Alfred Hershey
| Alfred Hershey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. des. 1908[1][2][3][4] Owosso | ||
| Død | 22. mai 1997[1][2][4][5] (88 år) Syosset | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, genetiker, mikrobiolog | ||
| Utdannet ved | Michigan State University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Memorial Cemetery of St. John's Church[6] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1969) | ||
| Arbeidssted | Washington University in St. Louis (1934) | ||
| Fagfelt | Bakteriologi, genetikk | ||
| Utdannelse | Michigan State University | ||
| Kjent for | Bakteriofag | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1969 |
Alfred Day Hershey (født 4. desember 1908 i Owosso i Shiawassee i Michigan i USA, død 22. mai 1997 i Syosset i Nassau County (New York) i New York) var en amerikansk mikrobiolog, genteknolog og forsker som for sitt arbeid blant annet har vunnet Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med to kolleger i 1969.[7]
Biografi og karriere
[rediger | rediger kilde]Hershey ble født i Owosso i Michigan den 4. desember 1908. Bare 22 år gammel ble han uteksaminert med en Bachelor of science ved Michigan State University i 1930 og han gikk rett videre i studiene og mottok graden dr. philos i bakteriologi i 1934. Etter dette gikk han inn i en stilling ved instituttet for bakteriologi ved Washington University i St. Louis. Sammen med italiensk-amerikanske Salvador Luria og tyske Max Delbrück arbeidet Hershey med eksperimenter på infiserte bakterier. De tre observerte ved enkelte eksperimenter at virus utvekslet genetisk informasjon.
I 1950 flyttet Hershey sammen med sin kone Jill til Cold Spring Harbor i New York der han sluttet seg til Carnegie Institution of Washington's Department of Genetics. Her møtte han Martha Chase, og i 1952 utførte de sammen det kjente Hershey-Chase-eksperimentet som var avgjørende for beviset av DNA som den genetiske koden i organismer. Før dette eksperimentet var det en kjent teori at det var proteinene som innehadde arvkoden, men dette viste Hershey og Chase at ikke var presist. Dette eksperimentet ga altså bevis for at DNA, ikke protein, var det genetiske materialet. I 1962 ble Hershey utnevnt til direktør ved institusjonen og ble i 1969 tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sitt arbeid med virus og deres genetiske struktur. Prisen delte han med Luria og Delbrück.
Utvalgt bibliografi
[rediger | rediger kilde]- The chemical separation of some cellular constituents of the Brucella group of micro-organisms (1934)
- The absolute rate of the phage-antiphage reaction (1941)
- Specific precipitation – Irreversible systems (1943)
- Specific precipitation. VI. The restricted system bivalent antigen, bivalent antibody, as an example of reversible bifunctional polymerization (1944)
- Mutation of bacteriophage with respect to type of plaque (1946)
- Spontaneous mutations in bacterial viruses. Cold Spring Harbor Symp (1947)
- Linkage among genes controlling inhibition of lysis in a bacterial virus (1948)
- Genetic recombination between host-range and plaque-type mutants of bacteriophage in single bacterial cells (1949)
- The mortality of bacteriophage containing assimilated radioactive phosphorus (1951)
- Independent functions of viral protein and nucleic acid in growth of bacteriophage (1952)
- Genetic recombination and heterozygosis in bacteriophage (1952)
- An upper limit to the protein content of the germinal substance of bacteriophage T2 (1955)
- The organization of genetic material in bacteriophage T2 (1956)
- Bacteriophage T2: Parasite or organelle (1957)
- The production of recombinants in phage crosses (1958)
- A fractionating column for analysis of nucleic acids (1960)
- Molecular homogeneity of the deoxyribonucleic acid of phage T2 (1960)
- The molecular weights of T2 bacteriophage DNA and its first and second breakage products (1961)
- Growth and inheritance in bacteriophage (1961)
- Annual report of the director of the Genetics Research Unit (1963)
- Cohesion of DNA molecules isolated from phage lambda (1963)
- Complementary structure of interacting sites at the ends of lambda DNA molecules (1963)
- Segmental distribution of nucleotides in the DNA of bacteriophage lambda (1968)
- Idiosyncrasies of DNA structure (Nobel lecture) (1970)
- Genes and hereditary characteristics (1970)
- The Bacteriophage Lambda (1971)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som A.D. Hershey, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/A-D-Hershey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Alfred D. Hershey, Munzinger IBA 00000012507, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25234, oppført som Alfred Day Hershey[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Alfred Day Hershey, Proleksis enciklopedija-ID 26209[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Alfred Day Hershey, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032551[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 23. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Nobel Foundation (1969). «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1969» (på engelsk). Nobelinstituttets nettsider. Besøkt 21. oktober 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1969 hos Nobelprize.org
- (en) Alfred Hershey hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1969
- NAP Biografi