Alar Karis
Alar Karis | |||
---|---|---|---|
Født | 26. mars 1958[1] (66 år) Tartu (Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk) | ||
Beskjeftigelse | Molekulærgenetiker, utviklingsbiolog, offentlig tjenesteperson | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Eesti Maaülikool | ||
Ektefelle | Sirje Karis | ||
Barn | Martin Karis[2] Kristjan Karis[3][4] Kirstin Karis[2] | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Estland Sovjetunionen (–1991) | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
4. klasse av Den hvite stjernes orden (2007)[5]
Ridder av Nordstjerneordenen Kommandør av Leopolds IIs orden (2008)[6] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2024)[7] 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2024)[8] Kommandør av Finlands løves orden (2013)[6] Cross of Recognition, 3rd class (2019)[6] Kjede av Riksvåpenets orden (2021)[9] Ridder av Serafimerordenen[10] | ||
Alar Karis, født 26. mars 1958, er en estisk molekylærgenetiker, utviklingsbiolog og politiker som fra 11. oktober 2021 har vært Estlands sjette president.[11][12]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Karis ble født i Tartu 26. mars 1958. Fram til 1981 utdannet han seg ved Det estiske universitetet for livsvitenskap (Eesti Maaülikool, EMÜ). I 1999 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Tartu.
Han var rektor ved Det estiske universitetet for livsvitenskap fra 2003 til 2007, rektor ved Universitetet i Tartu fra 2007 til 2012, riksrevisor fra 2013 til 2018 og direktør for Estlands nasjonalmuseum fra 2018 til 2021.[11][13]
Presidentvalget i 2021
[rediger | rediger kilde]Presidenten i Estland velges av den lovgivende forsamling, Riigikogu. Nominasjonen av en kandidat må fremmes av minst 21 av forsamlingens 101 medlemmer. Til presidentvalget i august 2021 var bare Alar Karis nominert. Det var parlamentets leder Jüri Ratas som foreslo Karis.[14] Ved første avstemning fikk han 63 av stemmene, men for å bli valgt måtte han ha 68 stemmer (2/3 flertall). I andre valgomgang 31. august 2021 fikk han 72 stemmer og ble valgt. Den sittende presidenten Kersti Kaljulaid som hadde vært president i en periode og kunne bli gjenvalgt for en ny, fikk ikke nok støtte til å bli nominert på nytt.[12]
Valget i 2021 var det første valget etter Estlands konstitusjon av 1992 hvor det ikke var motkandidater, og det avstedkom sterke reaksjoner. Valget ble sammenlignet med de man hadde under Sovjetunionen.[15][16] Karis sa i sin tale etter valget at den lovgivende forsamlingen burde vurdere nominasjonsprosessen, eller endog innføre direkte valg av president.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Estonian Research Portal, Estonian Research Portal person ID Alar_Karis, besøkt 1. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b menu.err.ee[Hentet fra Wikidata]
- ^ menu.err.ee[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ohtuleht.ee[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 30. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c arkiveringsdato 20. august 2023, arkiv-URL web.archive.org, president.ee[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Suomen Valkoisen Ruusun ritarikunnan suurristin ketjuineen ulkomaalaiset saajat - Ritarikunnat», verkets språk finsk, besøkt 28. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 30. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Statsbesök till Estland», verkets språk svensk, besøkt 30. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «CV: Alar Karis». www.etis.ee.
- ^ a b Silver Tambur (31. august 2021). «Alar Karis elected president of Estonia». Estonian World.
- ^ «Potential presidential candidate: Smart and educated nation key to future». 19. august 2021.
- ^ «Riigikogu speaker asks museum director to consider running as president». 17. august 2021.
- ^ «Estonia faces prospect of an election with only one candidate». euronews. 28. august 2021.
- ^ Jari Tanner (28. august 2021). «Only one candidate in Estonia presidential election». CTVNews.