Alf Ramsey

Alf Ramsey
Født		Alfred Ernest Ramsey 22. jan. 1920[1][2][3] Dagenham
Død		28. apr. 1999[4][3] (79 år) Ipswich[5]
Beskjeftigelse		Fotballspiller, fotballtrener
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		Knight Bachelor
Sport		Fotball
Posisjon		Back, forsvarsspiller
Høyde		173 centimeter
Klubb(er)		Southampton FC (1943–1949) Tottenham Hotspur FC (1949–1955) Portsmouth England national association football B team (1948–1948) Englands herrelandslag i fotball (1948–1953)
Alf Ramsey på Commons

Alfred Ernest Ramsey (1920–1999) var en britisk fotballspiller og senere manager for Englands herrelandslag i fotball, fra 1963 til 1974. Hans største bragd var å vinne VM i fotball 1966 på hjemmebane 30. juli 1966. Landslaget kom også på tredjeplass i EM i fotball 1968 og nådde kvartfinalen i VM i fotball 1970 under hans ledelse. I 1967 ble han utnevnt til knight bachelor og dermed slått til ridder. Han hadde deretter rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

Han fikk spille mye da han var i hæren under Andre verdenskrig. Han spilte for Portsmouth FC i Londons krigsliga i 1942, før han spilte for Southampton FC fra 1943 til 1949, og da siden 1944 som profesjonell. Etter denne tid spilte han også for Tottenham Hotspur, hvor han hadde stor suksess som høyre-back i mer enn 250 liga- og cupkamper. I 1948 debuterte han også for England mot Sveits, og han var landslagskaptein ved tre anledninger. Hans siste landskamp kom i 3-6-tapet mot Ungarn i 1953, da han scoret ned et straffespark, hans spesialitet, noe som ga ham kallenavnet «The General of Penalties» Tilsammen fikk han 32 landskamper (med tre mål), samt en B-landskamp. Han var behersket i opphetede situasjoner og var flink å analysere.

Han la opp spillerkarrieren i 1955 for å bli manager i Ipswich Town, som han tok fra 3. divisjon (avdeling sør) til 1. divisjon, datidens øverste divisjon. Det nyopprykkede laget vant 1. divisjon i 1962. Ramseys taktikk og filosofi om å ikke ha stjernespillere, bare solide, hardarbeidende lagspillere hjalp klubben til seier.

Han ble ansatt som Englands landslagsmanager i 1963 og fikk oppmerksomhet da han uttalte at England kom til å vinne VM i 1966 på hjemmebane. Englands landslag hadde aldri hatt suksess i denne turneringen. Han forlangte også fullstendig kontroll over uttakene til landslagstroppen, noe som ikke hadde vært vanlig før denne tid. Hans utnevnelse av den unge Bobby Moore viste hans evne til å se potensial i unge spillere. Forgjengeren Walter Winterbottom hadde måttet forholde seg til komiteer for slike uttak, spesielt i sammenheng med turneringssluttspill. Dermed ble Ramsey referert til som Englands første «ordentlige» manager.

Gjennom sin tid som Ipswich-manager hadde Ramsey eksperimentert med en ny spillestil, som etterhvert skulle lede England til VM-gull med et lag som ble kalt «wingless wonders». Siden vinger ikke var kjent for defensive kvaliteter, droppet Ramsey dem til fordel for angripende midtbanespillere som også kunne gjøre defensivt arbeid. Systemet ble revolusjonerende, siden motstandernes backer forventet at vingene skulle komme nedover sidelinjen så snart laget hadde vunnet ballen. Istedet ble ballen spilt gjennom midtforsvaret, hva som førte til et stort overraskelsesmoment. Systemet fungerte bra i Ipswich, og ga resultater på internasjonal arena første gang da England slo Spania i en vennskapskamp like før VM-1966. Bobby Charlton uttalte at «de spanske spillerne bare stod og kikket på hverandre mens vi brøt gjennom midtforsvaret deres gang på gang».

I første gruppespillkamp mot Uruguay ble det bare uavgjort 0-0, til tross for en angrepslinje med Jimmy Greaves og Roger Hunt. Ramsey eksperimenterte med laget gjennom hele gruppespillet, med 4-3-3 systemet, der han brukte en ving i hver kamp: John Connelly mot Uruguay, Terry Paine mot Mexico og Ian Callaghan mot Frankrike.

Han erstattet Alan Ball og John Connelly med Martin Peters, hvis spillestil passet bedre inn i lagets system. Terry Paine ble også byttet inn. England vant 2-0 mot Mexico og oppnådde samme resultat mot Frankrike i siste kamp. Storscorer Jimmy Greaves ble skadet i gruppespillet, og ville være ute for de neste kampene. Ramsey satte inn den unge West Ham-spilleren Geoff Hurst i hans sted. Frankrike-kampen markerte også slutten for bruk av vinger under dette mesterskapet. Dermed ble Ian Callaghan erstattet med Alan Ball for å styrke midtbaneleddet.

I kvartfinalen ble Argentina slått 1-0, takket være et mål av Hurst etter pasning fra Martin Peters. Ramsey havnet i medias søkelys da han nektet spillerne å bytte skjorter med det han kalte «dyrene» fra Argentina.

I semifinalen ble Portugal, med Eusébio i spissen, slått 2-1.

30. juli møtte England Vest-Tyskland i finalen på Wembley Stadium. Jimmy Greaves var nå skadefri og klar til innsats, og media presset på for at han skulle få spille, men Ramsey beholdt Geoff Hurst, som scoret hat-trick i VM-finalen. Dommeren blåste for mål (3-2), og situasjonen har vært omdiskutert siden. Først med moderne teknologi har man kunnet avgjøre at ballen faktisk var inne.^{[trenger referanse]}

Ramsey forholdt seg rolig under feiringen av VM-gullet, og overlot dette til spillerne som hadde oppnådd resultatene. Han hadde bevist at 4-4-2-systemet virket.

Enda England tapte 2-3 i kvalifiseringskampen mot Skottland, klarte laget å kvalifisere seg for Fotball-EM 1968, men tapte for Jugoslavia i semifinalen. Dermed ble det en tredjeplass da England slo Sovjet i bronsefinalen.

England røk ut av VM i fotball 1970 da laget tapte 2-3 mot Tyskland i kvartfinalen, etter å ha ledet 2-0 tyve minutter før full tid. Deler av skylden ble lagt på Alf Ramsey på grunn av hans defensive taktikk denne perioden. Andre skylder på Englands reservekeeper Peter Bonetti. Ramsey ble sparket i 1974 etter at England ikke klarte å kvalifisere seg til fotball vm i Tyskland. Nok en gang fikk Ramseys taktiske valg skylden, blant annet på grunn av innbytter på feil tidspunkt.

I sine eldre dager var Ramsey styreformann i Birmingham City, og teknisk rådgiver for den greske klubben Panathinaikos mellom 1979 og 1980. Han dukket også opp, som tegnet versjon, i tegneserien «Roy of the Rovers», som midlertidig manager for «Melchester Rovers» da Roy selv^[hvem?] lå i koma.

Han fikk et hjerteattakk under fotball-VM 1998, og døde av Alzheimers på et sykehjem i Ipswich 28. april 1999, i en alder av 79.

Ramsey ble innlemmet i engelsk fotballs «Hall of Fame» i 2002 for sin påvirkning av engelsk fotball som manager. England har aldri vunnet VM utenom seieren i 1966. Det stadige presset fra media har ført til at landslagssjefer ofte er blitt sammenlignet med Ramsey.

«Sir Alf Ramsey Way», tidligere «Portman's Walk», er en gate i Ipswich oppkalt etter Ramsey kort tid etter hans død, for å minnes hans tid som manager i Ipswich Town. I år 2000 satte man opp en statue av Ramsey på Portman Road, Ipswich Towns hjemmebane.

• (de) Alf Ramsey – Munzinger Sportsarchiv
• (en) Alf Ramsey – Transfermarkt
• (en) Alf Ramsey – Transfermarkt (manager)
• (en) Alf Ramsey – national-football-teams.com
• (en) Alf Ramsey – Soccerbase.com
• (en) Alf Ramsey – Soccerbase.com (manager)
• (en) Alf Ramsey – FootballDatabase.eu
• (en) Alf Ramsey – EU-Football.info
• (en) Alf Ramsey – EU-Football.info (manager)
• (en) Alf Ramsey – FBref
• Engelsk fotballs «Hall of Fame» profil