Hopp til innhold

Arbeidermesterskapet i fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arbeidermesterskapet i fotball var en fotballturnering som ble arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund i årene 1924 til 1939. I 1927 ble finalen grunnet økonomiske problemer utsatt til året etter. Sprint fra Moss er mestvinnende klubb, med seks mesterskap.

Mesterskapet ble stoppet ved utbruddet av den annen verdenskrig, og gikk etter krigen inn i cupen til det sammenslåtte Norges Idrettsforbund.

År Vinner Resultat Tapende finalist
1924 Roy 3-2 Slemmestad
1925 Slemmestad w.o. Skien AIL
1926 Varden 2-1 Ørn Trondheim
1927 (1928) Hetland 3-1 Ørn Trondheim
1928 Sprint 3-0 Spartacus
1929 Sprint 4-3 Sterling
1930 Sprint 6-2 Sparta
1931 Sprint 6-0 Trygg
1932 Sprint 2-0 Jordal
1933 Sterling 1-0 Slemmestad
1934 Sprint 2-0 Sparta
1935 Birkebeineren 2-1 Sparta
1936 Sparta 1-0 Sagene
1937 Sparta 3-3, 4-1 Jeløy
1938 Sparta 3-0 Rapid
1939 Birkebeineren 1-0 Sprint
  • Vinneren av det første arbeidermesterskapet, Roy fra Hurum, meldte seg allerede året etter seieren ut av Arbeidernes Idrettsforbund.
  • Mosjøen AIL var eneste lag fra Nord-Norge som var med i arbeidermesterskapet i fotball. Klubben deltok i 1933 og 1934.[1]
  • Jacob Johansen, Bjørn Spydevold og Harald Temte er de eneste fotballspillerne som har blitt både AIF-mestere og norgesmestere. Johansen var på Sparta Sarpsborgs vinnerlag i 1936, 1937 og 1938. I tillegg vant han NM for Sarpsborg i 1948. Spydevold vant arbeidermesterskapet for Sparta Sarpsborg i 1938 og ble norgesmester for Fredrikstad i 1940 og 1950.[2] Temte var AIF-mester for IBK (Birkebeineren) i 1935 og ble Norgesmester for Mjøndalen i 1937.
  • Sprint-spillerne Gunnar Heintz, Einar Johansen, Wilhelm Olsen, Georg Tefke og Herbert «Harry» Tefke var med på samtlige av klubbens seks mesterskap og var dermed de mestvinnende spillerne i AIF.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kristian Halse (1992). Mosjøen Idrettslag 100 år. Mosjøen. s. 50. 
  2. ^ P.Chr. Andersen og Ragnar Wold (red.) (1958). Sport i navn og tall: Aftenpostens sportshåndbok (2 utg.). Oslo: Schibsted. s. 453, 496. 
  3. ^ Asbjørn Halvorsen, red. (1948). Norges fotball-leksikon. II. Oslo: Prent forlag. s. 276–278. 
Autoritetsdata