Albert I av Belgia

Albert I Konge av Belgia
Født		8. april 1875 Brussel
Død		17. februar 1934 Marches-les-Dames, Namur, Belgia
Beskjeftigelse		Entomolog, fjellklatrer, militært personell, politiker, klatrer, monark
Embete		Belgiernes konge (1909–1934) senator ved lov (1906–1909)
Ektefelle		Elisabeth Gabrielle Valérie Marie av Bayern
Far		Philippe av Belgia
Mor		Maria av Hohenzollern-Sigmaringen
Søsken		Baudouin av Belgia Joséphine av Belgia Joséphine av Belgia Henriette av Belgia
Barn		Leopold III av Belgia Charles Marie-José, gift med Humbert II av Italia
Nasjonalitet		Belgia[1]
Gravlagt		Den kongelige krypten
Medlem av		Académie des sciences d'outre-mer
Utmerkelser		43 oppføringer Ridder av Det gyldne skinns orden (1907)[2] Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Military Cross Den sorte ørns orden Storkors av Leopold IIs orden Storkorsridder av Order of the Bath Storkors av Kroneordenen Den hvite ørns orden Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr Bjørnedreperordenen 1. klasse av Trestjerneordenen 1. klasse av Vytiskorsets orden Storkors av Santiago av sverdets orden[3] Storkorset av Tårn- og sverdordenen[3] Storkorset av Kristusordenen (Portugal) Løveordenen Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1931)[4] Storkors av Alaouite-ordenen Storkorsridder av Italias kroneorden Storkors av St. Olavs Orden 1. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Storkors av Æreslegionen Stjerneordenen Mikael den tapres orden Andreasordenen 3. klasse av St. Georgordenen Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1933)[5][6] 4. klasse av Sankt Georgsordenen Kjede av Krysantemumsordenen Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John Storkors av de tre ordeners ordensbånd[3] Hosebåndsridder (1914)[7] Kristusordenen (1934) Serafimerordenen (1910)[8] Distinguished Flying Cross[8] Rutekronens husorden (1910)[8] Storkors av Ordenen Virtuti Militari Sankt Stanislaus-ordenen Sankt Stefans orden Storkors av Den nederlandske løves orden (1910)[9] Grand Cross of the Order of the African Star[10] Æresdoktor ved Sorbonne (1930)[11]
Annet navn		Albert Léopold Clément Marie Meinrad
Regjeringstid		17. desember 1909 - 17. februar 1934
Signatur
Våpenskjold
Albert I av Belgia på Commons

Albert I av Belgia (født 8. april 1875 i Palais de la Régence i Bruxelles i Belgia, død 17. februar 1934 i Marches-les-Dames i Namur) var belgiernes tredje konge. Han etterfulgte sin onkel Leopold II av Belgia i 1909 og satt på tronen til sin død i 1934. Under første verdenskrig ble han et symbol på Belgias motstand mot den tyske invasjonen, og han var blant annet med i den militære ledelsen.

Albert var sønn av prins Philippe, greve av Flandern som var en yngre bror til kong Leopold II, og hans hustru prinsesse Marie av Hohenzollern-Sigmaringen. Ved sin fødsel var han den fjerde i arverekken til å overta etter Leopold II. Kronprins Leopold døde i 1869, og da Alberts eldre bror prins Baudouin også døde i 1891, ble han arveprins til den belgiske kronen. Etter farens død i 1905 var han direkte tronarving.

Han giftet seg 2. oktober 1900 med hertuginne Elisabeth av Bayern, og sammen fikk de tre barn:

• Léopold, hertug av Brabant, prins av Belgia (1901–1983), senere kong Léopold III av Belgia
• Charles, greve av Flandern, prins av Belgia (1903–1983)
• Marie-José, prinsesse av Belgia (1906–2001), senere dronning av Italia

Han ble den tredje konge av Belgia den 23. desember 1909, da hans onkel kong Leopold II døde. I begynnelsen av første verdenskrig lyktes det Albert I å holde de tyske troppene tilbake lenge nok særlig ved det langvarige forsvaret av Antwerpen til at Storbritannia og Frankrike kunne forberede det som ble Marneslaget (6. september–9. september 1914).^{[trenger referanse]} Under krigen var Belgias territorium til nesten 99 % okkupert, og underlagt en hard tysk okkupasjonspolitikk. Kong Albert kjempet videre, og engasjerte restene av sin hær i fortsatt kamp mot tyskerne i Frankrike også belgisk ikke-okkupert område bak Yser-fronten. Da han vendte tilbake til Brussel ble han feiret som nasjonalhelt.^{[trenger referanse]}

Albert I var interessert i fjellklatring. Denne interessen ble vakt i 1901 av et foredrag av sekretæren til stifteren av Solvayhytten på Matterhorn.^{[trenger referanse]} I 1907 klarte Albert og hustruen Elisabeth sammen med fjellførerne Martin Schocher og Benedikt Supersaxo å bli førstebestigere opp nordøstruten på Piz Caral (3421 m). I 1908 kunne han med tre ledsagere bestige Matterhorn (4478 m) via Hörnligrat. Etter sin kroning foretok han krevende klatringer i Dolomittene, for eksempel sørveggen opp til Marmolata (3343 ) og den 14. bestigning opp Preußwand på østsiden av Campanile Basso (2883 m) sammen med Tita Piaz. Han fikk tilnavnet «fjellenes konge»^[12]

Albert I døde under fjellklatring på fjellet Marche-les-Dames i Ardennene i nærheten av Namur. Han hadde festet en krok på en kjempestor steinblokk som så veltet ned over ham, forteller en som var med på turen.^{[trenger referanse]} Det skjedde sent på dagen, som det siste de gjorde før de skulle hjem. Han døde på stedet, idet han falt tolv meter ned med hodet først.

Ved siden av den offisielle dødsårsaken oppstod raskt andre hypoteser, som et attentat ^[13] eller selvmord. Den offentlige utredning nevner en utypisk funnposisjon og at en blodig enkeltstein ble funnet to til tre meter fra den døde.^[14]

• Christoph Driessen: Geschichte Belgiens. Die gespaltene Nation. Regensburg 2018.