Hopp til innhold

Bogomiler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bogomiler (bulgarsk: Богомилство) var medlemmer av en middelaldersk balkansk sekt, oppkalt etter grunnleggeren Bogomil. Sekten var kristen, og av manikeisk opphav.[1] Sekten oppstod rundt 900-tallet i Det bulgarske rike og spredte seg videre til det nærliggende bysantinske rike, Serbia, Bosnia, Sicilia, Nord-Italia og Frankrike.[1] Bogomilismen var en fortsettelse av oldkirkens gnostisisme og manikeisme.[1]

Sekten hadde et dualistisk verdensbilde som bestod av to prinsipper brakt frem av Gud: Satanael og Logos (Guds ord). Satanael, en av Guds to sønner, gjorde opprør mot Gud og skapte den materielle verden, i kontrast til den opprinnelige åndelige verden. Jesus, som Guds utsending, fungerer som en befrier. Sektens morallære var sterkt asketisk, og forkastet ekteskap, dyrkelse av bilder og kirkens sakramenter.[1]

Sekten ble ansett som kjetteri av kirken og ble utsatt for harde forfølgelser; sekten overlevde i Bosnia frem til 1400-tallet da brorparten av bogomilene konverterte til islam.[1]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Bogomiler. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. april 2016 fra https://snl.no/bogomiler.