Grunnskole i Norge

Grunnskole i Norge er den 10-årige skolegangen som i Norge er obligatorisk for barn mellom 6 og 16 år. Alle landets barne- og ungdomsskoler er omfattet av grunnskolens læreplan. Grunnskole-utdanningen reguleres av opplæringslova. I Norge finnes både offentlige grunnskoler underlagt kommunalt eierskap og private skoler underlagt ideelle organisasjoner, og i mindre grad kommersielle eiere.

Grunnskolen omfatter barneskolen, som består av 7 klassetrinn fordelt på småskoletrinnet (1.-4. klassetrinn) og mellomtrinnet (5.-7. trinn), og ungdomsskole som består av ungdomstrinnene 8. til 10. klassetrinn. Organisering i størrelse og antall trinn per skole varierer både mellom kommuner og internt i en kommune.

• Barne- og ungdomsskole er en skole med både barnetrinn og ungdomstrinn, også kalt 1-10-skole. I Norge er dette kombinerte skoler som underviser fra 1. til 10. trinn, det vil si kombinert barneskole og ungdomsskole.^{[1] [2]} Barne- og ungdomsskoler brukes også som begrep for det tiårige grunnskolesystemet i Norge^[3] Ofte er skolene fordelt på barneskolens 1.-7. trinn og ungdomsskolens 8.-10. trinn.
• Oppvekstsenter er en samlokalisering av ulike barne- og ungdomstilbud som barnehage, skole, SFO og gjerne PP-tjeneste, bibliotek, kulturskole og idrettsanlegg.^[4]
• Fådelt skole viser til skoler med så få elever at ulike trinn må gå i samme klasse. Antall elever vil avgjøre hvor mange trinn som slås sammen. Organisering kan dermed variere fra år til år med størrelse på årskullene.^[4]

Elevene avlegger i de fleste tilfeller grunnskolens avgangsprøver ved slutten av 10. klasse, men avgangsprøvene kan tas tidligere dersom eleven er fritatt fra videre opplæring i grunnskolens pensum i faget.^[5] Slike avsluttende eksamener supplerer elevenes standpunktkarakter i de respektive fagene.^[6]

Kommunene har ansvaret for driften av de offentlige grunnskolene. Private foretak kan søke myndighetene om tillatelse til å drive såkalte friskoler eller andre private skoler, det vil si ikke-offentlige, statsstøttede grunnskoler (og videregående skoler).^[7] Det er gratis å gå på offentlig grunnskole, men private foretak kan kreve skolepenger for undervisningen.

Den niårige grunnskolen ble innført i Norge i 1969. Den erstattet da den syvårige folkeskolen samt skolene på nivået mellom folkeskolen og gymnaset, dvs. realskolen (som kvalifiserte til gymnaset) og framhaldsskolen (som ikke kvalifiserte til gymnaset, men var et mindre teoretisk alternativ til realskolen).

I 1997 ble det innført skolestart i Norge for barn det året de fyller seks år. Samtidig ble grunnskolen tiårig. Tidligere begynte elevene på første trinn ett år seinere, det vil si som 7-åringer, og barneskolen omfattet derfor 1. til 6. trinn og ungdomsskolen 7. til 9. Elevene kunne velge å gå et frivillig tiende skoleår. I forbindelse med Reform 97 hoppet alle elever i skolen over et år; hvis de gikk i 5. trinn før reformen gikk de i 7. trinn året etter. Alle skoleelever som begynte på første trinn fra 1988 til 1996 hoppet over et år. 1. trinn før 1997 tilsvarer 2. trinn etter 1997.

Reformen medførte også at det var to forskjellige barnekull som startet på skolen samtidig høsten 1997: 7-åringene, som var de siste på gammel 9-årig ordning, begynte rett i 2. trinn, mens de ett år yngre 6-åringene, som var de første på ny 10-årig ordning, begynte i 1. trinn.

• Folkeskolen
• Foreldrenes arbeidsutvalg
• Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)
• Friskole
• Karakterer
• Læreplan
• Utdanningsdepartementet
• Utdanningsforbundet