann, har du sett, jøssenavn, jøsses