Anupong Paochinda
- Denne artikkelen handler om en person fra Thailand; thailandsk navneskikk er slik at en person refereres til med fornavnet sitt (Anupong) og ikke slektsnavnet sitt (Paochinda).
| Anupong Paochinda | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. okt. 1949 (75 år)Bangkok | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Chulachomklao Royal Military Academy Armed Forces Academies Preparatory School National Institute of Development Administration | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Thailand | ||
| Thailands innenriksminister | |||
| 30. august 2014– | |||
| Hærsjef i Thailands hær | |||
| 1. oktober 2007–30. september 2010 | |||
| Etterfølger | Prayut Chan-o-cha | ||
| Signatur | |||
 | |||
Anupong Paochinda (thai: อนุพงษ์ เผ่าจินดา, født 10. oktober 1949) er en thailandsk politiker og tidligere hærsjef i Thailands hær fra 2008 til 2009. Han var medlem av Rådet for nasjonal sikkerhet, juntaen som avsatte Thaksin-regjeringen i statskuppet i 2006. Etter statskuppet i 2014 ble han utnevnt til rådgiver for Det nasjonale rådet for fred og orden, juntaen som avsatte Yingluck-regjeringen.[1] Han er innenriksminister i Prayut Chan-o-chas regjering.
Anupong er medlem av en militærfaksjon i Thailands hær kalt Burapha Payak, eller Østens tigre. Det var en region av hæren under ledelse av ham som hovedsakelig utførte militærkuppet mot Thaksin Shinawatras regjering i 2006.[2]
Han var Thailands hærsjef under det blodige opprøret i 2010, som ble slått ned av militæret da han ga etter for statsminister Abhisit Vejjajivas anmodning om å fjerne demonstrantene. Han var assistentdirektør for Senteret for løsning av krisesituasjonen (CRES), som ble satt opp i 2010 for å håndtere demonstrasjonene.[3] Forfatter James Stent mener at Anupong, sammen med den politiske ledelsen som valgte en militær løsning på konflikten, er medansvarlig for de nitti dødsfallene og de hundrevis av skadede etter aksjonen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Panarat Thepgumpanat (29. mai 2014). «Thai military ruler to meet advisers on security, economy» (på engelsk). Reuters. Besøkt 24. juli 2022.
- ^ Paul Chambers (14. mars 2019). «What if Thailand’s junta can’t control the military?» (på engelsk). New Mandala. Besøkt 8. juli 2022.
- ^ «Laser messages light up Bangkok lockdown and focus heat on military» (på engelsk). Thai PBS World. 15. mai 2020. Besøkt 22. november 2024.
- ^ Stent, James: Thoughts on Thailand's Turmoil s. 25. I: Bangkok, May 2010: perspectives on a divided Thailand. Redigert av Montesano, Chachavalpongpun og Chongvilaivan. ISEAS Publishing, 2012
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Montesano, M., Chachavalpongpun, P., Chongvilaivan, A. (red.) (2012). Bangkok, May 2010: perspectives on a divided Thailand (på engelsk). Singapore: ISEAS Publishing. ISBN 978-981-4345-35-4.