Bhangra

Bhangra er en folkemusikk- og dansetradisjon fra Punjab i India, kjennetegnet av rytmisk tromming på dhol eller dholak, energiske armbevegelser og hopp og fargerike kostymer. Stilen er blitt videreutviklet både i Sør-Asia og i den sørasiatiske diasporaen, særlig i Storbritannia, med gjensidig påvirkning mellom de ulike miljøene.

Navnet «bhangra» er avledt av bhang, 'hamp', som lenge er blitt dyrket i Panjab. Dette var en dans kjennetegnet av energiske hopp, spark og kroppsbøyinger og som ble utført i forbindelse med høytiden baisakhi. Dansen ble opprinnelig bare utført av menn, mens den tilsvarende kvinnedansen er giddha. Dansen ble utført til korte sanger, boliyan, akkompagnert av en stor, tosidet tromme, dhol. Ene siden av trommene blir slått med en stor og andre siden med en liten stikke, noe som gir musikken en synkopert rytme. Denne rytmen har kjennetegnet ulike varianter av bhangra siden. Andre punjabiske folkemusikkinstrument er mellom annet tumbi, chimta, sapera og sarangi.

Fra midten av 1900-tallet begynte musikkformen og dansen å bli kjent utenfor Panjab. Bhangra ble utvidet til å utføres ved ulike feiringer og festivaler. Begrepet ble utvidet til også å vise til musikken en danset bhangra til, og musikkstilen ble utvidet ved at en kunne bruke mindre dholak-trommer, tabla og andre indiske instrument som fele, fløyte, harmonium eller siter til. Senere på 1900-tallet kom også vestlige instrument som trommesett, synthesiser, gitar, mandolin og saksofon til. På 1960- og 1970-tallet ble bhangra spredt i India av utøvere som Kuldip Manak, Amar Singh Chamkila og A.S. Kang.

I Storbritannia laget britisk-indiske musikkgrupper som Alaap musikk som blandet bhangra og discoteknikker. Senere utøvere blandet musikkstilen med inspirasjoner fra reggae, rapp og andre afroamerikanske og karibiske musikkstiler. Den første bølgen av vestlig bhangramusikk hadde kjerne i Southall i London, og fokuserte mest på dans og moro med svært enkle sangtekster. Rundt midten av 1990-tallet begynte artister som Apache Indian og Fun-Da-Mental å også ta opp mer seriøse temaer, som rasisme og hiv/aids. En større bruk av engelsk eller både panjabi og engelsk istedenfor bare panjabi gjorde musikkformen mer tilgjengelig for et større publikum. Indisk bhangra gikk gjennom en parallell utvikling, hvor utøvere som Malkit Singh og Gurdas Maan for eksempel kunne ta i bruk elektronisk musikk og sang på forenklet panjabi og flere andre indiske språk. Bhangra og bhangrainspirert musikk og dans er blitt vist i indisk film, og har dermed nådd ut til flere.

Bhangra har spredt seg videre til mange deler av verdenen, som Nord-Amerika og Norge. Det er utviklet en treningsform, «bhangra masala», som inneholder bhangraelement.

• Virginia Gorlinski, «bhangra», Encyclopædia Britannica 2013.
• «Bhangra History», punjabonline.com