Hopp til innhold

Samerett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 13. okt. 2023 kl. 17:58 av 51.175.235.27 (diskusjon) (Eksterne lenker)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Samerett er et juridisk delområde, som behandler rettstilstanden til samer, det samiske samfunnet og det samiske folket, slik det reguleres av nasjonale, samiske og internasjonale rettskilder. Samene er anerkjent som urfolk og minoritet i Norge, og berøres derfor av flere særskilte rettskilder.

Rettskilder

[rediger | rediger kilde]

I 1987 vedtok Stortinget Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), som innebar opprettelse av et eget parlament for samene i Norge, Sametinget. Vedtaket ble fattet på grunnlag av Samerettsutvalgets utredninger om samenes kulturelle og politiske rettigheter.

Stortinget vedtok i 1988 å tilføye en særskilt bestemmelse i grunnloven som regulerer samiske rettigheter i Norge. Grunnlovens §110a slår fast at "Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sitt Samfundsliv."

ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) vedtok i 1989 konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, en grundig revisjon og endring av konvensjon nr. 107. fra 1957, også den om urfolks rettigheter. Norge ble det første land som ratifiserte ILO konvensjon nr. 169 i 1990, og anerkjente dermed samene i Norge som urfolk.

I løpet av 2000-tallet har det kommet en rekke nye utkast, erklæringer og regelverk innenfor sameretten. Finnmarksloven (17. juni 2005 nr. 85), FNs erklæring om urfolks rettigheter (september 2007), konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget (2005), Samerettsutvalget 2 (NOU 2007:13) og kystfiskelagets innstilling til nordisk samekonvensjon (2005).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]