Attentatet mot John F. Kennedy

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. (Desember 2021)

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. (Desember 2021)

Attentatet mot president John F. Kennedy skjedde fredag 22. november 1963 kl 12:30 CST (18:30 UTC) i Dallas i Texas mens presidentfølget kjørte gjennom Dealey Plaza. President John F. Kennedy ble truffet av to skudd, et gjennom halsen og et i hodet. Kennedy ble erklært død en halv time senere, kl 13:00 CST.

Ifølge undersøkelsene til Warren-kommisjonen (1963–64) var Lee Harvey Oswald attentatmannen. Det er fortsatt mange som mener attentatet var en konspirasjon.

Hensikten med Kennedys besøk var blant annet å samle støtte til nominasjonen før presidentvalget i 1964. Ved valget i 1960 hadde Kennedy vunnet delstaten Texas med knapp margin, selv om han stilte med texaneren Lyndon B. Johnson som visepresesidentkandidat. Texas er en av de mest folkerike statene i USA, og hadde på det tidspunkt hele 24 valgmannsstemmer i det kollegiet som til slutt velger presidenten (bare staten California har flere valgmannsstemmer).

I Texas var det vokst fram to motstridende fløyer i Det demokratiske parti, representert ved hhv. den liberale senatoren Ralph Yarborough og den konservative guvernøren John Connally (gikk senere over til Det republikanske parti). Hvis ikke Kennedy klarte å forene partiet, kunne han neppe regne med å vinne Texas på nytt i 1964.

Kennedys besøk til Texas ble planlagt i oktober 1963. I løpet av to dager skulle Kennedy og Johnson besøke fem større byer, blant dem Dallas. I Dallas skulle de kjøre i en bilkortesje gjennom byen. Bilkortesjens rute sto på trykk i begge Dallas-avisene 19. november, mens et detaljert kart over ruten ble publisert 21. november 1963.

Air Force One ankom flyplassen Love Field utenfor Dallas kl. 11:40 CST. Planen var at presidenten skulle dra i en bilkortesje fra flyplassen gjennom byen til en varemesse, hvor han skulle holde tale. Kennedy og fru Jacqueline satt i baksetet på presidentens bil. Foran dem satt Guvernør Connally og fru Nellie på klappseter. I en bil lenger bak i kortesjen kom visepresident Johnson med fru Lady Bird og senator Yarborough.

Bilkortesjen ankom Houston Street like før kl. 12:30 CST. Etter to kvartaler svingte kortesjen 120 grader inn på Elm Street forbi skoleboklageret (Texas School Book Depository).

Presidentens bil hadde bare kjørt ca. 60 meter på Elm Street mot jernbaneundergangen (the triple underpass) før det smalt første gang. Mange trodde det var fyrverkeri eller smell fra et eksosrør, men de som hadde hørt lyden før, skjønte at det var skudd fra et våpen. Det smalt to ganger til. Da det siste skuddet falt, hadde presidentens bil kjørt ca. 80 meter på Elm Street.

Det var mange øyenvitner til selve attentatet. En av dem var Abraham Zapruder, som stod på et betongelement på grasbakken (the grassy knoll) ved Elm Street. Han filmet attentatet. Zapruder-filmen, som først ble offentlig tilgjengelig i 1975, er studert bilde for bilde. Filmen viser:

• President Kennedy er først synlig i filmbilde 133.
• Guvernør Connally reagerer på noe (filmbilde 160): Han sitter og ser mot venstre, men plutselig snur han hodet mot høyre. I vitneavhør sa han at han hørte skudd.
• Like etter forsvinner bilen bak et veiskilt (Stemmons freeway).
• I det samme bilen med personene er synlige igjen (filmbilde 223-224), reagerer både Kennedy og Connally momentant og samtidig: Kennedy løfter begge sine knyttede hender mot halsen mens Connally rykker til, vrir seg mot høyre og åpner munnen. Studerer man filmbildene nøye, ser man at Connallys jakke «slår ut» på hans høyre side. Det samsvarer med hans skuddsår i brystet.
• Jacqueline lener seg så mot Kennedy før det tredje og siste skudd treffer han i hodet (filmbilde 313) og slår ut den fremre, høyre del av hodeskallen i en sky av blod. Kennedy rykker til før han faller sammen i setet mot sin kone.
• Jacqueline reiser seg av setet og kryper bak på presidentbilens bagasjelokk, mens Secret Service-agent Clint Hill løper til, klatrer opp på stigbøylen bak – skyver Jacqueline fram i setet, mens bilen forsvinner ved jernbaneundergangen.

Attentatet tok knappe 8 sekunder.

Det var flere vitner som observerte en mannsperson i skoleboklagerets sørøstre vindu i 6. etasje. Vitnet Howard L. Brennan satt rett vis-à-vis skoleboklageret. Han så at en person skjøt (det siste skuddet) fra vinduet, og varslet politiet. Han ga signalement, og beskrivelsen av attentatmannen ble sendt ut på politiradio flere ganger, første gang kl. 12:45 CST. (Brennans beskrivelser er gitt i hans bok Eyewitness to history).

Politimannen Marrion L. Baker kjørte motorsykkel i presidentens bilkortesje i Dallas. Han kom bak pressebussen og var like foran skoleboklageret da han hørte det han oppfattet som geværskudd. Han hørte tre skudd, som han mente kom ovenfra. Han så at duer fløy opp fra taket på bygningen. Han parkerte umiddelbart foran skoleboklageret og løp inn. Skoleboklagerets direktør Roy Truly hjalp Baker med å finne fram inne i bygningen. De løp opp trappene, og i 2. etasje traff de på Oswald, som sto ved en brusautomat med en Coca-Cola flaske i hånden. Da hadde det gått knappe 2 minutter siden skuddene falt. Truly sa at Oswald jobbet der (Oswald ble ansatt i skoleboklageret 16. oktober 1963). Baker oppfattet at Truly «gikk god» for Oswald. De løp videre opp trappene og ut på taket. Baker mente at skuddene neppe kunne kommet herfra, og returnerte ned igjen. Da han kom ned konstaterte han at bygningen var sikret med politivakt ved inngangen.

Bygningen ble deretter gjennomsøkt. Etter kort tid fant politimannen Luke Mooney «snikskytterens rede» (snipers nest) i det sørøstre hjørnet i 6. etasje i skoleboklageret:

• Bokkasser var plassert slik at ingen kunne se vinduet hvis de sto i gangen utenfor.
• Bokkasser var plassert slik at en person kunne sitte og se ut av vinduet.
• Bokkasser var plassert slik at en person kunne få støtte for et gevær.
• Det lå tre brukte geværpatroner ved vinduet.
• Det lå matrester fra en lunsjpose (kylling) på samme sted.

En halv time etter attentatet fant politimenn et gevær skjult mellom andre bokkasser i 6. etasje i skolebokbygningen. Geværet ble først beskrevet som en 6,57 Mauser, men ble dagen etter identifisert som en Carcano M91 rifle i kaliber 6,5 x 52 mm Carcano.

Et TV-team ankom åstedet kort tid etter funnene og fikk filme fritt.

Carcano-rifla som ble funnet i 6. etasje i skoleboklageret ble brukt under attentatet mot president Kennedy. Ballistiske eksperter fra FBI har knyttet rifla, med serienummer C2766, til den kula som ble funnet på Guvernør Connallys båre på Parkland hospital, bevis «CE399» (den berømte «single bullet»), til kulefragmenter funnet i presidentens bil og til de tomhylser som ble funnet i skoleboklagerets 6. etasje.

FBI fant det bevist at Klein Sporting Goods Co. hadde sendt en Carcano-rifle med serienummer C2766 til en person kalt «A.Hidell» med postboksadresse 2915 i Dallas. Lee Harvey Oswald hadde leid denne postboksen fra 9. oktober 1962 under aliaset «A. Hidell» (det er funnet falske id-papirer hvor Oswald fremstår som «A. Hidell»). Skrifteksperter konstaterte at det var Oswalds egen håndskrift på postordren (og konvolutten) fra «A. Hidell». Oswald hadde kjøpt en Smith & Wesson .38 special revolver på samme måte i januar 1963, også denne i navnet til «A. Hidell».

FBI identifiserte Oswalds håndavtrykk på skjeftet og løpet av Carcano-rifla. Det ble også funnet fiber fra Oswalds T-skjorte på treskjeftet.

Det ble funnet flere bilder av Oswald der han poserte med den samme rifla i bakgården hvor han bodde. Oswalds kone, Marina, fortalte Warren-kommisjonen at det var hun som hadde tatt bildene.

Carcano-rifla ble oppbevart i garasjen til Michael og Ruth Paine i Dallas, hvor Marina Oswald bodde på det tidspunkt.

Warren-kommisjonen mener at Oswald hentet geværet i garasjen torsdag 21. november, og at han dagen etter smuglet våpenet inn i skoleboklageret i en papirpose. Oswald sa til en kollega at det var gardinstenger i posen. Papirposen, med Oswalds fingeravtrykk, ble senere funnet i 6. etasje i skoleboklageret.

Warren-kommisjonen fastslo at det var avfyrt tre skudd mot presidentens kortesje. De baserte sine opplysninger på avhør av vitner. Nær 90% av vitnene sa at de hadde hørt tre skudd. Noen mente bare to. Bare svært få mente de hadde hørt «flere enn tre» skudd.

Warren-kommisjonen fastslo videre at skuddene kom fra skoleboklageret. Også denne konklusjonen var basert på avhør av vitner. Langt over halvparten (54%) mente skuddene kom derfra. Det var også mange (35%) som mente de kom fra grasbakken ved Elm Street. Warren-kommisjonen mente at uoverensstemmelsene kunne forklares med ekko mellom bygningene. De som sto nærmest skoleboklageret var overbevist om at skuddene kom fra denne bygningen.

Både antall skudd og lokaliseringen av dem har vært gjenstand for diskusjon.

Presidentens bil ankom Parkland Memorial Hospital ca. 5 minutter etter attentatet. Guvernør Connally ble bragt inn først, deretter presidenten. Presidentens liv sto ikke til å redde. Han ble erklært død kl. 13:00 CST. Connally var hardt såret, men overlevde etter operasjoner.

Legene på Parkland konstaterte at presidenten hadde to skuddsår: Et skudd hadde truffet han i nakken og hadde gått ut i strupen. Et annet hadde truffet han i hodet. Legene konstaterte at Connally hadde flere skader: Han hadde skuddsår i ryggen, brystet, armen og låret.

Også vitnet James Tague, som sto ved jernbaneundergangen ved Dealy plaza (foran presidentbilen), fikk en mindre skade i høyre kinn, enten av et fragment av en kule, eller av steinsprut fra en kule. Warren-kommisjonen mener at dette var det første skuddet, det som bommet på presidenten.

Warren-kommisjonen mente at skudd nr. to, det som traff Kennedy i nakken, også forårsaket alle skader på Connally.

Denne forklaringen – «the single bullet theory» – har vært gjenstand for omfattende debatt. Kritikere mener at kula må ha svingt flere ganger for å kunne forårsake alle skuddskadene. Det er lite sannsynlig, og de mener det derfor kun kan forklares med flere attentatmenn enn Oswald, med andre ord en konspirasjon. Dette er hovedtema i filmen J.F.K. – saken fortsetter av regissør Oliver Stone.

Denne teorien stemmer bare hvis Connally hadde sittet i nøyaktig samme posisjon som Kennedy (dvs. i samme høyde og like langt til høyre). Det er imidlertid ikke tilfelle hvis man ser på klappsetene i presidentbilen, på bilder fra kortesjen og Zapruders film: Connally satt både lavere og litt til venstre for Kennedy. Han satt dessuten med kroppen på skrå vendt mot publikum til høyre for seg. Det er derfor godt sannsynlig at den samme kula kunne forårsaket skadene på Kennedy og Connally.^{[omstridt – diskuter]} Connallys og Kennedys innbyrdes posisjoner stemmer ganske godt med en direkte linje fra presidentbilen til «snikskytterens rede» i skoleboklageret.

President Kennedys døde legeme ble fraktet fra Parkland Memorial Hospital allerede kl 14:00 CST til Air Force One på Love Field-flyplassen.

Kisten ble fraktet med fly sammen med den nye president Lyndon B. Johnson og Jacqueline Kennedy til Washington, D.C.. Den døde president ble deretter fraktet til Bethesda Naval Hospital for obduksjon.

Tre patologer på Bethesda gjennomførte obduksjonen, og slo fast at president Kennedy var drept av et skudd som hadde gått inn i bakhodet (lite hull) og hadde sprengt ut fremre, høyre del av hjernen. Dette er dokumentert ved foto og røntgenbilder.

Patologene slo også fast at en kule hadde truffet Kennedy i nakken («back above the shoulder blade»). Kulen hadde gått ut i strupen («front (anterior) neck»). Dette er dokumentert ved foto.

Skeptikere har pekt på at dette ikke stemmer med kulehull i Kennedys jakke. De hevder at kulen traff lenger ned i ryggen. På bilder fra bilkortesjen umiddelbart før attentatet ses imidlertid at Kennedys jakke ikke ligger helt slett inntil kroppen, men har en «hump» i nakken. Det kan forklare misforholdet mellom skuddsåret og hullet i jakken.

Etter at politiet hadde sikret skoleboklageret, bad de om identifikasjon av alle ansatte. Direktør Truly oppdaget etter en tid at Oswald ikke lenger var til stede i bygningen. Han opplyste politiet om dette, og oppga deretter Oswalds signalement og hjemmeadresse.

Oswald hadde forlatt skoleboklageret gjennom hovedinngangen ca. kl. 12:33 CST. Oswalds senere bevegelser er dokumentert av vitner:

• Ca kl. 12:40 CST tok han en buss på hjørnet av Elm og Murphy Street, syv kvartaler fra boklageret i sentrum av Dallas.
• Han forlot bussen da den sto fast i trafikken.
• Han tok drosje ca. 4 kilometer til hjørnet av Beckley og Neely Street, 5 minutters gange fra pensjonatet hvor han bodde.
• Ca kl. 13:00 CST ankom han pensjonatet.
• Etter tre minutter forlot han pensjonatet igjen – med en revolver.

Politikonstabel J. D. Tippit mottok kl. 12:45 CST ordre over radio om å kjøre til området ved Oak Cliff i Dallas for å patruljere. Han fikk beskrivelse av en mistenkt fra attentatet på Kennedy, en tynn og hvit mann i 30-årene. En knapp halvtime senere fikk han øye på en person som passet beskrivelsen. Han kjørte opp til Oswald. De pratet sammen før Tippit gikk ut av bilen. Da trakk Oswald revolveren og skjøt og drepte Tippit med tre skudd kl. 13:15 CST. Det var en rekke vitner til hendelsen, som senere utpekte Oswald som Tippits morder.

Oswald ble observert da han løp inn i kinoen Texas Theater. Det er åtte kvartaler fra stedet hvor Tippit ble skutt. Politiet ble varslet. Oswald ble arrestert kl. 13:50 CST i kinoen etter et slagsmål hvor han forsøkte å skyte en annen politimann. Ifølge politiet sa han: «Vel, så er det over alt sammen».

Oswald ble brakt til politistasjonen, der avhørene startet nøyaktig to timer etter attentatet mot Kennedy.

Oswald ble avhørt i 12 timer mellom kl. 14:30 CST 22. november og 11:00 CST 24. november. Det foreligger ingen stenografiske referat eller lydbåndopptak av avhørene, kun notater fra politifolk – herunder representanter for FBI og Secret Service. Oswald forklarte at han hadde spist lunsj i 2. etasje i skoleboklageret under attentatet, og at han hadde forlatt bygningen fordi han regnet med at det ikke ville bli gjort noe mer arbeid den dagen. Oswald benektet både at han skulle ha skutt Kennedy og Tippit, og at han eide våpen overhode.

Det ble utført en «paraffin-test» av Oswalds hender og kinn for å klargjøre om han hadde avfyrt et våpen. Testen ga positivt utslag på hendene, men ikke kinnene. Warren-kommisjonen la ingen avgjørende vekt på disse tester (Det er normalt at paraffin-tester ikke gir utslag på kinn og hender etter bruk av rifler som C2766).

Det ble aldri gjennomført rettslige avhør av Oswald. Han fikk ikke juridisk bistand.

Oswald ble fraktet åpent inne på politihuset. Det var liten, om noen, kontroll med hvem som kom inn på stasjonen. Jack Ruby var blant de fremmøtte under den første fremvisningen av Oswald. Flere reportere kunne stille han spørsmål da han ble fraktet til og fra avhør under den første fremvisningen. Han sa at han kun var «syndebukk». Dette ble vist på TV. Reportere ble siden bedt om å ikke stille spørsmål.

Søndag 24. november 1963 skulle Oswald flyttes fra politihuset til fengselet. Mens dette skjedde ble Oswald, mens han var fastlenket til politietterforskeren Jim Leavelle, skutt av nattklubbeieren Jack Ruby i kjelleren på politihuset kl 11:21 CST. Hendelsen ble sendt direkte på TV. Oswald ble fraktet til Parkland Memorial Hospital, der han døde etter kort tid. Den sjokkartede hendelsen ga øyeblikkelig grobunn for spekulasjoner omkring en konspirasjon.

Jack Ruby forklarte i avhør at han myrdet Oswald for å «spare» Jacqueline Kennedy for påkjenningene med en rettssak.

Bare 17 dager etter attentatet – 9. desember 1963 – la FBI fram sin rapport for Warren-kommisjonen. FBIs mente at Lee Harvey Oswald var attentatmannen. De hevdet at han hadde avfyrt 3 skudd mot bilkortesjen, slik:

• Det første skuddet traff president Kennedy i nakken.
• Det annet skudd traff Guvernør Connally.
• Det tredje skudd traff president Kennedy i hodet.

HSCA-undersøkelsene fra 1976–79 kritiserte FBI for ikke å ha etterforsket mulighetene for at det kunne ha vært en konspirasjon mot president Kennedy.

Allerede 29. november 1963 satte president Johnson ned en kommisjon som skulle undersøke omstendighetene rundt attentatet på president Kennedy. Høyesterettsjustitiarius Earl Warren ledet dette arbeidet. FBI ble engasjert i kommisjonens etterforsking.

Warren-kommisjonen la fram sin 888 siders lange rapport 24. september 1964. To måneder etter la kommisjonen fram det samlede underlagsmaterialet i 26 bind, herunder vitneforklaringer fra 552 vitner og over 3100 gjenstander og dokumenter. Spekulasjonene om en konspirasjon var forlengst i gang da kommisjonen offentliggjorde sine funn.

Kommisjonens materiale ble overført Nasjonalbiblioteket, og ifølge arkivlovene skulle det upubliserte materialet først offentliggjøres etter 75 år (i 2039). Hensikten var å beskytte nærstående slektninger av de impliserte. Det at materialet ikke ble underlagt offentlig kontroll bidro nok til å redusere rapportens troverdighet. Folk ville vite hva som hadde skjedd, ikke bare få konklusjonene. Rapporten ble nesten umiddelbart mottatt med stor skepsis, og siden har det blitt skrevet en enorm mengde med artikler og bøker med til dels andre konklusjoner enn Warren-rapporten.

Arkivlovene ble endret i 1966. Senatet vedtok dessuten «JFK Records Act of 1992», og da ble 98 % av rapporten offentlig tilgjengelig (bare person- og skatteopplysninger er fortsatt unntatt offentlighet).

Warren-rapportens konklusjoner var:

• Lee Harvey Oswald avfyrte tre skudd mot presidentens bilkortesje.
• Det første skuddet bommet på målet.
• President Kennedy og Guvernør Connally ble truffet og såret av den samme kula (skudd nr. to)
• President Kennedy ble truffet i hodet og drept av kule nr. tre.

Warren-kommisjonen kritiserte sikkerhetstiltakene under presidentens besøk i Dallas.

Flere kritikere har pekt på uoverensstemmelser mellom dokumenter fra legene på Parkland Memorial Hospital og obduksjonsrapporten fra marinehospitalet Bethesda. Diskusjonen dreier seg blant annet om hvor skuddene traff president Kennedy.

Justisminister Ramsey Clark utpekte i 1968 et panel på fire medisinske eksperter for å granske fotografier og røntgenbilder fra obduksjonen, dokumenter og andre bevis knyttet til president Kennedys død.

Panelets konklusjoner var:

• Kennedy ble truffet av to skudd, som kom ovenfra og bak presidenten.
• Den ene kula traff han i nakken på høyre side.
• Den andre kula traff han i bakhodet og ødela øvre, høyre side av hodet.

Panelet overbeviste ikke skeptikere som mente materialet var forfalsket. HSCA-undersøkelsene fra 1976–79 konkluderte imidlertid med at materialet var «autentisk».

I årene etter attentatet mot Kennedy ble det skrevet en lang rekke bøker som sådde tvil om den offentlige versjon av hva som hadde hendt i Dallas. Det ble lansert en rekke konspirasjonsteorier, både om hvem som hadde stått bak – og at det hadde vært andre attentatmenn enn Oswald.

I 1976 satte USAs kongress ned en komite som skulle undersøke materialet på nytt – «The House Select Committee on Assassinations» (HSCA). De la fram sin rapport i 1979.

HSCA kritiserte både Warren-kommisjonen og FBIs etterforskning for å ha vært særdeles mangelfull («seriously flawed») fordi ingen av dem hadde undersøkt hvorvidt mordet hadde vært en konspirasjon eller ikke. De hadde ikke undersøkt hvorvidt Oswald handlet i samarbeid med eller på vegne av andre («co-conspirators»). HSCA mente attentatet var del av en konspirasjon mot president Kennedy, men uten å navngi noen.

HSCA var imidlertid enig med Warren-kommisjonen om at Lee Harvey Oswald hadde avfyrt tre skudd mot Kennedy, at to av dem hadde truffet han, og at det var skudd nr. to («the single bullet») som hadde forårsaket skadene på Kennedy og Connally.

HSCA antydet også – ut fra akustiske opptak – at det kunne ha vært avfyrt et fjerde skudd mot kortesjen av en ikke-navngitt person – uten at skuddet hadde truffet noe mål.

Konspirasjonsteoriene ble på ingen måte lagt døde etter at HSCA-rapporten forelå.

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Lee Harvey Oswald ble aldri stilt for en domstol. Det er derfor ingen som sikkert vet hva hans motiver var, og det er aldri teknisk bevist eller kommet innrømmelser som hever over enhver tvil at han foresto attentatet alene eller sammen med andre. Selv om han er blitt kalt den «ensomme attentatmann», så vet man ikke hvem som kan ha inspirert, eventuelt ha betalt han for et oppdrag om å eliminere president Kennedy.

Det er fortsatt rom for konspirasjonsteorier. Blant de mest kjente er:

• Fidel Castro fikk Kennedy fjernet (som hevn fordi CIA forsøkte å drepe Castro).
• Sovjet-blokken ønsket å fjerne Kennedy (på grunn av Cuba-blokaden).
• Eksilkubanerne i USA ville fjerne Kennedy (fordi han ga opp invasjonsplanene for Cuba etter Grisebukta-fiaskoen).
• Mafiaen ville gjerne bli kvitt Kennedy (fordi han var for hard mot «organisert kriminalitet»).
• Lyndon Johnson ville fjerne Kennedy (fordi han selv ønsket å bli president).
• FBI, eventuelt CIA sto bak attentatet (siden de fryktet Kennedy ville kutte budsjettet deres og/eller trekke USA ut av Vietnamkrigen)
• Allen Dulles forsøkte å hevne seg på Kennedy etter at han ble sparket fra sin sjefsposisjon i CIA som følge av den mislykkede invasjonen av Bahía de Cochinos. Dulles fikk en fremtredende posisjon i Warrenkommisjonen, hvilket kan ha vært tegn på en interessekonflikt.

Oswald ble myrdet før avhørene av han var sluttført. Det etterlot mange ubesvarte spørsmål, både om motiv og om noen eller noe hadde inspirert han til udåden.

Følgende er bevist i saken:

• Kennedy ble drept av et skudd i hodet.
• Oswald jobbet i skoleboklageret og ble sist sett i 6. etasje 20 minutter før presidentens kortesje kjørte forbi bygningen.
• En Carcano-rifle med serienummeret «C2766» ble funnet i 6. etasje i skoleboklageret.
• Lee Harvey Oswald eide Carcano-riflen med serienummer «C2766».
• Oswalds håndavtrykk ble funnet på skjeftet og på løpet av Carcano-rifla med serienummer «C2766».
• Fiberfunn på gjerningsstedet knytter «C2766» til Oswalds tantes garasje.
• Kulen på Connallys båre ble av ballistiske eksperter fra FBI knyttet til Carcano-riflen med serienummer «C2766».
• Oswalds håndavtrykk ble funnet på bokkassene som sto oppstilt ved vinduet i 6. etasje i skoleboklageret.
• Oswald ble av vitner identifisert som politimann J. D. Tippits drapsmann.
• Oswald hadde kjøpt revolveren han drepte Tippet med på samme måte som han kjøpte Carcano-riflen (i falsk navn, A. Hidell, og til sin egen postboks).

Etter 50 år har det ikke kommet opp et eneste troverdig bevis på at det var andre enn Lee Harvey Oswald som sto bak attentatet.^{[omstridt – diskuter]}

• (en) Assassination of John F. Kennedy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Assassination of John F. Kennedy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Warrenkommisjonens rapport (engelsk)
• Warrenkommisjonens høringer (engelsk)
• Assassination Records Review Board link (engelsk)
• House Select Committee on Assassinations link (engelsk)
• Rockefeller Committee link (engelsk)
• Church Committee link (engelsk)
• historic audio-video of the assassination
• The second Carcano
• Om Alyea-filmen
• https://www.youtube.com/watch?v=NPrzCGVi3_E
• BBC-news:[1]
• Zapruders film: [2]
• Om Zapruders film: [3]
• John McAdams: [4] Arkivert 23. april 2011 hos Wayback Machine.
• Illustrert artikkel om mordet på John F. Kennedy
• Two men in Dallas
• Alyea-filmen