Hopp til innhold

Bergens Aftenblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bergens Aftenblad var en dagsavis som ble utgitt fra 1880 til 1942. Avisen var partiet Høyres hovedorgan i Bergen.[1][2]

Avisen ble etablert i desember 1879 og utkom med sitt første nummer på nyåret, som korrektiv til venstreavisen Bergens Tidende. Blant grunnleggerne var banksjef Jørgen Breder Faye og skolestyrer Edvard Hambro.[1]

I 1889 ble avisen slått sammen med De Bergenske Adressecontoirs-Efterretninger. Den holdt til i en vakker jugendbygning som ble totalskadet i bybrannen i Bergen i 1916. Dette hindret ikke avisen i å utkomme neste dag, mandag 17. januar 1916, med overskriften: BYENS CENTRUM LAGT I ASKE.[1][3]

Avisen ble nazifisert i januar 1942, og utgivelsen opphørte 21. april 1942.[4]

Etter frigjøringen ble forlagsrettene kjøpt av Morgenavisen. Mangeårig redaktør av Bergens Aftenblad, Erling Lauhn, ble redaktør av den «nye» Morgenavisen, som også ble en Høyre-avis.[5]

Sjefredaktører

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Strand, Odd (1999). Bergensk presse i tre århundrer. Bergen: Bergens presseforening. s. 42–43, 52–59,. ISBN 82-995081-1-8. 
  2. ^ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969: en bibliografi: alfabetisk fortegnelse. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 52–55. 
  3. ^ Nicholas Møllerhaug: «Brannherja Bergen var ein ruinhaug». Bergensavisen 19. september 2020
  4. ^ Foss, Gunnar Tønjum (1990). Den undertrykte presse: Bergenspressen og sensurapparatet 1940-1945. Bergen: Sigma forlag. s. 50–52. ISBN 82-90373-48-1. 
  5. ^ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969: en bibliografi: alfabetisk fortegnelse. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 307.