Alta-konflikten
Alta-konflikten eller Altasaken var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.
Første fase av konflikten kom i forbindelse med NVEs forslag om å legge deler av bygda Masi med dens kirke under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterkt redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi.
Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget hadde 85–100 lokallag og 20 000 medlemmer.[1][2] I januar 1981 var 800 demonstranter samlet i Stilla, der kraftutbyggingen skulle starte. I en politiaksjon ble demonstrantene fjernet 14. januar 1981. 532 av dem ble arrestert. 800 ble bøtelagt.[3] Det var på tale å la Forsvaret bistå Politiet, men dette satte forsvarsminister Thorvald Stoltenberg en stopper for.[4][5]
Tidslinje
[rediger | rediger kilde]- Foreløpige planer for utbygging, lages i 1968.[6]
- Organisasjonen Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi dannes 15. august 1970.[7]
- NVE kunngjør plan i oktober 1970.[8]
- Masi ble varig verna i 1973, og ble dermed ikke neddemmet.[9]
- Konsesjonssøknad leveres i 1974.[7]
- Organisasjonen Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget stiftes 12. juli 1978.
- På et møte i Alta, 16. januar 1979, varsles det om framtidig sivil ulydighet.[10]
- Over 6000 personer besøker Detsika-leiren, sommeren 1979.[11]
- Anleggsarbeide igangsettes i Stilla, og anleggsveien blokkeres 5. juli 1979.[10]
- 40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter.[10] Arrestasjon og bøtelegging av 92 demonstranter, 17. september 1979.
- Sultestreik foran Stortinget, 8.–15. oktober 1979.
- «Arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding», sa statsminister Odvar Nordli, den 15. oktober 1979.[10]
- Stilla-leiren etableres, og Detsika-leiren (som var både en kulturmønstring og politisk verksted[12]) legges ned.[13]
- Stilla-leiren fjernes av 600 politifolk,[10] og 532 demonstranter arresteres 14. januar 1981.[14]
- Sultestreiken i Oslo og Stockholm, begynnes av Ante Gaup samtidig som en leir i Gargia ryddes av politi, 21. januar 1981.[15]
- Anleggsarbeide gjenopptas ved Tverrelva 5. oktober 1981.[10]
- «Siste» aksjon 8. desember 1981.[10]
- Bro over Tverrelva blir forsøkt sprengt med én dynamittgubbe og flere (lys-)granater, av Niillas Aslaksen Somby, John-Reier Martinsen og en uidentifisert tredjeperson, 19. mars 1982.[16]
- Alta-kraftverket settes i drift i mai 1987.
Minnesmerke
[rediger | rediger kilde]Elvereddernes skiferbauta ligger ved Gargia fjellstue, og er dekorert med kjetting og klaver fra nullpunktet ved Stilla. «Den ble reist for å hedre de mange som ofret år av sine liv på å berge elva fra utbygging, men som tapte».[17]
Film
[rediger | rediger kilde]- La elva leve! (dokumentarfilm fra 1980)
- Ellos eatnu – La elva leve (en fiksjonsfilm fra 2022 basert på de virkelige hendelsene)
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. januar 2021. Besøkt 14. januar 2021.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2021. Besøkt 14. januar 2021.
- ^ Hansen og Pihlstrøm 1981, s. 8.
- ^ Hansen og Pihlstrøm 1981, s. 33–35.
- ^ «Ville bruke soldater i Alta-aksjon - Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no». web.archive.org. 22. juni 2011. Archived from the original on 22. juni 2011. Besøkt 4. mars 2023.
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 187
- ^ a b Alta - kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 16
- ^ «Alta-saken – Store norske leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. mai 2017.
- ^ a b c d e f g 25 år siden Alta-konflikten[død lenke], Naurvernforbundet
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 38
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 39
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 41
- ^ Aftenposten, 16. januar 1981, side 4.
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 122
- ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 159 og 160
- ^ Forfatteren Lars Martin Hjorthols beskrivelse, i hans bok, Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 174
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alta – kraftkampen som utfordret statens makt av Lars Martin Hjorthol
- Jan Ditlev Hansen og Kjell Pihlstrøm (1981). Stormen om Stilla. Trohaug. ISBN 8290303378.
- Øystein Dalland (1994). Altakrønike. Davvi girji. ISBN 8273740730.
- Øystein Dalland (1989). Demningen. Davvi media. ISBN 8273740498.