Bruker:Jærv/Comtesse de Paris
Grevinnen av Paris, er navnet på et pæreslag. Comtesse de Paris"|Comtesse de Paris-VF10277.JPG|Comtesse de Paris.}}
Jærv/Comtesse de Paris | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Pyrus communis L. | |||
Populærnavn | |||
pære, pæretre | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Blomsterplanter | ||
Orden | Rosales | ||
Familie | Rosefamilien | ||
Slekt | Pyrus | ||
Økologi | |||
Habitat: | kulturplante | ||
Utbredelse: | først dyrket i Europa og Vest-Asia, nå alle tempererte strøk |
Pæren "Comtesse de Paris" er et gammelt pæreslag, avletfram i 1882 av H. Fourcine, fra Dreux[1].
Treet gir en utmerket taffelpære[1].
Beskrivelse av frukten
[rediger | rediger kilde]Frukten er stor, skinnet tykt og grovt, fargen varierer fra grønn til gul spekket av rustflekker. Kjøttet er hvitt, lys gul og finkornet. Den er svært saftig, søt og velduftende[1].
Høsting
[rediger | rediger kilde]Frukten modnes som oftest på høsten og, i stor grad, fra oktober.
Innhøstingen skjer i slutten av oktober til desember, avhengig av regionen. Under optimale forhold vil pærene holde seg til januar.
Kulturtivering
[rediger | rediger kilde]Pæretreet foretrekker en leire- og kiselholdig jordsmonn. Det kan dyrkes i middels ??. Det kan formklippes i en kopp, ledningen eller palmette. Selv fruktbare, det pollinisera av lignende varianter for frukthage. Imidlertid, tilstedeværelsen av andre varianter som forbedrer produktiviteten. Pæretreet 'Grevinnen av Paris" kan krysspollineres, med hjelp av bier, av følgende sorter: 'Bonne Louise d'avranches', 'Clapp"s Favoritt', 'Williams'. For et godt resultat, må trærne ikke stå mindre enn 100 m fra hverandre[1].
Dette er et veldig interessant i en økologisk hage, ettersom at det er meget motstandsdyktig mot sykdom[1].
Bruk
[rediger | rediger kilde]Veldig bra pære å spise fra treet. Kulinarisk passer den godt til and og vilt.
Se også
[rediger | rediger kilde]Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- De Liron d'Airoles[2], Les poiriers les plus précieux.
- Alexandre Bivort, Annales de pomologie belge, 1859.
- André Leroy, Dictionnaire de pomologie, Poires, tome 1.
- Alphonse Mas, Poires d'Automne, 1867.
- Barthélemy Charles Joseph Dumortier, Pomone Tournaisienne : Société Royale D'Horticulture et d'Agriculture de Tournay, 1869 https://books.google.be/books?id=H01AAAAAcAAJ&printsec=frontcover
- Société pomologique de France, Le verger français, catalogue descriptif des fruits adoptés par le congrès pomologique, tome 1[3], impr.B.Arnaud, Lyon-Paris, 1947, 576 pp., avec schémas et photos en N&B, tome 2[4], Extraits inédits[5].
- Le Poirier, de Masseron et Trillot au CTIFL (1993) - 224 pages.
- Les Bonnes poires, de Charles Baltet (1859) - 272 pages.
Tidsskrifter og publikasjoner
- Collectif, « Revue horticole », Librairie agricole de la maison rustique, Paris, 1886, page 236.
- Collectif, « Guide pratique de l'amateur de fruits », Établissement horticole Simon Louis Frères, Nancy, 1895, page 61.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- [1] Les videre på pomologie.com.
Noter og referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Le Verger Français, tome 1, 1947.
- ^ Lire sa biographie en ligne.
- ^ Tome 1, lire en ligne.
- ^ Lire en ligne.
- ^ Lire en ligne les extraits de 1938 à 1964.