Markedssosialisme

Markedssosialisme er en økonomisk retning innen sosialismen, der markedsøkonomi aksepteres eller ses på som et bedre alternativ til planøkonomi.

Med resultatene fra David Ricardos verk Principles of Political Economy and Taxation (1821), trakk noen av datidens sosialister konklusjoner om at en rettferdig fordeling av produksjonen var mulig uten å forkaste markedet som sådan. I et klassisk avsnitt skrev Ricardo:

«The value of a commodity, or the quantity of any other commodity for which it will exchange, depends on the relative quantity of labour which is necessary for its production, and not as the greater or less compensation which is paid for that labour»^[1]

Dette ble raskt snappet opp av visse sosialister, hvorav Thomas Hodgskin var én. Man kunne vitenskapelig vise at noen tok en del av arbeiderens resultat. Hodgskin dro nytte av Ricardos konklusjon:

«Wages vary inversaly as profits, or wages rise when profits fall, and profits rise when wages fall; and it is therefore profits, or the capitalist´s share of the national produce, which is opposed to wages, or share of the labourer».^[2]

Hodgskin benyttet således Ricardos resultat for å vise hvordan lønnene varierte med profitten, at arbeidslønnen ble tilpasset etter profittens størrelse, alt i pakt med de kapitalistiske markedsmekanismene. Dermed angrep Hodgskin den kapitalistiske markedsøkonomien, uten å gå i mot markedet i seg selv.

Innen sosialismen går blant annet mutualister inn for markedsøkonomi, men også andre, som for eksempel sosialdemokrater. Det er imidlertid forskjeller i synet på hvor fritt markedet skal være blant de forskjellige markedssosialister.