Aristide Maillol
| Aristide Maillol | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Aristide Bonaventure Jean Maillol 8. des. 1861[1][2][3][4]  Banyuls-sur-Mer | ||
| Død | 27. sep. 1944[1][3][4][5] (82 år) Banyuls-sur-Mer | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler, litograf, raderer, grafiker, tegner, billedkunstner | ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts Académie Colarossi | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6][7] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Aristide Maillol (født 8. desember 1861 i Banyuls-sur-Mer i Pyrénées-Orientales i Frankrike, død 27. september 1944 samme sted) var en fransk maler og billedhugger av katalansk opprinnelse.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Maillol ble født i småbyen Banyuls-sur-Mer i Roussillon. Han gikk på skole i Perpignan (på Lycée Saint Louis de Gonzague) og fortsatte sin kunstneriske utdannelse i Paris på École nationale supérieure des Beaux-Arts, der han hadde læreren Alexandre Cabanel i malerkunst.
Maler, billedhugger
[rediger | rediger kilde]Hans drømmende stil som viste tilbake mot klassisismen, holdt seg helt frem til slutten av annen verdenskrig.[trenger referanse]
Selv om han er mindre kjent som maler og har innskrevet seg i annalene på grunn av sine bronseskulpturer som ble støpt av Eugène Rudier, begynte han først med skulpturer da han var omkring 40 år gammel.[trenger referanse] Hans første arbeider var gobeliner som han lagde i Banyuls-sur-Mer, med inspirasjon fra samtidige som Pierre Puvis de Chavannes og Paul Gauguin.[trenger referanse]
Maillol døde i en bilulykke i nærheten av Banyuls-sur-Mer i 1944.[trenger referanse]
Dina Vierny var Maillols siste modell, og hun ble reddet fra å bli deportert under krigen takket være inngripen av Arno Breker og Maillol. Hun arbeidet etter hans død for å få utstilt hans verker gjennom hans fond og Musée Maillol i Paris.[trenger referanse]
I huset i Banyuls-sur-Mer der Maillol hadde hatt atelier siden 1910, er det innrettet et museum til hans ære. I byen kan man også se hans Monuments aux morts pacifistes, som er et av hans største verker.
Siden 1964 er atten av hans typiske bronseskulpturer av voluminøse kvinner, permanent utstilt i Jardin des Tuileries i Paris.
Billedgalleri
[rediger | rediger kilde]-
La Femme à l'ombrelle -
Abbe François Rous -
La Rivière i Jardin des Tuileries, Paris -
Air laget Maillol i seks utgaver modellert etter Dina Vierny, her fra Kröller-Müller Museum i Holland
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Aristide Maillol», RKD kunstner-ID 52024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 13477, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=aristide;n=maillol[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3697, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ursel Berger u. Jörg Zuttner: Aristide Maillol. Prestel, München 1996.
- Carola Breker: Der frühe Maillol. Würzburg 1992.
- Pierre Camo: Maillol, mon ami. Lausanne 1950.
- Judith Cladel: Maillol. Sa vie, son oeuvre, ses idées. Grasset, Paris 1937.
- Henri Frère: Gespräche mit Maillol. Frankfurt am Main 1961.
- Gabriele Genge: Artefakt Fetisch Skulptur: Aristide Maillol und die Beschreibung des Fremden in der Moderne. Deutscher Kunstverlag, Berlin, München 2008.
- Waldemar George: Aristide Maillol. Berlin 1964.
- Emmanuelle Héran: Vollard éditeur des bronzes de Maillol: une relation controversée. In: De Cézanne à Picasso. Chefs-d'oeuvres de la galerie Vollard. Musée d'Orsay, Paris 2007.
- Harry Graf Kessler: Aristide Maillol. In: Aufsätze und Reden 1899–1933. (online)
- Linda Konheim Kramer: Aristide Maillol (1861-1944): Pioneer of Modern Sculpture. UMI Dissertation Services, Ann Arbor 2007.
- Rolf Linnenkamp: Aristide Maillol – Die großen Plastiken. München 1960.
- Betrand Lorquin: Aristide Maillol, Skira, Genève 1994.
- Aristide Maillol: Hirtenleben – 36 Holzschnitte. Insel-Verlag, Wiesbaden 1954.
- Hans-Dieter Mück: Aristide Maillol & Harry Graf Kessler: eine Dokumentation nach Quellen. Utenbach, 2005.
- Hans Albert Peters (Hrsg.): Maillol. 17. Juni – 3. September 1978, Staatliche Kunsthalle Baden-Baden. Baden-Baden 1978.
- John Rewald: Maillol. Hyperion, Paris 1939
- Sabine Walter: Harry Graf Kessler: Sammler und Mäzen der modernen Kunst und seine Beziehung zu Aristide Maillol. Magisterarbeit, Tübingen 1995.