Barnemishandling

Barnemishandling og omsorgssvikt er begrep som brukes når barn blir utsatt for fysisk og psykisk vold, undertrykkelse, seksuelle overgrep, krenkelser eller forsømmelse av barnets grunnleggende behov.^[1]

Tradisjonelt sett har man skilt mellom fire former for barnemishandling: fysisk-, seksuell- og emosjonell mishandling, og omsorgssvikt.^[1] I den senere tid har også det å være vitne til vold i nære relasjoner blitt sett på som en form for barnemishandling. Fysisk vold er eksempelvis at barnet blir slått, sparket, kastet ned trapper eller blir påført brannsår. Psykisk vold er vanskeligere å oppdage enn fysisk vold da det ikke forekommer ytre skader på barnets kropp. Psykisk vold kan føre til at barnet mister selvtilliten, utvikler spiseforstyrrelser, angst, depresjon og i ytterste fall selvmordstanker. Det å oppleve vold mellom de voksne i familien likestilles med psykisk vold mot barnet.^[2]

Barnemishandling kan omfatte enhver handling eller unnlatelse av å handle fra en forelder eller omsorgsperson som resulterer i faktisk eller potensiell skade på et barn og kan oppstå i et barns hjem, eller i organisasjoner, skoler eller i det lokalsamfunn barnet er i. Begrepene barnemishandling og mishandling av barn brukes ofte om hverandre, selv om noen forskere skiller mellom dem, og behandler mishandling av barn som et samlebegrep for å dekke omsorgssvikt, utnyttelse og menneskehandel.

Vold mot barn er et folkehelseproblem. Eksponering for vold og omsorgssvikt svekker barns fysiske, følelsesmessige og kognitive utvikling – både på kort og lang sikt. En god barndom varer livet ut, skrev Barne- og familiedepartementet.^[3] Det motsatte er like sant; en dårlig barndom varer også livet ut: Barnemishandling kan føre til fysiske skader, permanent nevrologisk svekkelse og noen ganger død.^[4]Andre konsekvenser inkluderer psykiske problemer (f.eks. angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse), forsinket utvikling, lærevansker og atferdsforstyrrelser.^[5]Hvert år blir mellom fire og seksten prosent av barna i den vestlige verden utsatt for fysisk vold i hjemmet og hvert tiende barn blir utsatt for psykiske overgrep eller omsorgssvikt.^[4]

Barnemishandling kan noen ganger være vanskelig for utenforstående å oppdage. Begrunnelse for mistanke om at foreldrenes forklaring på hvordan et barns skade oppsto ikke virker rimelig, eller at forklaringen endres. Barn som er uvanlig engstelige, uregjerlige eller vanskelige å kommunisere med for sin alder, blir også oftere utsatt for overgrep.^[6]

Seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep betyr at barnet blir utsatt for incest eller seksuell aktivitet som de ikke samtykker til og kanskje ikke forstår hva er. Seksuelle overgrep mot barn er alle former for seksuelle handlinger, inkludert nettovergrep, med barn under 16 år. Begrepet omfatter dessuten både fysiske og internettrelaterte forhold hvor ungdom dras med på seksuelle handlinger som de ikke er modne for, samtykker til eller forstår.^[7]

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Den juridiske definisjonen er at all seksuell kontakt med barn under 16 år er forbudt etter norsk lov.^[7] Mistenkte tilfeller skal rapporteres til Barnevernet.

Tegn på seksuelle overgrep kan være at barnet har problemer med å gå eller sitte; plutselig nekter å skifte i forbindelse med gymtimen; har mareritt; oppfører seg aggressivt; skader seg selv; har generelle atferdsproblemer som rastløshet, ulydighet, irritabilitet eller mobber andre; har selvmordstanker; blir gravid eller får kjønnssykdom.^[8]

Se også

Christoffer-saken

Referanser

^ ^a ^b Dyb, Grete; Flekke, Karin (28. mars 2019): «Barnemishandling» Arkivert 5. november 2022 hos Wayback Machine., Legeforeningen
^ «Barnmisshandel - Att förebygga och åtgärda», Regeringskansliet 1. august 2001
^ «En god barndom varer livet ut» (PDF), Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017), Regjeringen.no
^ ^a ^b Gilbert, Ruth; Widom, Cathy Spatz et al (2009): «Burden and consequences of child maltreatment in high-income countries», The Lancet 373 (9657): s. 68–81. doi:10.1016/S0140-6736(08)61706-7
^ Dubowitz, Howard et al (2011): «Identifying children at high risk for a child maltreatment report» Child Abuse & Neglect 35 (2): s. 96–104. doi:10.1016/j.chiabu.2010.09.003
^ Brå Apropå (information från Brottsförebyggande rådet), Nr. 1 2004
^ ^a ^b «Seksuelle overgrep mot barn», NHI.no
^ Herredsvela, Linn (31. augsut 2022): «Hva er barnemishandling?» Arkivert 5. november 2022 hos Wayback Machine., Helsenett.no

[legeforeningen-1] Dyb, Grete; Flekke, Karin (28. mars 2019): «Barnemishandling» Arkivert 5. november 2022 hos Wayback Machine., Legeforeningen

[2] «Barnmisshandel - Att förebygga och åtgärda», Regeringskansliet 1. august 2001

[3] «En god barndom varer livet ut» (PDF), Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017), Regjeringen.no

[Gilbert-4] Gilbert, Ruth; Widom, Cathy Spatz et al (2009): «Burden and consequences of child maltreatment in high-income countries», The Lancet 373 (9657): s. 68–81. doi:10.1016/S0140-6736(08)61706-7

[5] Dubowitz, Howard et al (2011): «Identifying children at high risk for a child maltreatment report» Child Abuse & Neglect 35 (2): s. 96–104. doi:10.1016/j.chiabu.2010.09.003

[6] Brå Apropå (information från Brottsförebyggande rådet), Nr. 1 2004

[nhi-7] «Seksuelle overgrep mot barn», NHI.no

[8] Herredsvela, Linn (31. augsut 2022): «Hva er barnemishandling?» Arkivert 5. november 2022 hos Wayback Machine., Helsenett.no

[1]