Bridge

Bridge er et kortspill for fire spillere, der to og to spiller som par. Det brukes en vanlig kortstokk med 52 kort (uten jokere), der alle kort deles ut slik at hver spiller har 13 kort. Spillet i sin enkleste form er svært lik kortspillene amerikaner og whist.

Spillet består av to faser; en auksjon (meldedelen) og selve spilledelen. Formålet med auksjonen er å bestemme hvem som skal spille kontrakten, hvor mange stikk en skal ta og hva som skal være trumf, eventuelt grand (NT = No Trump).

Når et spill er ferdig, blir det regnet ut en score for spillet, basert på kontraktens størrelse og om den ble vunnet eller ikke.

Det er to hovedvarianter å spille bridge på, som gir ulike poeng til parene.

• Robberbridge
• Duplikatbridge

I begge variantene foregår imidlertid både spill og meldinger på samme måten.

Ordet kommer fra Russisk, biritch, som på sin side stammer fra Tyrkisk, borucu, borazancı - men noen etymologer mener det kan stamme fra de tyrkiske telle-ordene bir, üç (som betyr en, tre, fordi en hånd er synlig og tre er skjult).^[1][2]

Den som deler ut kortene (giveren), starter auksjonen.

Det laveste du kan melde er sju stikk, som er det laveste antallet stikk som sikrer at ditt lag får flertallet av stikkene. I bridge regnes det ikke poeng for de seks første stikkene. Alle stikk etter det sjette stikket er såkalte trekk, slik at sju stikk tilsvarer ett trekk. Det høyeste du kan melde er da 7 trekk som tilsvarer 13 stikk.

Enhver melding må inneholde et trekk etterfulgt av en benevnelse. En benevnelse er enten en farge eller grand, og er rangert fra kløver, ruter, hjerter, spar til grand. Meldingene må ha høyere verdi enn den siste meldingen, enten ved å melde like mange trekk med en høyere rangert benevnelse, eller melde flere trekk.

Meldingen 1 kløver er den billigste meldingen i bridge, og hvis denne blir stående som kontrakt, betyr det at paret skal ta sju stikk med kløver som trumf. Den høyeste meldingen som finnes i bridge er dermed 7 grand, som betyr at paret skal ta alle de 13 stikkene uten trumf.

Enhver melding kan dobles av motspillerne, som gir flere poeng til det laget som klarer kontrakten, eventuelt flere bonuspoeng til motstanderlaget – som kalles forsvaret – hvis de klarer å beite kontrakten ved å hindre at spillefører tar tilstrekkelig antall stikk. En doblet melding kan enten meldes over (ved å melde noe annet), eventuelt redobles (der poenggevinsten eller straffen øker igjen). I sonen er straffen for doblede og redoblede beiter svært hard.

Etter tre etterfølgende pass er kontrakten satt. Det paret som meldte det høyeste budet skal da spille kontrakten. Spilleren på kontraktslaget som først meldte benevnelsen (fargen eller grand) som ble kontrakten, blir spillefører, mens hans makker, på andre siden av bordet, blir blindemann.

Spillerne i bridge har i alt 35 forskjellige meldinger tilgjengelig (5 på hvert trekknivå), og dessuten dobling, redobling og pass. Dette mangfoldet av meldinger, sammenlignet med andre kortspill, åpnet for å lage meldesystemer som makkerne kan bruke for å beskrive hånden best mulig i henhold til styrke og fordeling. Bridgespillere har utviklet et mangfold av konvensjoner (kunstige meldinger) til dette formålet. En åpning på for eksempel 2 kløver betyr i de fleste meldesystemer at du har en svært sterk hånd med over halvparten av alle honnørene (ess og bildekort), men meldingen sier absolutt ingenting om kortstyrken i kløver.

Meldesystemer gjør at det er lettere å finne fram til best kontrakt i forhold til hva som er mulig med lagets samlede styrke. I tillegg blir auksjonen et slags spill i spillet, og selv middelmådige bridgespillere vil sannsynligvis få større utbytte av å forbedre meldeegenskapene enn å forbedre spilleegenskapene.

Man kan uavhengig av meldesystemer melde hva man vil i bridge. Men enhver avtale som du har med makker angående meldesystemer og signalisering (saking av visse kort som forteller noe om din styrke i den fargen), skal være tilgjengelig for motspillerne også.

Denne regelen gjør at bridge i seg selv blir et mer forutsigbart og ferdighetsbasert spill enn andre kortspill.

Når auksjonen er over, og et av lagene har fått kontrakten, starter spilledelen. Spilleren til venstre for spillefører spiller ut det første kortet. Spilleførers makker er blindemann og må da legge ned alle sine kort synlige for de resterende tre spillere.

Spillet er et stikkspill lik sine beslektede spill. Utspillets kortfarge bestemmer hvilken farge de andre må spille, om de kan. Det høyeste kortet vinner stikket. I trumfspill kan en spiller som er fri for utspilte farge, spille en trumf (trumfe). Det høyeste trumfkortet vinner da stikket. Både i trumf og grand kan en spiller som er fri for utspilte farge, spille en annen farge (sake).

Merk at når kontrakten er i grand, spilles spillet uten trumf.

Spilledelen avsluttes når alle 13 stikk er blitt spilt og fordelt.

I duplikatbridge spilles den samme kortfordelingen av andre spillere, for da å kunne sammenligne resultatene mot hverandre.

Hvis kontrakten blir oppnådd, får kontraktslaget poeng. Hvis kontrakten går beit, er det forsvarslaget som får poengene.

Det å melde utgang (det vil si 3 grand, 4 i majorfargene hjerter og spar eller 5 i minorfargene kløver og ruter eller høyere) og å klare det, gir ekstra bonus. Det samme gjelder lilleslem (6 kløver, ruter, hjerter, spar eller grand, 12 stikk) eller storeslem (7 ruter, hjerter, spar eller grand, alle 13 stikk).

Du må altså melde utgang, lilleslem eller storeslem for å få bonus.

Når spillefører har vunnet en kontrakt, vil han først få poeng for antall meldte trekk:

En total trekkverdi på 100 eller mer gjelder som utgang.

Spillefører mottar også bonus etter denne tabellen:

Bonus for utgang og slem forutsetter at denne er meldt.

Om spillefører skulle gå bet får motparten poeng etter denne tabellen:

Hjelpemiddel for meldinger og regnskap i bridge:

• Norsk bridgeforbund