Sportsklubben Brann

Brann
Sportsklubben Brann
Org.nummer		934 908 988
Stiftet		26. sep. 1908
Nettside		www.brann.no
Idrettsgren(er)		Fotball
Kallenavn		Bergens stolthet
Hjemmebane		Brann Stadion, Bergen
Kapasitet		16 750
Supporterklubb		Brann Bataljonen
Liga		Eliteserien (2024)
Land		Norge
By/kommune		Bergen
Sted		Nymark
Annet		2.-plass i Eliteserien 2023
Administrasjon
Styreleder		Aslak Sverdrup
Daglig leder		Christian Kalvenes
Sportsdirektør		Per-Ove Ludvigsen
Hovedtrener		Eirik Horneland
Ass. trener		Erik Huseklepp
Keepertrener		Dan Riisnes
Hjemmedrakt Bortedrakt

Sportsklubben Brann (forkortet SK Brann) er en norsk fotballklubb som holder til i Bergen. Klubben ble stiftet 26. september 1908^[1] som Ski- og Fotboldklubben Brann. Brann Stadion har vært hjemmebanen til SK Brann siden innvielsen 25. mai 1919.^[2] Brann har en meget sterk fanbase i Bergen og omegn, og omtales gjerne som Bergens stolthet.

Sportsklubben Brann har vunnet tre seriemesterskap, sju norgesmesterskap og har deltatt i den europeiske Cupvinnercupen som kvartfinalist i 1996/97-sesongen. Klubben tok seg til 32-delsfinale i UEFA-cupen i 2007/08-sesongen.

I 2014 rykket Brann ned til 1. divisjon etter å ha tilbrakt 28 sammenhengende sesonger i Eliteserien.^[3] Klubben rykket direkte opp til Tippeligaen i den påfølgende sesongen, etter å ha havnet på andreplass i 1. divisjon. Brann tok sølv i Tippeligaen 2016 og bronse i Eliteserien 2018.

Bergens Tidende omtalte 2021-sesongen som «det verste året i Branns historie siden krigen».^[4]

I 2023 vant Brann Norgesmesterskapet i fotball for menn 2022/23-sesongen. Det gjorde at Brann kvalifiserer seg til 3. kvalifiseringsrunde i Europa Conference League 2023–2024.

Pl	Lag v d r	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Kvalifisering og nedrykk
1	Brann	28	17	7	4	53	30	+23	58	Champions League playoff-runden
2	Bodø/Glimt	27	16	7	4	62	27	+35	55	Champions League andre kvalifiseringsrunde
3	Viking	27	14	8	5	54	37	+17	50	Conference League andre kvalifiseringsrunde
4	Molde	27	14	6	7	60	32	+28	48
5	Rosenborg	27	14	4	9	45	38	+7	46
6	Fredrikstad	27	12	8	7	35	33	+2	44
7	KFUM Oslo	27	8	10	9	32	33	−1	34
8	HamKam	27	8	9	10	34	34	0	33
9	Strømsgodset	27	8	8	11	30	38	−8	32
10	Sarpsborg 08	27	9	5	13	38	51	−13	32
11	Kristiansund	27	7	10	10	30	39	−9	31
12	Tromsø	27	8	6	13	31	40	−9	30
13	Sandefjord	27	7	7	13	37	45	−8	28
14	Haugesund	27	7	6	14	24	40	−16	27	Nedrykkskvalifisering
15	Lillestrøm	28	7	3	18	31	55	−24	24	Nedrykk til OBOS-ligaen
16	Odd	27	5	8	14	25	49	−24	23

Ski- og Fodboldklubben Brann ble stiftet 26. september 1908 av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Den første kampen ble spilt mot Bergens Fotboldklub 1. januar 1909 i en kamp som endte 1–1. Allerede i august samme år skulle også den første seieren komme, da Stavanger Idrettsforening ble slått 3–2 i Stavanger.

I løpet av de ti første årene hadde klubben allerede fått et navn i Fotball-Norge. Både i 1917 og 1918 nådde klubben cupfinalen, med begge endte imidlertid med tap.

Sportsklubben Brann sikret seg i 1917 et 30 mål stort areal, og den 25. mai 1919 sto Brann Stadion klart på Nymark. Det nye stadionet ble innviet med kamp mot landslaget, og endte med 2–6 tap for Brann.

Branns første nasjonale mesterskap kom i 1923 og et nytt fulgte to år senere. Brann vant 2–1 over Lyn i den første finaletriumfen, mens Sarpsborg ble slått 3–0 i finalen i 1925.

Til tross for at Brann fortsatte å dominere den lokale fotballen, ble det etter hvert vanskeligere å hevde seg nasjonalt etter at mange av lagets støttespillere la opp. Laget kom ikke lengre enn til kvartfinale de neste årene, og etter 1931 måtte Brann vente til etter krigen før klubben igjen kom så langt.

Sportsklubbens virkelige storhetstid kom på 1960-tallet med to seriemesterskap og to av klubbens og landets største profiler: Roald «Kniksen» Jensen og Rolf Birger «Pesen» Pedersen.

Seriegullet ble innkassert både i 1962 og 1963. I 1964 forlot nøkkelspillere som blant andre «Kniksen» klubben, og det endte med nedrykk. Klubben var ikke oppe igjen i den øverste divisjon før i 1968. I 1963-sesongen samlet Brann et gjennomsnittlig tilskuertall på hele 15 486, en rekord som sto fram til Rosenborg passerte den i 2003.

Brann vant Norgesmesterskapet i 1972 og i 1976 – et halvt århundre siden sist klubben vant mesterskapet. I Cupvinnercupen i 1973 nådde Brann andre runde, etter å ha slått Gzira fra Malta 9-0 sammenlagt i den første runden.

I andre runde ble det Nordirske laget Glentoran for sterkt, og vant sammenlagt 4–2. I 1977 endte Branns ferd i Europa igjen i den andre runden. I første runde vant Brann 5–0 sammenlagt over islandske IA Akranes, men den nederlandske klubben FC Twente vant 4–1 sammenlagt runden etter.

1980-tallet var preget av mye med og motgang for Brann. Det ble nedrykk i 1979, men de var oppe igjen neste år. Men de rykket opp og ned sammenhengende fra 1980-86. Brann ble kjent som «heislaget». Imidlertid holdt Brann seg i den øverste divisjonen fra 1987 frem til 2014. Selv om 1980-tallet var preget av mye motgang, var det også lyspunkt: Brann vant cupen i 1982 mot Molde; seiersmålet ble scoret av legenden Neil McLeod. Brann nådde cupfinalen to ganger til på 80-tallet, i 1987 og 1988. Begge endte med tap.

90-tallet var preget av skandaler på styrerommet, varierende resultater på banen og høyt pengeforbruk. Fem trenere hadde i løpet av 90-tallet ansvaret for klubben, og hele styret ble avløst. Klubben oppnådde likevel gode resultater i serien, med 4.-plass i 96, 3.-plass i 1999 og 2.-plass i 1997.

I Europacup-sammenheng spilte Brann i 1996/1997-sesongen av UEFAs cupvinnercup til tross for å ha tapt finalen mot Rosenborg. (RBK spilte i den mer prestisjefulle Mesterligaen i stedet). I turneringen kom Brann til kvartfinalen etter å ha slått ut det nederlandske storlaget PSV Eindhoven etter 2–1 i Bergen og 2–2 i Eindhoven, men ble til slutt slått ut av Liverpool etter 1–1 hjemme og 0–3 borte.

Brann kom med i kvalifiseringsrundene til Mesterligaen for første gang i historien, etter å ha endt på andreplass i Tippeligaen 2000. Brann trakk det bulgarske laget Levski Sofia i 2. kvalifiseringsrunde, men etter hederlige 0–0 på bortebane røk Brann ut før eventyret begynte med 1–1 på hjemmebane i returkampen. Avansement var Branns eneste reelle mulighet til å betjene den stadig økende gjelden, og i tiden som fulgte ble resultatene svakere i takt med at nøkkelspillere ble solgt. Sommeren 2002 sto Brann ribbet for profiler etter at Harri Ylönen, Svante Samuelsson, Azar Karadas, Raymond Kvisvik og Thorstein Helstad hadde forlatt klubben. Få hadde troen på medalje dette året, men svært få hadde sett for seg kvalifisering mot Sandefjord om retten til å spille i Tippeligaen 2003. Brann beholdt likevel plassen etter 0–0 borte og 2–1 hjemme. Like etter trakk trener Teitur Thordarson seg, og hans erstatter ble den gamle Brann-spilleren og daværende assistenttrener Mons Ivar Mjelde.

Trenerskiftet førte til en ny giv i hele klubben, og i tiden som fulgte finansierte Bergens-bedrifter og rike velgjørere nye spillere til klubben, samtidig som Brann fikk slettet sin store gjeld hos Handelsbanken ved å selge 51 % av Brann Stadion AS til Stor-Bergen Boligbyggelag. Mjelde ledet «nye» Brann til bronse og cupmesterskap i 2004 da Brann slo Lyn 4–1 i finalen. Det var Branns første tittel på 22 år. Bengt Sæternes ble finalens store helt med tre mål.

Etter en middelmådig sjetteplass i Tippeligaen 2005, var Brann tilbake i toppen i 2006. Klubben var serieleder fra 9. til 21. serierunde, men kunne ikke matche Rosenborgs sluttspurt med ti seire og to uavgjorte på de siste tolv kampene. Det ble dermed sølvmedaljer til Brann, for fjerde gang i klubbens historie. Sesongen medførte også et tap for det svenske amatørlaget Åtvidabergs FF i UEFA-cupens 2. kvalifiserende runde. Dobbeltoppgjøret endte 4-4, og svenskene avanserte på bortemål.

I Tippeligaen 2007 åpnet Brann sterkt, og lå på 2.-plass etter halvspilt serie. 22. oktober 2007, da den tredje siste serierunden var ferdigspilt, var det klart at Brann hadde vunnet seriegull for første gang siden 1963. Mjelde hadde da ledet Brann til bronse, sølv og gull i serien, samt gull i cupen over de siste fire årene. Etter å ha kvalifisert seg til gruppespillet i UEFA-cupen på bekostning av belgiske Club Brugge, klarte Brann å ta seg videre derfra. Seiersrekken endte mot engelske Everton F.C. der Brann etter å ha tapt 8–1 over to kamper måtte se seg utslått.

Seriegullet i 2007 sikret Brann retten til å spille kvalifisering til Mesterligaen i 2008. Brann gikk først videre på bortemålsregelen etter 2–2 mot latviske Ventspils, men ble slått ut i tredje og siste utslagsrunde etter 1–3 mot Marseille. I forsøket på å nå gruppespillet i UEFA-cupen, slo Brann først Deportivo 2–0 på hjemmebane, men ble slått ut også her etter 0–2 på bortebane og et påfølgende tap 4–5 på straffer. I oktober 2008 ble klubben og Mons Ivar Mjelde enige om å avslutte samarbeidet ved årets slutt. Mjelde er den treneren som har sittet lengst i Brann siden andre verdenskrig, totalt seks sesonger.

Den 21. november meldte klubben at den var blitt enig med Steinar Nilsen, og han overtok treneransvaret fra og med 1. januar 2009^[5][6] Første sesong som trener i SK Brann endte med kvartfinale i cupen og sjetteplass i serien. Han ble imidlertid enig med klubben om å avslutte samarbeidet den 22. mai 2010 etter dårlige resultater i serien, samt et utløsende 0–1 tap mot 2.-divisjonslaget og bynabo FK Fyllingsdalen i cupens andre runde.

Assistenttrener Rune Skarsfjord overtok midlertidig som trener, og ble tilbudt en treårskontrakt 1. november 2010. Hans første sesong i Tippeligaen ble avsluttet med en fjerdeplass. Arbeidsforholdet varte til november 2013, da han trakk seg etter gradvis dårligere sportslige resultater i løpet sine tre sesonger som trener.

Svenske Rikard Norling tok over trenerrollen i desember 2013, noe som førte til optimisme rundt klubbens fremtidige prestasjoner. Norling kom fra Malmö FF med seriegull fra sesongen før og lovet nye titler på sin første pressekonferanse.^[7] Brann endte derimot tredje sist i Tippeligaen og måtte spille kvalifisering til Tippeligaen 2015. Dette endte med nedrykk den 26. november 2014, etter å ha spilt play-off over to kamper (1–4) mot Mjøndalen.^[8]

2015 var et dramatisk år for SK Brann. Klubbens økonomi ville ikke tåle underskuddet ved å ligge i førstedivisjon lenger enn et år. Først ble Kjell Tennfjord klubbens kortest sittende styreleder da han trakk seg etter 75 minutter grunnet uenigheter på årsmøtet.^[9] Senere fikk Rikard Norling sparken etter 10. serierunde. På dette tidspunktet lå Brann få poeng fra direkte nedrykk til 2. divisjon etter 0–4-tap mot Levanger. Bare dager etterpå kom tidligere Hødd-trener Lars Arne Nilsen inn som trener og gjennomførte en snuoperasjon som medførte at Brann tapte kun 3 av de restende kampene den sesongen. To av tapene var de siste gjenstående kampene etter at opprykket var sikret. Sesongen endte med 2.-plass på tabellen bak Sogndal; direkte opprykk førte til at oppholdet i 1. divisjon varte bare et år.

Påfølgende sesong var klubben levnet små sjanser om å kjempe om sølvtøy. Dette kom tydelig frem da sesongen startet med blandede resultater i serien og tap i første runde i cupen. Likevel endte sesongen svært positivt ut med seriesølv, der klubben blant annet slapp inn færre mål enn i de siste 25 årene i seriesammenheng.

I 2021 rykket Brann ned fra Eliteserien etter en sesong som har blitt stemplet som skandale. Det var sterkt preget av nedrykk, men også den store nachspiel-skandalen 9. august der 12 spillere drakk alkohol på Brann Stadion og hadde en ulovlig fest som var imot de daværende koronareglene. Dette førte til at Kristoffer Barmen ble løslatt fra sin kontrakt og at Mikkel Andersen terminerte kontrakten sin. Etter 14 kamper spilt hadde Brann 7 poeng og var nederst på tabellen, på nedrykksplass og 6 poeng unna trygg plass. Da ble den daværende treneren Kåre Ingebrigtsen sparket, 19. juli 2021. Når han ble ansatt som Brann-trener lovet han gullkamp i 2021, men dessverre for alle i Brann kom han ikke i nærheten av målet sitt. Assistenttreneren Eirik Horneland overtok som midlertidig trener. Brann signerte spillere som blant annet tidligere Brann-spillere Bård Finne og Sivert Heltne Nilsen i sommerovergangsvinduet. Med totalt 8 signeringene og en ny trener tok Brann opp kampen om plass i Eliteserien 2022-sesongen. Brann gjorde det merkbart bedre etter trenerbyttet og tok 19 poeng på de 16 gjenværende kampene i Eliteserien. Nedrykkrivalene Odd, Stabæk og Mjøndalen tok henholdsvis 14, 13 og 9 poeng på sine 16 kamper. Brann klarte å karre seg til tredje-sisteplass og playoff-finale om Eliteserieplass i den siste kampen. Der møtte de FK Jerv. Det endte med nedrykk etter en thriller av en kamp som endte 1-1 etter ordinær tid og 4-4 etter ekstraomganger. Selv om Brann dominerte kampen og kunne scoret 4-5 mål, var det faktisk Jerv som tok ledelsen. Brann tapte 7-8 i straffekonken. Da ble det nedrykk til OBOS-ligaen. Før den tid hadde Eirik Horneland allerede fått jobben som hovedtrener i Brann på permanent basis.

Men nedturen ble kortvarig. Året etter rykket Brann opp igjen etter å ha satt poengrekord i OBOS ligaen. 20. mai 2023 vant Brann også cupen etter en 2-0 seier over Lillestrøm i finalen.

Brann startet Eliteseriesesongen 2023 med gode resultater og var på 3. plass etter 10 spilte kamper. Men etter salgene av David Møller Wolfe til AZ Alkmaar og Mathias Rasmussen til Union Saint-Gilliose ble laget svekket og tapte flere kamper, bl.a to kamper mot vestlandsrivalen Viking. Men etter å ha signert nye spillere begynte Brann å spille bedre igjen. Så var det klart for 3. kvalikrunde i UEFA Europa Conference League. Mange var spente. Brann hadde blitt trukket mot det portugisiske laget FC Arouca. Etter et 2-1 tap i Arouca var ikke forventningene altfor høye blant ekspertene. Den portugisiske toppdivisjonen er sett på som betraktelig sterkere enn Eliteserien. Likevel klarte Brann å overraske FC Arouca og gikk videre 4-3 sammenlagt etter å ha ledet 3-0 til pause hjemme på Brann Stadion.

SK Brann sin første fotballkamp ble spilt på en fotballbane på Møhlenpris, 1. nyttårsdag 1909, med et tilskuertall på 200 mennesker.^[10] I 1917 sikret klubben seg arealer i Fridalen. Klubben kjøpte opp 30 mål i første omgang, med en prislapp på 4500 kroner per mål.^[11] 25. mai 1919 åpnet Brann Stadion. Det norske herrelandslaget var motstander i den første kampen på Brann sin nye arena.^[2]

I 1927 var den økonomiske situasjon svært vanskelig for klubben og en redningsaksjon fra private investorer var nødvendig for å beholde eierskapet av Brann Stadion. Gjelden for anlegget var på 275 000 kroner før redningsaksjonen.

På grunn av lite aktivitet under andre verdenskrig visnet standarden på både gressbanen, løpebanen og tribunene på Stadion. Bergen kommune hadde på dette tidspunkt overtatt arenaen, men med sine 800 betalende medlemmer tok SK Brann tilbake eierskapet i 1946.

Etter cupmesterskapet i 1972 var behovet for en oppgradering av arenaen stor. For å finansiere en oppgradering solgte klubben deler av områdene rundt stadionet til Bergen kommune. I 1973 var nye flomlys på plass til en verdi av 826 000 kroner.^[11]

Den totale publikumskapasiteten på Brann Stadion er i dag 16 750 tilskuere.

Sparebanken Vest-tribunen er hovedtribunen på Stadion, og har en kapasitet på 4354 sitteplasser.^[12] I tillegg er det flere fasiliteter som konferansesenter, messehall, pressehall, arrangementssal og VIP-losjer. Andre fasiliteter inkluderer spillergarderobe og mediefasiliteter.

Tvers over SPV-tribunen står Fjordkraft-tribunen, som er den største tribunen på Stadion. Tribunen har en kapasitet på 4553 sitteplasser i tillegg til fem plasser for funksjonshemmede. Etter byggingen på 1930-tallet er tribunen den eldste gjenstående delen av Brann Stadion. Den ble bygget på ved to ulike anledninger, på 1970-tallet og senest i 1997. På grunn av de stadige endringene av Stadion, ligger nå tribunen flere meter fra spilleflaten i forhold til de tre andre tribunene. Per 2016 utarbeides det planer om å rive denne seksjonen og bygge ny tribune med 300 nye studenthybler faset inn i bygget i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen.^[13]

Frydenbø-tribunen ble bygget i 1999 og har en kapasitet på 3381 sitteplasser i tillegg til lokaler for en kommunal barnehage, fysikalsk institutt og Idrettens Hus. Ståtribunen midt på nedre del av tribunen ble etablert før 2014-sesongen og har en kapasitet på 1000.^[12] Klubbens offisielle supporterklubb Bataljonen samles her.

Kortsiden mot øst sto ferdig i 2006 og har en kapasitet på 3898 sitteplasser i tillegg til 12 plasser for funksjonshemmede. Klubbens supporterbutikk ligger plassert på utsiden av tribunen og både administrasjonen og en medisinsk klinikk har lokaler i bygget. Historisk kjent som "klokkesvingen".

På baksiden av tribunen ble det i 1995 reist en statue av den kjente fotballspilleren Roald «Kniksen» Jensen.

Tidligere sponset, og navngitt av lokalavisen Bergens Tidende til og med 2016. Byttet navn og sponsor før 2017-sesongen til BOB-tribunen for ny sponsor, BOB BBL (Bergen og Omegn Boligbyggelag).^[12]

Brann er blant de norske fotballklubbene med høyest publikumssnitt på sine hjemmekamper.^[14] I 2015 slo klubben ny publikumsrekord i 1. divisjon med 10 124 tilskuere i snitt, noe som også var det tredje høyeste i norsk fotball.^[15]

Supporterne er representert gjennom ulike grupperinger, men Bataljonen er klubbens offisielle supporterklubb. Bataljonen ble stiftet etter at den tidligere supporterklubben Bergen Supporter Team gikk konkurs i 2003.^[16]

Som eneste norske fotballklubb har Brann en supporterklubb i USA, kalt Brann.US.^[17] Den amerikanske supporterklubben bruker Legends Bar på Manhattan som sin faste møteplass for kamper.

SK Brann har en sterk rivalisering med Rosenborg^[18], Vålerenga, Viking og Lillestrøm. I tillegg var den lokale klubben Fyllingen (i dag FK Fyllingsdalen) i samme divisjon som Brann i 1990, 1991 og i 1993, noe som førte til en sterkere lokal rivalisering mellom de to klubbene. På grunn av få lokale klubber som har konkurrert i samme divisjon som Brann, er klubbens største rivaler fra andre større byer.

Oppdatert 30. september 2024.^[19]

Nr. Posisjon Spiller 1 K Mathias Dyngeland 2 F Martin Hellan 3 F Fredrik Pallesen Knudsen 5 MB Sakarias Opsahl 6 F Japhet Sery Larsen 8 MB Felix Horn Myhre 9 A Niklas Castro 10 MB Emil Kornvig 11 A Bård Finne 12 K Martin Børsheim 13 F Svenn Crone 14 MB Ulrik Mathisen 15 F Jonas Torsvik 16 F Ole Didrik Blomberg

Nr. Posisjon Spiller 17 MB Joachim Soltvedt 18 MB Sander Kartum 20 A Aune Heggebø 21 F Ruben Kristiansen 22 A Moonga Simba 23 F Thore Pedersen 24 K Mathias Klausen 25 MB Niklas Jensen Wassberg 26 F Eivind Helland 27 MB Mads Sande 32 MB Markus Haaland 36 K Eirik Holmen Johansen 41 MB Lars Remmem 43 F Rasmus Holten

Nr. Posisjon Spiller 31 MB Isak Tomar Hjorteseth (hos Sandnes Ulf til 31. desember 2024)

Kun obligatoriske liga- og cupkamper. Royal League og kvalifiseringskamper for opp- og nedrykk nevnes som "Andre". Oppdatert 23. juli 2023.^[20]

Nr.	Navn	År i klubben	Serie	Cup	Europa	Andre	Totalt
1	Tore Nordtvedt	1963–1979	305	83	10	0	398
2	Geirmund Brendesæter	1991–2003	255	54	23	4	336
3	Erlend Hanstveit	1998–2008, 2014–2015	231	39	30	16	316
4	Erik Huseklepp	2005–2010, 2012–2016	247	28	23	9	307
5	Håkon Opdal	2001–2011, 2019–2021	234	28	20	14	296
6	Fredrik Haugen	2011–2020	249	20	4	3	276
7	Azar Karadaş	1999–2001, 2007–2009, 2014–2019	206	31	24	2	263
8	Roy Wassberg	1989–1993, 1998–2004	201	33	13	3	250
8	Kristoffer Barmen	2011–2021	225	22	2	1	250
10	Arne Møller	1979–1988	197	46	2	4	249

Kun mål i obligatoriske liga- og cupkamper. Royal League og kvalifiseringskamper for opp- og nedrykk nevnes som "Andre". Oppdatert 23. juli 2023.^[21]

Nr.	Navn	År i klubben	Serie	Cup	Europa	Andre	Totalt
1	Rolf Birger Pedersen	1957–1968, 1972	85	42	0	2	129
2	Gunnar Skagen	1945–1956	68	46	0	6	120
3	Finn Berstad	1918–1935	40	67	0	0	107
4	Thorstein Helstad	1998–2002, 2006–2008	89	10	4	1	104
5	Steinar Aase	1973–1978, 1984–1985	62	27	3	0	92
6	Bjørn Tronstad	1974–1982	62	26	2	0	90
7	Roald "Kniksen" Jensen	1960–1964, 1971–1973	61	24	1	1	87
8	Bjarne Johnsen	1916–1928, 1931–1932	32	51	0	0	83
9	Mons Ivar Mjelde	1989–1990, 1996–2001	55	10	7	0	72
10	Jan Erik Osland	1964–1975	45	23	2	0	70
10	Robbie Winters	2002–2008	42	19	8	1	70

• Se også: Årets Brann-spiller

Oversikten inkluderer kun spillere som har spilt A-landskamper som medlem av SK Brann. Totalt antall landslagskamper- og mål i parentes.

Navn	Kamper	Mål
Alexander Olsen	37	1
Helge Karlsen	35	0
Finn Berstad	32	13
Roald «Kniksen» Jensen	27 (31)	5
Trygve Andersen	26 (27)	1
Kjeld Kjos	24	0
Erik Huseklepp	21 (33)	5 (7)
Per Egil Ahlsen	21 (54)	1 (3)
Martin Andresen	19 (43)	1 (3)
Oddvar Hansen	19	0
Thorstein Helstad	17 (37)	6 (10)

Per mars 2024 har klubbstyret følgende sammensetning:^[22]

• Leder: Aslak Sverdrup
• Nestleder: Arild Mjøs Andersen
• Medlem: Siv Skard
• Medlem: Per Arne Flatberg
• Medlem: Synnøve Tverlid
• Medlem: Håkon Opdal

Per oktober 2024 hadde klubbens administrasjon følgende ansatte:^[23]

• Daglig leder: Christian Kalvenes
• Økonomisjef: Eirik Norvald Christensen
• Kommersiell leder: Therese Andvik Rygg
• Markedsansvarlig: Mads Liabø
• Leder for drift og arrangement: Elisabeth Hobrad
• Ansvarlig for media og kommunikasjon: Thomas Brakstad
• Sikkerhetsjef: Knut Iversen
• organisasjons- og anleggsmedarbeider: Steinar Aase

Per 2024 har klubben følgende sportslige ledelse for herrelaget^[23]

• Sportssjef: Per-Ove Ludvigsen
• Hovedtrener: Eirik Horneland
• Assistenttrener: Erik Huseklepp
• Toppspillerutvikler: Hassan El Fakiri
• Keepertrener: Dan Riisnes
• Fysisk trener: Helge Haugen
• Analyseansvarlig: Daniel Nordheim Pedersen
• Speider: Ole Nielsen
• Materialforvalter: Raymond Sanden
• Faglig leder Brann-Akademiet: Aksel Bergo
• Hovedtrener Brann 2: Ole Martin Nesselquist
• Hovedtrener Brann G16: Roy Wassberg
• Assistenttrener G16: Roger Helland

Per 2024 har klubben følgende sportslige ledelse for kvinnelaget^[23]

• Sportssjef: Lars Johan Myklebust
• Hovedtrener: Martin Ho
• Assistenttrener: Øyvind Tjelde Haga
• Toppspillerutvikler og assistenttrener: Thomas Lyngbø
• Keepertrener: Vitalij Artjomenko
• Fysisk trener: Lucas Skoog
• Analyseansvarlig: Leif Nilsen
• Team manager: Hedda Duffy

Kronologisk oversikt over klubbens hovedtrenere etter andre verdenskrig:^[24]

År	Navn	Notater
1946	Thomas Mitchell
1947	Thomas Mitchell / William Cook
1948	Alf Young
1949–1951	William Cook
1951–1952	Bjarne Osland / Kjetil Kjos
1953	Bjarne Osland
1954	Karl Pannagl
1955	George Ainsley / Oddvar Hansen
1956-1957	Oddvar Hansen
1958	Birger Nilsen
1959	Tivader Szentpeterey
1960–1963	Oddvar Hansen	Seriegull 1962 og 1963
1964	Pepi Stroh
1965–1968	Oddvar Hansen
1969–1972	Karol Bučko
1972–1973	Ray Freeman
1974–1978	Billy Elliot
1979	Ivar Hoff
1979	Egil Austbø
1980–1981	Les Shannon
1982–1983	Arve Mokkelbost	Cup-mester 1982
1984–1985	Endre Blindheim
1986–1987	Tony Knapp
1987	Per Vold
1988–1990	Teitur Þórðarson
1991–1992	Karl Gunnar Bjôrklund
1993–1995	Hallvar Thoresen
1995–1998	Kjell Tennfjord
1998–1999	Harald Aabrekk
2000–2002	Teitur Þórðarson
2003–2008	Mons Ivar Mjelde	Cupmester i 2004 Seriemester i 2007
2009–2010	Steinar Nilsen
2010–2013	Rune Skarsfjord
2013–2015	Rikard Norling
2015–2020	Lars Arne Nilsen
2020–2021	Kåre Ingebrigtsen
2021–	Eirik Horneland	Cupmester 2022/23

• Vunnet Hovedserien/Eliteserien 3 ganger: i 1961/1962, 1963 og 2007

• 7 Norgesmesterskap: i 1923, 1925, 1972, 1976, 1982, 2004 og 2022–23.

• UEFA-cupen 2007/2008: 16-delsfinale
• Mesterligaen 2008/2009: 3. kvalifiseringsrunde
• Cupvinnercupen 1996/1997: kvartfinale
• UEFA Intertoto Cup 1999: 1. runde
• Royal League 2006/2007: kvartfinale

• Første obligatoriske kamp: SK Brann 1–1 Bergens Fotboldklub
• Første cupkamp: Stavanger IF 6–4 SK Brann
• Første kamp på Brann Stadion: SK Brann 2–6 Norge
• Første kamp i Cupvinnercupen: Gzira United 0–2 SK Brann^[25][26]
• Første kamp i UEFA-cupen: Queens Park Rangers 4–0 Brann

• Største seier: Hovding 0–14 Brann – i NM; kampen fant sted den 17. april 2013^[27], samt Aalesund 0–14 Brann – i NM; kampen fant sted den 26. august 1917^[27]
• Største hjemmeseier: Brann 11–0 Vard – NM; kampen fant sted den 25. april 1997^[28]
• Største borteseier: Hovding 0–14 Brann, NM; kampen fant sted den 17. april 2013, samt Aalesund 0-14 Brann i NM; kampen fant sted den 26. august 1917
• Største seier i UEFA-cupen: Carmarthen Town 0-8 Brann – kampen fant sted den 19. juli 2007

• Flest ligamål på en sesong: 95, OBOS-ligaen 2022
• Færrest ligamål på en sesong: 14, 1. divisjon 1971

• Flest poeng på en sesong:
  • To poeng for en seier:
    • 24 på 18 kamper, 1. divisjon 1963^[29]
  • Tre poeng for en seier:
    • 39 på 22 kamper, Tippeligaen 1990^[30]
    • 54 på 26 kamper, Tippeligaen 2007^[31]
    • 81 på 30 kamper, OBOS-ligaen 2022
• Færrest poeng på en sesong:
  • To poeng for en seier:
    • 11 på 18 kamper, 1. divisjon 1971^[32]
    • 10 på 22 kamper, 1. divisjon 1979^[33]
  • Tre poeng for en seier:
    • 27 på 26 kamper, Tippeligaen 2002^[34]
    • 26 på 30 kamper, Eliteserien 2021

• Tilskuerrekord hjemme: 24 800 – i en kamp mellom Brann–Fredrikstad; kampen fant sted den 1. oktober 1961
• Høyeste tilskuersnitt: 17 225 – i Tippeligaen 2007^[35]
• Hjemmekamper på rad med over 15 000 tilskuere: 54 kamper – fra 30. april 2006 til 13. mars 2010

21. oktober 2021 stemte årsmøte i Sportsklubben Brann ja til å overta toppfotballsatsningen for kvinner fra Idrettslaget Sandviken.^[36] 11. november 2021 vedtok årsmøte til Sandviken det samme, dermed overtok SK Brann plassen i Toppserien fra og med 2022-sesongen.^[37]

Seriemester (1): 2022

Norgesmester (1): 2022

• Larsen, Jan-Erik: Fra mål til ytterste fortvilelse (1988)
• Kalvik, Kjell Vidar: Hele Bergens stolthet (2005)
• Natlandsmyr, Gorm: Branns offisielle årbok – utgitt flere år fra 2001
• Larsen, Jan-Erik: Et århundre i bilder – lagbilder fra Sportsklubben Brann fra 1909 og oppover
• Soltvedt, Thor: Flammene på Stadion (dikt om Brann)
• Brundtland, Hans: 2007 – Året da gullet kom hem (2007)
• Nielsen, Atle: Hem te Bergen. Branns store jubelsesong (2007)
• Nielsen, Atle: Sportsklubben Brann, 100 år med tro, håp og kjærlighet (2008)
• Hartvedt, Gunnar Hagen og Hetland, Audun: Gje meg en B! Boken om Brann (1985)

• (no) Offisielt nettsted
• (en) SK Brann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Bataljonen – Offisiell supporterklubb