Aki Kaurismäki
| Aki Kaurismäki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Aki Olavi Kaurismäki 4. apr. 1957[1][2]  (67 år)Orimattila | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, filmklipper, skuespiller, filmprodusent, sceneinstruktør, filmmanuskriptforfatter, manusforfatter, regissør | ||
| Utdannet ved | Tammerfors universitet (studieretning: medievitenskap) | ||
| Ektefelle | Paula Oinonen | ||
| Søsken | Mika Kaurismäki | ||
| Nasjonalitet | Finland[3] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (2001)[4]
Pro Finlandia (1994)[5] FIPRESCI-Preis (1992) (for verk: The Bohemian Life) Nordisk råds filmpris (2002) (for verk: Mannen uten minne) Grand Prix (2002) (for verk: Mannen uten minne) Berliner Kunstpreis (2005) Pardo d'onore (2006) Carrosse d'or (2016) Prix Louis-Delluc (2011) (for verk: Le Havre) Sølvbjørnen for beste regi (2017) (for verk: The Other Side of Hope)[6] | ||
Aki Olavi Kaurismäki (født 4. april 1957 i Orimattila i Finland) er en finsk filmregissør og manusforfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Aki Kaurismäki studerte litteratur- og kommunikasjonsvitenskap ved Tammerfors universitet. Ved siden av en rekke bijobber, blant annet som postbud og i gastronomien, utga han universitetets filmmagasin.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Akis spillefilmdebut som soloregissør uten broren var Forbrytelse og straff (Rikos ja rangaistus, 1983) hvor handlingen finner sted i Helsingfors i Finland, som flere av hans filmer på den tiden. Deretter ble noen av de senere filmene satt i USA. For eksempel ble Leningrad Cowboys Go America (1989) delvis innspilt i Del Rio i Texas.
I sine nylige verk drar han tilbake til Finland og det finske arbeiderklasselivet.
Sammen med sin storebror Mika Kaurismäki er han en av de få finske filmskaperne som har gjort seg internasjonalt bemerket. Brødrene har stått for en femtedel av den totale produksjonen av finsk film siden sin debut med Løgneren (Valehtelija, 1981) etterfulgt av De arveløse (Arvottomat, 1982). Aki sto bak debutfilmenes manus, mens Mika satt i registolen. Den franske nybølgeregissøren Jean Luc Godard er et stort forbilde for dem. Inspirasjon fra de franske bølgefilmene er synlig i flere av filmene.
Aki har gjennom sin karriere laget filmer i ulike sjangre, og han er en av de fremste innenfor sjangeren Road movie. Gjennomgående i filmene står likevel den røffe og svarte humoren, i et enkelt disiplinert filmatisk uttrykk.
Selv om Aki Kaurismäki sammen med sin bror absolutt er blant de mest berømte finske filmskapere, er nasjonaliteten til filmene mye omdiskutert. Det internasjonale omdømmet til finsk film har økt betraktelig takket være Kaurismäki. Han har vunnet 28 priser og fått 23 nominasjoner. Mest kjent er han for filmene Ariel, Drivende skyer og Mannen uten minne. Kaurismäki ble tidenes første vinner av Nordisk råds filmpris, som han fikk for Mannen uten minne i 2002.
Kaurismäki-brødrene eier sitt eget filmselskap; Villealfa Filmproductions.
Filmografi
[rediger | rediger kilde]Spillefilmer (som regissør)
[rediger | rediger kilde]- 1983 Forbrytelse og straff (Rikos ja rangaistus)
- 1985 Calamari Union
- 1986 Skygger i Paradiset (Varjoja paratiisissa)
- 1987 Hamlet Goes Business (Hamlet liikemaailmassa)
- 1988 Ariel
- 1989 Likaiset kädet (Fjernsynsfilm)
- 1990 Piken fra fyrstikkfabrikken Tulitikkutehtaan tyttö
- 1990 I Hired a Contract Killer
- 1992 La Vie de bohème
- 1994 Pass på skjerfet ditt, Tatjana (Pidä huivista kiinni, Tatjana)
- 1994 Leningrad Cowboys Meet Moses
- 1996 Drivende skyer (Kauas pilvet karkaavat)
- 1999 Juha
- 2002 Mannen uten minne Mies vailla menneisyyttä
- 2006 Lys i skumringen (Laitakaupungin valot)
- 2011 Le Havre
- 2017 Den andre siden av håpet[7]
- 2023 Høstgule blader
Dokumentar
[rediger | rediger kilde]- 1981 Løgneren (Saimaa-ilmiö) (Med Mika Kaurismäki)
- 1989 Leningrad Cowboys Go America
- 1994 Total Balalaika Show
Kortfilm og episodefilmer
[rediger | rediger kilde]- 1987 Rich Little Bitch
- 1987 Thru the Wire
- 1992 Those Were the Days
- 1992 These Boots
- 1996 Välittäjä
- 2002 Ten Minutes Older: The Trumpet (Segment "Dogs Have No Hell")
- 2004 Visions of Europe
- 2007 Chacun son cinéma ou Ce petit coup au coeur quand la lumière s'éteint et que le film commence
- 2012 Centro Histórico (Segment "Tavern Man")
- 2013 Juice Leskinen & Grand Slam: Bluesia Pieksämäen asemalla
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Aki Kaurismäki», Biografisk leksikon for Finland ID 5072-1416928957678[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.orimattilankirjasto.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 44577, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hs.fi, besøkt 19. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ ritarikunnat.fi, besøkt 30. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tagesschau.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmweb.no
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Transnational Cinema in a Global North –Nordic Cinema in Transition, Edited by Andrew Nestingen and Trevor G. Elkington.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aki Kaurismäki på Internet Movie Database
- (no) Aki Kaurismäki hos Nationaltheatret
- (sv) Aki Kaurismäki i Svensk Filmdatabas
- (da) Aki Kaurismäki på Filmdatabasen
- (da) Aki Kaurismäki på Scope
- (fr) Aki Kaurismäki på Allociné
- (en) Aki Kaurismäki på AllMovie
- (en) Aki Kaurismäki hos Turner Classic Movies
- (en) Aki Kaurismäki hos The Movie Database
- Mannen Uten Minne
- Dogs Have No Hell
- Det finske filmarkivet
- Aki Kaurismäki Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine.
- «Aki Kaurismäki». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-5072-1416928957678.