Børneasylet (Drammen)

Beliggenhet
Adresse		Tollbugata 48
Land		Norge
Strøk		Strømsø
Område		Drammen Tollbugata (K39), Kulturmiljø av nasjonal interesse
Sted		Drammen
Historiske fakta
Formål		Bolig
Etablert		1840-årene
Påbegynt		Ca. 1760
Restaurert		1803, 1994 ble det ombygd til 8 leiligheter
Bygningsdata
Lengde		Hovedbygning: 30,1 Vestre sidebygning: 19 Østre sidebygnigng: 28
Bredde		Hovedbygning: 11,3 Vestre sidebygning: 4 Østre sidebygnigng: 5,5
Etasjer		2,5
Børneasylet 59°44′11″N 10°12′37″Ø
Børneasylet på Commons

Børneasylet (eg. Strømsøe Børne-Asyl eller Rørbyegården) er en bygning i Tollbugata 48 i bydelen Strømsø i Drammen. Den er fra siste halvdel av 1700-tallet og var da et hus på en etasje sannsynligvis reist av kjøpmann Gustavus Blom.^[1]

Dagens bygning er i hovedsak et resultat av omfattende ombygginger og utvidelser foretatt rundt 1803.^[1] På dette tidspunkt var den danske embetsmannen Ferdinand Rørbye nylig blitt eier av huset og han fikk bygget det om og utvidet til Louis-seize-stil med mansardtak.^[2] Rørbye var far til maleren Martinus Rørbye som ble født i Drammen like etter at familien ankom. Seks av familiens barn ble født i Børneasylet.^[3][4]

Familien Rørbye flyttet tilbake til hjemlandet etter at Danmark måtte avstå Norge i forbindelse med Kielfreden i 1814 og huset fungerte i en periode etter det som privatbolig for forskjellige Drammensfamilier. I 1831 tok Drammens Arbeider-anstalt over bygningen og det ble drevet undervisningsvirksomhet i deler av lokalene.

Strømsøe Børne-Asyl åpnet 24. august 1840 etter at byen hadde mottatt en pengegave på 1 000 spesiedaler fra kong Karl Johan for å kunne opprette barneasyl.^[4] Barneasylene fungerte som en form for barnehage der fattige mødre kunne plassere barna sine mens de selv var på arbeid.^[4]

Anlegget består av en hovedbygning og to sidebygninger. På gårdsplassen bak er det flere store trær og en velstelt hage. Et nytt uthus med boder fra 1996 avgrenser hagen i bakkant.^[5] Hovedbygningen ligger med fronten ut mot Tollbugata, som tidligere ble kalt Fremgaten, Storgaten eller Strømsø storgate. Hovedbygningen har tidligere vært hjemmet til en husmorskole og en barnehage frem til 1980-tallet. I 1994 ble huset gjort om til å inneholde åtte leiligheter. Bygget er utvendig kledd med tømmermannspanel, har tre skorsteiner og Mansardtaket er tekket med tegl.«Sellæg, Jo. (1993). Hus i sentrum. xx#: Byplankontoret, Drammen kommune. s. 23.  » Bygningen går over to og en halv etasje, bygget har også kjeller med ganghøyde. Over hoveddøra henger fortsatt skiltet med innskriften «Strømsøe Børne Asyl».^[6]

Børneasylet fikk sin nåværende form av Ferdinand Rørby i 1803, med symmetrisk fasade i louis-seize-stil ut mot Tollbugata. Bygningen består imidlertid av to sidestilte tømmerkjerner, bygd på forskjellige tider. Den eldste delen ble trolig reist av Gustavus Blom alt rundt midten av 1700-tallet, og trolig påbygd til to etasjer før 1797. Bygningen er seksjonert til åtte leiligheter fordelt over tre etasjer.

Bygningen måler 30,1 meter x 11,3 meter, har tre upussede teglsteinspiper og er reist på en pusset kistemur av naturstein. Hovedfasaden er kledt med gulgrå slettpanel som pussimitasjon, profilert tømmermannspanel mot sørøst. Mellom etasjene går det et horisontalt etasjeskille med dekorativt tannsnitt i louis-seize-stil. Mot Tollbugata er det to tofløyede fyllingsdører med Overlysvindu, speil og sokkel i louis-seize-stil. Et speil har vertikale kannelyrer, og er dekorert med «Løpende hund», som er et gresk ornament som består av en sammenhengende rekke åpne spiraler som danner et bølgelignende mønster. Foran begge dørene er det lagt et marmortrinn, men ved den østre inngangen ligger denne på et trinn av rød granitt.

Over den vestre inngangen står et skilt med innskriften «Strømsøe Børne-Asyl». Bygningen er fredet og har kulturminneID: 86459-1.

Sidebygningen er trolig fra begynnelsen av 1800-tallet, men kjelleren er eldre. Bygningen måler ca. 19 meter x 4 meter, og er reist på en pusset kistemur. Det er sammenbygd med hovedbygningen gjennom trappehuset. Det er kledd med gul dobbelt staffpanel. På grunn av kjelleren er gulvnivået noe høyere her. Den sørvestre delen av bygningen er trolig yngre, og reist i bindingsverk med tre nyere empirevinduer med tre store ruter i hver ramme mot gården. Også denne delen er kledt med dobbelt staffpanel, men dette er nytt, tidligere var det tømmermannspanel her. Nytt inngangsparti er bygd mot gården på 1900-tallet, med paneldør av nyere dato. Utbygget har tømmermannspanel og skrånende tak som flukter med det øvrige taket. Taket er tekket med rød teglstein.

Bygningen er fredet og har kulturminneID: 86459-2

Sidebygningen er trolig fra begynnelsen av 1800-tallet, men kjelleren er eldre. Bygningen ble skilt ut som egen eiendom i 1995, og benyttet som butikk, lager og uthus frem til 2003, da den ble omgjort til bolig. Bygningen ble seksjonert i 2005. Bygningen måler ca. 28 meter x 5,5 meter, og er reist i bindingsverk på kistemur. Bygningen er kledt med profilert tømmermannspanel, hvit mot gata, rød mot tunet. Taket er tekket med svart, glassert teglstein. Bygningen har tre nye empirevinduer med tre ruter mot Gyldenløves plass og store speilglassvinduer mot Tollbugata fra den tid bygningen fungerte som butikk. Veggen mot gården har ulike vinduer og glassdører.

Bygningen er fredet og har kulturminneID: 86459-3^[5]

Maleren Bernhard Folkestad bodde i Børnehuset i deler av barndommen og har malt et av sine mest kjente motiver derfra; «Mørkeloftet».^[7]

Børneasylet ble fredet i 1923 og er et kulturminne.^[1][8]

• (no) «Børneasylet (Drammen)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.