Luís Cabral
| Luís Cabral | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Luís Severino de Almeida Cabral 11. apr. 1931[1][2][3]  Bissau (Portugisisk Guinea) | ||
| Død | 30. mai 2009[1][3][4] (78 år) Torres Vedras | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet | ||
| Nasjonalitet | Guinea-Bissau | ||
| Gravlagt | Alto de São João gravlund[5] | ||
| Utmerkelser | José Marti-ordenen | ||
Luís Severino de Almeida Cabral (født 11. april 1931 i Bissau i Portugisisk Guinea, død 30. mai 2009 i Torres Vedras i Portugal) var en bissauguineansk politiker som fra 1973 til 1980 tjente som Guinea-Bissaus første president. Han ble avsatt av et militært statskupp ledet av João Bernardo Vieira. Luís Cabral var broren til Amílcar Cabral, og sammen hadde de i 1956 opprettet partiet Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC).
Liv og virke
Bakgrunn
Luís Cabrals familie kom fra Kapp Verde, skjønt han ble født i Bissau, som i 1942 var hovedstaden i den daværende portugisiske kolonien Portugisisk Guinea.
Innsats i PAIGC
Han tilhørte uavhengighetsbevegelsen Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde (PAIGC), grunnlagt i 1956, som ble ledet av hans halvbror Amílcar Cabral og som førte en geriljakrig mot Portugal fra 1963 til 1974.
I 1959 var han en av lederne for havnearbeiderstreiken, som ble avsluttet ved maktbruk av portugisiske soldater. Da han ble truet med arrestasjon av det politiske politiet PIDE, dro han til Conakry i nabolandet Guinea. Der grunnla han fagforeningen UNTG, som tilhørte PAIGC, i 1961 og ble dens generalsekretær. Han var også medlem av PAIGCs «krigsråd» og hadde kommando i kampområdet.
Luís Cabrals oppstig til toppen av landet begynte etter drapet på Amílcar Cabral den 20. januar 1973 i Conakry. Den andre partikonferansen for PAIGC i Madina do Boé i juli 1973 utnevnte Aristides Pereira, den fremtidige president for Kapp Verde, til ny generalsekretær, og Luís Cabral til hans første stedfortreder.
President
Med Guinea-Bissaus ensidige uavhengighetserklæring den 24. september 1973 ble Luís Cabral president. Etter nellikerevolusjonen i Portugal ble landets uavhengighet anerkjent av Portugal den 10. september 1974.
Han innledet et gjenoppbyggingsprogram inspirert av marxistisk sosialisme, og fikk støtte fra Folkerepublikken Kina, Cuba og Sovjetunionen, samt fra nordiske stater. Hans PAIGC fungerte nå som et samlet parti. Cabral tok til orde for forening med Kapp Verde, som fikk uavhengighet fra Portugal i 1975.
En konstitusjonell endring som ville ha begrenset statsministerens makt, samt spenninger mellom kappverdeanere og fastlandsafrikanere i ledelsen, førte til et kupp mot Cabral den 14. november 1980. Den forrige statsministeren, João Bernardo Vieira, tok makten.
Cabral og hans tilhengere ble opprinnelig beskyldt å ha hatt ansvar for 500 politiske fangers død i løpet av sin tid i embetet og ble siktet for massedrap.
Etter Cabrals fall ble den planlagte foreningen av de to statene ikke lenger forfulgt, og diplomatiske forbindelser forble brutt til juni 1982.
Referanser
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Luis de Almeida Cabral, Munzinger IBA 00000013791, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Luís de Almeida Cabral, Proleksis enciklopedija-ID 14241[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Luis de Almeida Cabral, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cabral-luis-de-almeida, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.didinho.org[Hentet fra Wikidata]
