Hopp til innhold

Bertheussen-saken

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bertheussen-saken
Kjennelse fra Høyesterett som gjør skyldspørsmålet rettskraftig
Dato2018–2021
StedOslo
TiltaltLaila Anita Bertheussen
Dom1 år 8 måneder fengsel
Nettstedhttps://lovdata.no/avgjorelse/toslo-2020-20518-2

Bertheussen-saken var en norsk straffesak mot Laila Anita Bertheussen (født 1965) i 2020 og 2021 som gjaldt anonyme trusler mot medlemmer av den norske regjeringen og indirekte angrep på de høyeste statsorganene i Norge.

Hendelsene begynte 6. desember 2018 ved huset Laila Bertheussen delte med sin daværende samboer og Norges justisminister Tor Mikkel Wara. Truslene førte til at han gikk av som justisminister 29. mars 2019, samme dag som Bertheussen ble arrestert og siktet for å stå bak angrepene. Tidligere hadde Bertheussen anklaget miljøet bak det samfunnskritiske teaterstykket Ways of Seeing for truslene. Før arrestasjonen av samboeren, sa Wara at hendelsene var «et angrep på demokratiet».[1]

Bertheussen ble i januar 2021 dømt til ett år og åtte måneders ubetinget fengsel for angrep på demokratiet, brannstiftelse og trusler mot den sittende justisministeren, samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde og ektemannen hennes, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, alle representanter for Fremskrittspartiet.[2] Lagmannsretten avviste hennes anke over skyldspørsmålet, men tillot anken over straffeutmålingen fremmet.[3] Høyesteretts ankeutvalg sa seg i november 2021 enig med lagmannsretten i at anken av skyldspørsmålet ikke skulle behandles (fordi retten mente det ikke fantes tvil), og Bertheussen fikk bare behandlet straffeutmålingen. Denne var satt opp til behandling i lagmannsretten i desember 2021, men 30. november trakk Bertheussen anken.

Bertheussen startet soningen i mai 2022 og var innsatt i Ravneberget fengsel[4] og Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt fra 2022 til 2023.[5] Etter løslatelsen fikk hun oppmerksomhet for å stille ut egne vesker fra rettssaken på Agder kunstsenter, en utstilling som ifølge utstillerne var inspirert av rettssaken, dommen mot henne og soningen på Bredtveit.[5] Bertheussen er straffedømt til sammen fem ganger i ulike saker, og sonet første gang fengselsstraff på Bredtveit i 1986.[6]

Trusler mot politikere

[rediger | rediger kilde]

Vinteren 2018–2019 ble justisminister Tor Mikkel Wara utsatt for en rekke trusler og hærverk.[7] 6. desember 2018 ble Waras bolig i Oslo tilgriset og bilen forsøkt påtent. Den 17. januar 2019 ble søppelkassen påtent, og 11. februar ble brannfarlig væske funnet bundet til Waras bil. Den 2. mars mottok Wara et trusselbrev som inneholdt hvitt pulver. 10. mars ble Waras private bil påtent. I løpet av november 2018 gikk Ways of Seeing, et teaterstykke i regi av Pia Maria Roll ved Black Box teater i Oslo.[8] Stykket viste videoopptak av fremsiden av Waras hus, og ble anmeldt av hans samboer Laila Bertheussen, for å angivelig ha fremprovosert truslene ifølge Bertheussen.[9][10]

Domfelte Laila Bertheussen

[rediger | rediger kilde]

Laila Anita Bertheussen (født 1965) er oppvokst i Lødingen i Nordland. Hun har samlet fått fem strafferettslige reaksjoner: Før hun ble domfelt i Bertheussen-saken ble hun i 1980-årene straffedømt tre ganger for bedragerier, tyverier og dokumentforfalskning, og sonet ��n måned i fengsel i Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i 1986.[6][11] Hun ble i 1990-årene samboer med senere justisminister Tor Mikkel Wara, og de bosatte seg i Oslo. Hun ble også bøtelagt for naskeri i 1995.[12]

Bertheussen er uføretrygdet.[13]

Straffesak

[rediger | rediger kilde]

14. mars 2019 ble Laila Anita Bertheussen, som da var samboer med justisministeren, pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og senere tiltalt for å ha stått bak en rekke trusselhandlinger mot sin egen samboer, justisminister Tor Mikkel Wara, beredskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde og hennes ektefelle, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde.

Det ble tatt ut tiltale mot Laila Bertheussen på syv punkter som gjaldt angrep på de høyeste statsorganene (straffeloven § 115).[14] Rettssaken mot Laila Bertheussen startet i Oslo tingrett i september 2020. Den ble administrert av Yngvild Thue, aktoratet var ved statsadvokatene Frederik Ranke og Marit Formo, og John Christian Elden og Bernt Heiberg (advokat) fra advokatfirmaet Elden var forsvarere. Aktor la ned påstand om to års ubetinget fengsel.

Rettssaken fikk bred medieomtale, og tiltalte Laila Bertheussen fikk mye oppmerksomhet for sine vesker med politiske budskap eller kommentarer til rettssaken, der hun hadde et nytt budskap til hver rettsdag. Blant annet hadde Bertheussen med en veske som anklaget påtalemyndigheten for tunnelsyn, en veske med logoen til den radikalfeministiske organisasjonen Kvinnefronten og en veske med diagnosekoden ICD-10 301.50 (dramatiserende personlighetsforstyrrelse). Dagbladet-kommentator Martine Aurdal skrev at Bertheussens vesker så ut til å være en viktig del av hennes forsvarsstrategi.[15][16]

Dommen falt 15. januar 2021. Laila Bertheussen ble dømt til ett år og åtte måneders ubetinget fengsel for angrep på demokratiet, brannstiftelse og trusler.[2] Bertheussen anket på stedet.[17] Statsadvokaten anbefalte at anken skulle nektes fremmet.[18] Lagmannsrettens ankeutvalg besluttet i juni samme år at anken over straffeutmålingen skulle behandles, men ikke selve skyldspørsmålet.[3] Bertheussen anket lagmannsrettens avgjørelse om å nekte full ankebehandling inn for Høyesterett. Den 8. november 2021 forkastet Høyesteretts ankeutvalg denne anken da den mente at tingrettens dom og lagmannsrettens beslutning var så godt begrunnet at en anke ikke ville føre fram.[19] Straffeutmålingen skulle behandles i lagmannsretten i desember 2021,[20] men 30. november 2021 meldte Bertheussen på Facebook at hun trakk anken.[21]

Soning

[rediger | rediger kilde]

Bertheussen startet soningen i mai 2022 og var innsatt i Ravneberget fengsel i Sarpsborg[4] og i Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo fra 2022 til 2023.[5] Den siste delen av straffen sonet hun med fotlenke.[22]

Etter soningen

[rediger | rediger kilde]

Etter løslatelsen fra fengsel fikk Bertheussen på ny medieoppmerksomhet under politikkfestivalen Arendalsuka i august 2023. Da åpnet «Public Enemy» på Agder kunstsenter, en kunstutstilling der hun viste fram dekorerte vesker, malerier og annet under kunstnernavnet «Laila B.» Ifølge Bertheussen og arrangør Morten Traavik var utstillingen og arbeidene hennes direkte inspirert av Bertheussens erfaringer fra politiets og medienes søkelys, dommen mot henne og soningen på Bredtveit.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Aurdal, Martine (17. september 2020). «Kjempet som en løve». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 19. desember 2020. 
  2. ^ a b Laila Bertheussen dømt til ett år og åtte måneder
  3. ^ a b Zondag, Martin H. W. (22. juni 2021). «Bertheussen får ikke anke skyldspørsmålet». NRK. Besøkt 22. juni 2021. 
  4. ^ a b «Spektakulær historie, men skuffende bok». VG. Besøkt 9. september 2022. 
  5. ^ a b c d Laila Bertheussen debuterer med kunstutstilling under Arendalsuka
  6. ^ a b Ihle, Marthe (18. september 2019). «Nettsted: Bertheussen er straffedømt tre ganger». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 19. desember 2020. 
  7. ^ Hultgreen, Gunnar (11. mars 2019). «Klappjakt på Wara-plager - fikk hvitt pulver i posten». Dagbladet. Besøkt 17. mars 2019. 
  8. ^ «Ways of Seeing – Black Box teater». Besøkt 17. mars 2019. 
  9. ^ Selmer-Andersen, Per Christian. «KOMMENTAR: Hvordan kunne et teaterstykke få så store konsekvenser?». Aftenposten. Besøkt 17. mars 2019. 
  10. ^ «Wara-saken: Kunstnere og teatersjef siktet etter forestilling». www.vg.no (på norsk). 16. mars 2019. Besøkt 17. mars 2019. 
  11. ^ «Bertheussen-saken - Visste ikke om fengselsdom». www.dagbladet.no. 17. september 2020. Besøkt 19. desember 2020. 
  12. ^ «Bertheussen-saken - Bøtelagt etter at hun traff Wara». www.dagbladet.no. 14. oktober 2020. Besøkt 19. desember 2020. 
  13. ^ AS, TV 2 (9. september 2020). «Bertheussen: - Jeg er fornærmet i denne saken». TV 2 (på norsk). Besøkt 19. desember 2020. 
  14. ^ Zondag, Martin H. W. (8. september 2020). «Bertheussen tiltalt etter samme paragraf som kjente islamister og kakekastere». NRK. Besøkt 19. desember 2020. 
  15. ^ Olsson, Svein Vestrum (23. oktober 2020). «Bertheussen viser sitt syn med ny veske». NRK. Besøkt 19. desember 2020. 
  16. ^ Aurdal, Martine (23. oktober 2020). «Til tiltaltes forsvar». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 19. desember 2020. 
  17. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/39qdme/laila-anita-bertheussen-doemt-for-angrep-paa-demokratiet
  18. ^ Statsadvokaten anbefaler at Bertheussen nektes ankebehandling
  19. ^ «Høyesterett forkaster anken fra Laila Anita Bertheussen». TV 2 (på norsk). 8. november 2021. Besøkt 1. desember 2021. 
  20. ^ Zondag, Martin H. W. (8. november 2021). «Anken til Laila Bertheussen forkastes». NRK. Besøkt 9. november 2021. 
  21. ^ Zondag, Martin H. W. (30. november 2021). «Laila Bertheussen på Facebook: Trekker anken». NRK. Besøkt 30. november 2021. 
  22. ^ Eikeland, Torgeir (16. august 2023). «Laila Bertheussen om hvorfor hun lagde veskene». Fædrelandsvennen. s. 22–23. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bertheussen-saken&oldid=24443522»