A Day in the Life

«A Day In The Life» er den siste sporet på The Beatles-album Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band fra 1967.^[1][2] Det er en psykedelisk rockelåt, hovedsakelig sunget av John Lennon, men et midtparti av sangen er også sunget av Paul McCartney. «A Day in the Life» regnes som en av The Beatles viktigste sanger, og har havnet høyt på en rekke utvalgte musikklister. I 2005 ble den kåret til den beste britiske sangen gjennom tidene av britiske Q magazine.^[3]

Fire ganger er det en psykedelisk strofe med noen variasjoner, spilt av et orkester hovedsakelig med strykere, men også noen blåsere. I disse strofene er det noen vokaler av John Lennon og noe tromming av Ringo Starr. Oppgaven orkesteret fikk når låta skulle spilles inn, var å begynne på den laveste tonen instrumentet deres kunne spille, og avslutte på høy E-tone.

Det første, andre og siste verset, skrevet av John Lennon, er hver av dem basert på en artikkel i avisen Daily Mail. Første og fjerde vers begynner «I read the news today, oh boy...», en tekstlinje som senere også ble brukt av David Bowie i sangen «Young Americans» (1975). En venn av The Beatles ved navn Tara Browne som var en London-basert irsk sosialist og dessuten arving til Guinnessformuen og hans død i en bilulykke den 18. desember 1966 ble omtalt i avisene.^[4] Browne var den som introduserte kompisen Paul McCartney til hans første LSD-tur i 1966, hjemme hos Browne i Belgravia i London.^[5] Ulykken er tatt opp i første og andre vers. Det tredje verset handler om folk som ser på en krigsfilm. Sannsynligvis har Lennon hentet inspirasjon fra sin egen deltakelse i filmen Hvordan jeg vant krigen (1967) like før.

Det siste verset var inspirert av en avisartikkel om at det var 4000 hull i veien i Blackburn i Lancashire, som fikk Lennon til å undres: «Now they know how many holes it takes to fill the Albert Hall».^[6] Mellom tredje og siste vers er en linje, skrevet av Paul McCartney, om hvordan han står opp om morgenen og hopper på bussen.

Frasen «I'd love to turn you», funnet mellom tredje vers og beat, førte til at sangen ble forbudt av BBC.^[7][8] Årsaken var at teksten ifølge BBC kunne oppmuntre til en positiv holdning til rusmiddelbruk. Dette ble bestridt av både McCartney og Lennon. «Hvordan noen kan lese rusmidler inn i dette er hinsides meg,» har Lennon sagt.^[9]

Låten begynner rolig med akustisk gitar, piano og svevende vokal av John Lennon. Etter tre vers kommer et kaotisk crescendo. Deretter høres en bjelle som Lennon og McCartney satte slik at de skulle vite når det var McCartneys stikk i dobbelt tempo med piano og vokal. Etter takten kommer et fjerde vers av Lennon, deretter crescendo igjen og til slutt en avsluttende E-dur-akkord spilt på piano.

Lennons og McCartneys deler ble spilt inn en om gangen, og de var usikre på hvordan de skulle sette det sammen. Det var McCartney som kom på ideen om å la et symfoniorkester fylle midtseksjonen med et 24-takters crescendo. Produsent George Martin trykket noter til symfoniene. Etter det andre crescendoet avsluttes sangen med en E-dur pianoakkord, spilt av Lennon, McCartney, George Martin, Ringo Starr og turnésjef Mal Evans på tre pianoer, spilt inn i fire versjoner. Akkorden ringer ut i nesten et minutt, ettersom Martin hadde satt tonehøyden slik at volumet fortsatte å øke inntil studioets utstyr ikke lenger kunne fange opp lyden. Derfor, når akkorden slutter, kan det høres en knirkende stol, og til og med studioets luftvifter.

• John Lennon: vokal, akustisk gitar, piano (siste akkord)
• Paul McCartney: vokal, bass, piano (gjennom hele sangen og siste akkord), dirigent
• George Harrison: akustisk gitar, maracas
• Ringo Starr: trommer, congas, piano (siste akkord)

• Notes on «A Day in the Life» ved Alan W. Pollack