A Momentary Lapse of Reason

A Momentary Lapse of Reason er et album utgitt av Pink Floyd i 1987. Dette er det første Pink Floyd-albumet som ble utgitt etter at Roger Waters forlot bandet, og forberedelsene til innspillingen var i stor grad preget av det.

Etter at The Final Cut ble utgitt i 1983 – det eneste Pink Floyd-albumet som Richard Wright ikke medvirker på, var stemningen meget dårlig internt i bandet. Istedenfor å legge ut på en ny turné, valgte de å jobbe med soloprosjekter de neste par årene. Da Roger Waters etter uenighet med plateselskapet EMI og Pink Floyd-manager Steve O'Rourke ga beskjed om at han sluttet i bandet, regnet de fleste med at det var slutten for Pink Floyd ettersom Waters hadde skrevet det meste av materialet på de foregående albumene.

Mange, inkludert Roger Waters, ble derfor svært overrasket da David Gilmour og Nick Mason i 1986 bestemte seg for å gå i gang med et nytt albumprosjekt som Pink Floyd. Waters gikk til sak mot Gilmour og Mason fordi han hevdet at han hadde rettighetene til bandnavnet, men da juristene hans forsto at så lenge Waters selv hadde forlatt Pink Floyd, ville han ikke ha en sjanse i retten, ble det istedenfor inngått et forlik som ga Gilmour og Mason retten til å fortsette å bruke Pink Floyd-navnet.

Gilmour og Mason hadde problemer med å komme i gang med innspillingen av det nye albumet, spesielt var tekstene et problem fordi Waters hadde stått for alle tekstene i bandet siden The Dark Side of the Moon fra 1973.

Etter å ha forsøkt et samarbeid med flere tekstforfattere om å finne et konsept, fant etter hvert Gilmour og medprodusent Bob Ezrin ut at konseptet likegodt kunne være den musikalske atmosfæren, som tekstene. Platen starter med at en hører noen som ror på «Signs of Life», og det som går igjen i flere av tekstene på albumet er referansene til vann, elv og natur. Albumomslaget, som er laget av Storm Thorgerson, viser 800 sykehussenger på elven Devon. Ezrin var opptatt av et moderne lydbilde og foreslo under innspillingen å bruke rapping på albumet, men Gilmour avviste idéen og mente det ville vært «forferdelig» å bruke rapping på en Pink Floyd-plate.^[1]

Nick Mason hadde åpenbart ikke øvd så mye på trommer som ønskelig i forkant av albumet, og ble erstattet av studiomusikere på flere spor. Derimot høres hans stemmen hans på noen av låtene på albumet, blant annet åpningssporet og på «Learning to Fly» der opptaket av Masons første flytur er med.

Richard Wright, som hadde blitt tvunget vekk fra bandet av Roger Waters i 1981, kom tilbake i Pink Floyd i løpet av innspillingene, men han ble foreløpig ikke gjeninnsatt som fast medlem av bandet og preget ikke A Momentary Lapse of Reason nevneverdig, med unntak av albumets siste spor, «Sorrow», der både Wrights koring og hans måte å spille tangenter på er lett gjenkjennelig. Det meste av ansvaret for albumet lå på David Gilmour, og mange hevder at akkurat som The Final Cut på mange måter var et Roger Waters-soloalbum, er A Momentary Lapse of Reason et David Gilmour-soloalbum.

I så måte var Gilmour fornøyd med at A Momentary Lapse of Reason solgte bedre enn forgjengeren, mye takket være den tre år lange turnéen som fulgte. «Learning to Fly» ble en brukbar radiohit, og er fremdeles blant de Pink Floyd-låtene som spilles mest på radio, i likhet med «On the Turning Away» fra samme album. «Sorrow» har på Pink Floyds seneste turneer utviklet seg til å bli en stor konsert-favoritt. Albumet fikk nokså variable kritikker da det kom ut, fra de som mente at det var det beste Pink Floyd hadde gjort på en stund, til de som anså at savnet av Roger Waters' poengterte tekster ble for stort.

I 2019 ble det utgitt en remikset og «oppdatert» utgave av albumet som en del av samleboksen The Later Years 1987-2019. På denne utgaven er det blant annet lagt på ekstra keyboardspor fra Richard Wright og nyinnspilte trommespor av Nick Mason for å få en «bedre kreativ balanse» mellom de tre bandmedlemmene, ettersom albumet har blitt kritisert for å være for dominert av gitarist David Gilmour. Den nye utgaven, som i likhet med originalutgaven ble produsert av David Gilmour og Bob Ezrin, ble også utgitt som et enkeltstående album 29. oktober 2021.^[2]

1. «Signs of Life» (Gilmour/Ezrin) – 4:24
   • Instrumental
2. «Learning to Fly» (Gilmour/Moore/Ezrin/Carin) – 4:53
   • Hovedvokal: David Gilmour
3. «The Dogs of War» (Gilmour/Moore) – 6:05
   • Hovedvokal: David Gilmour
4. «One Slip» (Gilmour/Manzanera) – 5:08
   • Hovedvokal: David Gilmour
5. «On the Turning Away» (Gilmour/Moore) – 5:42
   • Hovedvokal: David Gilmour
6. «Yet Another Movie» (Gilmour/Leonard) – 6:16 &
   • Hovedvokal: David Gilmour
7. «Round and Around» (Gilmour) – 1:22
   • Instrumental
8. «A New Machine Part 1» (Gilmour) – 1:36
   • Hovedvokal: David Gilmour
9. «Terminal Frost» (Gilmour) – 6:17
   • Instrumental
10. «A New Machine Part 2» (Gilmour) – 0:35
    • Hovedvokal: David Gilmour
11. «Sorrow» (Gilmour) – 8:49
    • Hovedvokal: David Gilmour

• David Gilmour – Gitar, tangentinstrumenter, programmering, vokal
• Nick Mason – Trommer, lydeffekter, snakkevokal
• Richard Wright – Tangentinstrumenter, kor
• Tony Levin – Bass, Chapman Stick
• Bob Ezrin – Tangentinstrumenter, perkusjon, programmering
• Jim Keltner – Trommer
• Steve Forman – Perkusjon
• Jon Carin – Tangentinstrumenter
• Tom Scott – Altsaksofon, sopransaksofon
• Scott Page – Tenorsaksofon
• Carmine Appice – Trommer
• Pat Leonard – Synthesizers
• Bill Payne – Hammond-orgel
• Michael Landau – Gitar
• John Halliwell – Saksofon
• Darlene Koldenhaven – Kor
• Carmen Twillie – Kor
• Phyllis St. James – Kor
• Donnie Gerrard – Kor
• Anthony Moore, Phil Manzanera, Langley Iddens, Tim Daly og Mike Wennink er ført opp på albumets takkeliste.

• (en) A Momentary Lapse of Reason på Discogs
• (en) A Momentary Lapse of Reason på MusicBrainz
• (en) A Momentary Lapse of Reason på Spotify
• (en) A Momentary Lapse of Reason på Spotify
• (en) A Momentary Lapse of Reason på AllMusic