Hopp til innhold

Alte Bibliothek (Berlin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alte Bibliothek (Berlin)
Beliggenhet
Kart
Alte Bibliothek (Berlin)
52°30′59″N 13°23′36″Ø

Alte Bibliothek på folkemunne kalt Kommoden, på Bebelplatz i Berlin
Lenin-lesesalen (1970)
Inskripsjon over inngangen: Nutrimentum spiritus (åndelig føde)

Alte Bibliothek (norsk: Det gamle biblioteket) er en bygning i Mitte i Berlin. Den ble oppført i barokkstil mellom 1775 og 1780 for Preussens Kongelige bibliotek (tysk: Königliche Bibliothek). Bygningen ligger langs gaten Unter den Linden og finnes på vestsiden av Bebelplatz, tidligere Forum Friedricianum. Bygningens form førte til at den på folkemunne straks ble kalt «Kommoden».[1] I 1905 flyttet biblioteket til nye lokaler på Unter den Linden 8 og bygningen på Bebelplatz ble deretter kalt Det gamle biblioteket.

Fredrik Vilhelm av Brandenburg ga i 1659 Johann Raue (1610-1679) oppdraget med å katalogisere kongens boksamling, og i 1661 ble samlingen frigitt for akademikere og kurfyrstens gjester.[2] Biblioteket som ble kalt Churfürstliche Bibliothek zu Cölln an der Spree, flyttet inn i andre etasje i apotekerfløyen i Berlin byslott. Samlingen inneholdt skrifter av blant andre Kant, Leibniz, Diderot, Rousseau og Voltaire.

Den nye biblioteksbygningen på den nåværende Bebelplatz sto ferdig i 1780. Utformingen av fassaden tok utgangspunkt i Fischer von Erlachs ikke realiserte utkast til Hofburg i Wien og fikk raskt tilnavnet kommoden, samtidig som den barokke byggestilen ble kritisert.[2] Første etasje var inntil 1814 brukt av regimentet og deretter til 1840 av et teater. I 1840 ble bygningen påbygget med en fjerde etasje.

Biblioteket utviklet seg i løpet av 1800-tallet til det største og mest brukte innenfor det tyske språkområdet. I 1902 inneholdt samlingen 1,2 millioner trykte bind og 30 000 håndskrifter.[2]

I 1914 flyttet biblioteket inn i bygningen Unter den Linden 8 og organisasjonen het fra 1918 Preußische Staatsbibliothek. I 1990 ble samlingen overført til Staatsbibliothek zu Berlin som er Tysklands største universalbibliotek med ti millioner bind. For å skille bygningene fra hverandre kalles den opprinnelige biblioteksbygningen Alte Bibliothek.

Etter at biblioteket fikk nye lokaler har bygningen Alte Bibliothek vært disponert av Humboltuniversitetet som i 1914 het Friedrich-Wilhelms-Universität.

Bygningen brant ned til grunnen i 1945 under bombingen av Berlin under den andre verdenskrig. Det ble i 1963 vurdert å rive det som var igjen og oppførte et tidsmessig nybygg på tomten. Fasaden bortsett fra monarkiets symboler, ørnen og kronen, ble imidlertid gjenoppbygget mellom 1963 og 1969, under ledelse av Werner Kötteritzsch. Blant det som ble videreført var den latinske tekst over inngangen, nutrimentum spiritus (tysk: geistige Nahrung, norsk: åndelig næring). Bygningen har fra gjenoppføringen i 1969 vært lokale for universitetets juridiske fakultet.

Høsten 1895 var Lenin blant bibliotekets brukere og i DDR-tiden ble derfor en av lesesalene oppkalt etter ham.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Berlins liste over kulturminnesmerker». Arkivert fra originalen 2. november 2014. Besøkt 1. desember 2012. 
  2. ^ a b c Statsbibliotekets internettside

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]