Hopp til innhold

Anthony Trollope

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anthony Trollope
FødtAnthony Trollope
24. apr. 1815[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[5]
Død6. des. 1882[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (67 år)
London
BeskjeftigelseSkribent,[7] selvbiograf,[8] romanforfatter,[8] biograf, politiker[9]
Utdannet vedHarrow School (1823–)[10]
Winchester College (1827–1830)[10]
EktefelleRose Heseltine (1844–ukjent)[11][12]
FarThomas Trollope[11][10]
MorFrances Trollope[11][10]
SøskenThomas Adolphus Trollope[11][10]
Cecilia Tilley
BarnHenry Merivale Trollope[13]
Frederic James Anthony Trollope[13]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtKensal Green Cemetery[5][10]
SpråkEngelsk,[14][15][16] tysk, fransk
Periode1800-tallet, viktoriatidens litteratur
SjangerNovelleforfatter, essayist, biograf, reiseskildring, selvbiografi
DebutThe Macdermots of Ballycloran (1847)
Debuterte1847
Aktive år1847–
Viktige verkChronicles of Barsetshire
Signatur
Anthony Trollopes signatur
Våpenskjold
Anthony Trollopes våpenskjold
Anthony Trollope på Commons

Anthony Trollope (født 24. april 1815, død 6. desember 1882) var en engelsk forfatter, en av mest fremgangsrike, produktive og respekterte romanforfattere i viktoriatiden. Noen av de mest populære verkene, kjent som Barsetshire-krønikene, finner sted i det fiktive engelske grevskapet Barsetshire, men han skrev også dyptpløyende romaner om politiske, sosiale og kjønnsmessige spørsmål, og om andre emner.

En del av hans markante lesere var skuespilleren Alec Guinness (som aldri foretok en reise uten en roman av Trollope i bagasjen), tidligere britiske statsministre Harold Macmillan og John Major, økonomen John Kenneth Galbraith, den engelske dommeren lord Denning, de amerikanske forfatterne Sue Grafton, Dominick Dunne, og Robert Caro,[17] Trollopes litterære omdømme dalte derimot en del mot slutten av hans levetid, men han fikk tilbake aktelsen av litteraturkritikerne ved midten av 1900-tallet.

Verker og omdømme

[rediger | rediger kilde]

Trollopes første betydelige suksess kom med The Warden (1855) — den første av seks romaner om det fiktive grevskapet Barsetshire (og av den grunn refereres disse romanene kollektivt til som Barsetshire-krønikene), vanligvis med handling som roterte rundt de geistlige. Barchester Towers (1857) er antagelig den best kjente av disse. Trollopes andre betydelige bokserier, Palliser-romanene, er opptatt av politikk med den rike industrimannen Plantagenet Palliser og hans meget spontane og enda rikere hustru lady Glencora i framtredende posisjoner, men som med Barsetshire-serien fylte mange andre utviklede figurer hver roman.

Trollopes popularitet og kritikersuksess dalte i hans siste år, men fortsatte å skrive med uendret produktivitet. En del av hans senere romaner fikk god mottagelse, særlig den feiende satiren The Way We Live Now (1875) som den fremste. Til sammen skrev Trollope førtisju romaner, foruten også et dusin noveller og en del bøker med reisebeskrivelser.

Etter hans død kom Trollopes selvbiografi og ble en bestselger.[18] At hans stjerne dalte hos kritikerne hadde sin årsak i denne utgivelsen. Selv i løpet av hans aktive karriere tenderte anmelderne til å riste på hodene over hans enorme produktivitet. Selvbiografien avslørte at han holdt seg til et strengt skriveskjema med daglige gjøremål. Den inspirerte muse, i kritikernes øyne, ville aldri følge et strengt, fastlagt skriveskjema. Like ille var det at Trollope innrømmet å skrive for penger, men musen, hevdet kritikerne, skulle ikke være befengt med jaget etter penger.

Julian Hawthorne, en amerikansk forfatter, kritiker og en venn av Trollope, mens han lovpriste forfatteren, karakteriserte ham som «en kredit for England og menneskeheten, og [fortjente] å bli regnet blant menneskehetens yndlinger,» men la også til at «han har gjort stor skade på engelsk skjønnlitteratur med sine romaner.»[19]

Henry James uttrykte også blandete meninger om Trollope. Den unge James skrev en del av bitende omtaler av Trollopes romaner, The Belton Estate kalte han eksempelvis for «en tåpelig bok uten en eneste tanke eller ide i den… en form for mental føde». Han gjorde det klart at han mislikte Trollopes fortellerteknikk; Trollopes muntre innskudd i sine romaner om hvordan hans handling kunne ta en hvilken som helst retning om forfatteren ønsket det, appellerte ikke til James' følelse om kunstnerisk integritet. Imidlertid godkjente James gjennomgående Trollopes oppmerksomhet til realistiske detaljer, slik han skrev i et essay kort tid etter romanforfatterens død:

«Hans [Trollopes] storhet, hans uvurderlig fortjeneste var en fullstendig forståelse av det alminnelige. (…) Han følte alle daglige og endeframme ting like godt som han så dem; følte dem på en enkel, direkte, sunn måte, med deres tristhet, deres glede, deres sjarm, deres morsomheter, alle deres åpenbare og målbare meninger. (…) Trollope vil forbli en av de mest pålitelige, om enn ikke en av de mest veltalende, av de forfattere som har hjulpet hjertet til mennesket til å kjenne seg selv. (…) Et folk er heldig når det har en stor mengde av denne forestillingen — av fantasirik følelse — som har kommet til Anthony Trollope; og i denne besittelse er vårt engelske folk ikke fattig.»[20]

Forfattere som William Makepeace Thackeray, George Eliot og Wilkie Collins beundret og ble venner med Trollope, og Eliot noterte at hun kunne ikke ha gått i gang med et slikt ambisiøst prosjekt som Middlemarch uten at Trollope hadde gått foran i sine romaner med den fiktive befolkning i Barsetshire. W.H. Auden skrev om Trollope at «Av alle romanforfattere i et hvilket som helst land, Trollope er den som best forstår pengenes rolle. Sammenlignet med ham er selv Balzac altfor romantisk.»[21]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Alle er romaner med mindre annet er angitt.

Barsetshire-romanene

[rediger | rediger kilde]
  • The Warden (1855)
  • Barchester Towers (1857) (på norsk: Det hendte i Barchester, 1951)
  • Doctor Thorne (1858) (på norsk henholdsvis: Landsbydoktoren, 1903 og Doktor Thorne, 1951)
  • Framley Parsonage (1861) (på norsk: Prestegården i Framley, 1951)
  • The Small House at Allington (1864) (på norsk: Søstrene i Allington, 1952)
  • The Last Chronicle of Barset (1867) (på norsk: Farvel til Barset, 1952)

Pallisers-serien

[rediger | rediger kilde]
  • Can You Forgive Her? (1864)
  • Phineas Finn (1869)
  • The Eustace Diamonds (1873)
  • Phineas Redux (1874)
  • The Prime Minister (1876)
  • The Duke's Children (1879)

Annet

[rediger | rediger kilde]
  • The Macdermots of Ballycloran (1847)
  • The Kellys and the O'Kellys (1848)
  • La Vendée (1850)
  • The Three Clerks (1858)
  • The West Indies and the Spanish Main (reiseskildring) (1859)
  • The Bertrams (1859)
  • Castle Richmond (1860)
  • Tales of All Countries--1st Series (noveller) (1861)
  • Tales of All Countries--2nd Series (noveller) (1863)
  • Tales of All Countries--3rd Series (noveller) (1870)
  • Orley Farm (1862)
  • North America (reiseskildring) (1862)
  • Rachel Ray (1863)
  • Miss Mackenzie (1865)
  • Hunting Sketches (sketsjer) (1865)
  • Travelling Sketches (sketsjer) (1866)
  • Clergymen of the Church of England (sketsjer) (1866)
  • The Belton Estate (1866)
  • The Claverings (1867)
  • Nina Balatka (1867)
  • Linda Tressel (1868)
  • He Knew He Was Right (1869)
  • Did He Steal It? (skuespill) (1869)
  • The Struggles of Brown, Jones, and Robinson (1870)
  • The Vicar of Bullhampton (1870)
  • An Editor's Tales (noveller) (1870)
  • The Commentaries of Caesar (Ancient Classics) (biografi) (1870)
  • Sir Harry Hotspur of Humblethwaite (1871)
  • Ralph the Heir (1871)
  • The Golden Lion of Granpère (1872)
  • Australia and New Zealand (1873)
  • Harry Heathcote of Gangoil (1874)
  • Lady Anna (1874)
  • The Way We Live Now, (1875]')
  • The American Senator (1877)
  • Is He Popenjoy? (1878)
  • South Africa (reiseskildring) (1878)
  • How the 'Mastiffs' Went to Iceland (reiseskildring) (1878)
  • John Caldigate (1879)
  • An Eye for an Eye (1879)
  • Cousin Henry (1879)
  • Thackeray (kritikker) (1879)
  • Life of Cicero (biografi) (1880)
  • Ayala's Angel (1881)
  • Doctor Wortle's School (1881)
  • Why Frau Frohmann Raised Her Prices and other Stories (noveller) (1882)
  • Lord Palmerston (biografi) (1882)
  • The Fixed Period (1882)
  • Kept in the Dark (1882)
  • Marion Fay (1882)
  • Mr. Scarborough's Family (1883)
  • Autobiography (selvbiografi) (1883)
  • The Landleaguers (ufullendt roman) (1883)
  • An Old Man's Love (1884)
  • The Nobel Jilt (skuespill) (1923)
  • London Tradesmen (sketsjer) (1927)
  • The New Zealander (1972)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anthony-Trollope, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 008659[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 15378[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Find a Grave, besøkt 29. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0067732[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  8. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 27748, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  9. ^ https://www.cambridge.org/core/journals/victorian-literature-and-culture/article/abs/advanced-conservative-liberalism-party-and-principle-in-trollopes-parliamentary-novels/5D3DC3D53D33DBEEAEA90620BB54FE39.
  10. ^ a b c d e f Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 27748[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage person ID p30905.htm#i309043, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13091781f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13091781f.
  15. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990008614, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  16. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8860515, Wikidata Q16744133 
  17. ^ Lunch with the FT: Robert Caro
  18. ^ "Literary Gossip". The Week : a Canadian journal of politics, literature, science and arts. 1 1: 13. 6. desember 1883.
  19. ^ Hawthorne, Julian (1887): Confessions and Criticisms, Ticknor and Company. s. 160–162.
  20. ^ James, Henry (1888): Partial Portraits, Macmillan and Co. s. 100–101, 133. Originalsitat: «His [Trollope's] great, his inestimable merit was a complete appreciation of the usual. … [H]e felt all daily and immediate things as well as saw them; felt them in a simple, direct, salubrious way, with their sadness, their gladness, their charm, their comicality, all their obvious and measurable meanings. ... Trollope will remain one of the most trustworthy, though not one of the most eloquent, of the writers who have helped the heart of man to know itself. ... A race is fortunate when it has a good deal of the sort of imagination—of imaginative feeling—that had fallen to the share of Anthony Trollope; and in this possession our English race is not poor.»
  21. ^ Sitert i Wintle, Justin & Kenin, Richard, red. (1978): The Dictionary of Biographical Quotation, Routledge & Kegan Paul Ltd. s. 742

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anthony_Trollope&oldid=24741442»