Amorf

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Et amorft stoff (fra gresk amorphos,som betyr «uformelig» eller «formløs», altså strukturløs) er et fast stoff der det ikke er noen definert finstruktur på molekylnivå. Disse stoffene savner krystallenes ordnede indre struktur, og viser derfor heller ikke noen regelbundet ytre form.

Amorfe stoffer har ikke et fast smeltepunkt, de blir normalt mykere innenfor et smelteintervall og når øvre grense passeres er materialet flytende. Som fast stoff har amorfe materialer to distinkt forskjellige tilstander; en glassfase og en myknet fase. Under glasstemperaturen er stoffet i glassfase mens over er materialet mykt og formbart. Vanlig glass er et slikt amorft materiale,

De fleste faste stoffer forekommer i forskjellige allotroper, både krystallinske og amorfe. Dersom amorfe varianter ikke oppstår naturlig kan de ofte fremstilles ved rask nedkjøling av smeltet materiale (vitrifikasjon eller forglassing). Dette reduserer molekylenes mobilitet og forhindrer at de rekker å innta energimessig gunstige posisjoner i en krystallstruktur. I metaller må slik nedkjøling foregå svært raskt, og praktisk er dette ofte ikke mulig. Amorfe allotroper kan også ofte fremstilles ved tilsetning av små mengder andre stoffer som forhindrer krystallisering. Dette utnyttes i vindusglass der silisiumdioksid (SiO₂) tilsettes natriumkarbonat (Na₂CO₃, soda). Uten slik tilsetning og sakte nedkjøling danner silisiumdioksid kvartskrystall.

Amorfe plasttyper har en uregelmessig kjede som er snodd inn i seg selv og andre kjeder. Materialet er ofte stabilt under glasstemperaturen, over blir det formbart og vil normalt krype, dvs. trekke seg sammen. Amorfe plaster påvirkes oftest lettere av forskjellige kjemikalier enn andre plasttyper.

Voks, stearin, elfenben, PVC og akryl er eksempler på andre amorfe stoffer.