Medisinsk munnbind

Medisinsk munnbind, eller bare munnbind («surgical mask» = kirurgisk maske), er en beskyttende maske mot uønsket forstøvet forurensning. Den kan gi en viss beskyttelse også mot virus og bakterier, som under epidemier og pandemier.

Det er hensiktsmessig å skjelne mellom medisinske munnbind, som er en stabilt definert størrelse, og ansiktsmasker, som - også når de benyttes med samme motivasjon som munnbind og være temmelig like - kan være av svært varierende utforming. Ved kontrollerte forsøk er det vist at bruk av munnbind reduserte smitte fra Covid-19 med nesten 10 %.

Maskene kommer i forskjellige kvaliteter. Det engelske navnet surgical mask (kirurgisk maske) er dekkende i den forstand at den gjerne benyttes under kirurgi. Men trass i dette navnet er ikke alle slike munnbind egnet for leger og sykepleiere som foretar kirurgi.^[1] Kinesisk helsevesen skjelner mellom medical (non-surgical) og surgical masks (medisinske og kirurgiske masker).^[2] Norske helsemyndigheter skjelner mellom munnbindgradene I, II og IIR - de to siste er like tette og egnet for operasjonsrom, forskjellen (R) er grad av sprutbeskyttelse.^[3]

Munnbind eller ansiktsmaske blir hyppig brukt i japanske storbyer der eksos og gatestøv utgjør en del av atmosfæren på gateplan i rushtiden. Lignende primære motivasjon har også gitt utstrakt bruk i mange asiatiske, særlig østasiatiske, land.

Munnbind har lenge vært en del av hygieneutstyret for kirurgisk personale, men da for å bidra til at operasjonsfeltet ikke blir forurenset.

Munnbeskyttelsens funksjon som mikroorganismebarriere er også å derved dempe spredning av virusrike eller bakterierike dråper og smådråper i aerosol som utåndes av brukeren. Slike dråper og aerosoler dannes ved infeksjoner i luftveiene som influensa og forkjølelse og de forlater kroppen ved utåndning, hoste eller nys. Forskning i 2020, motivert av koronaviruspandemiien som spredte seg det året, kan tyde på at denne kvaliteten av masker også i betydelig grad har effekt begge veier; ikke bare ved å redusere bærerens utpustede koronasmittepartikler, men også ved vesentlig å redusere det som innpustes.^[4][5]

Munnbeskyttelse har av tradisjon ofte blitt tatt i bruk i almenheten i en rekke østasiatiske land som Kina, Japan og Sørkorea, særlig i tider med luftspredte infeksjoner eller i tider med høy luftforurensing.^[6] Bruk i Europa og USA som alment vernetiltak har vært meget mer begrenset, men diskuteres, brukes, anbefales eller påbys (til og med ved trussel om bot og straff) mer alment under koronaviruspandemien i 2020-2021 for å redusere smitteoverførsel av covid-19.

Tannleger bruker det dessuten for ikke å puste inn vannstøv og annet som spres fra pasientens munn under behandlingen, foruten som sikkerhet for at pasienten ikke blir smittet dersom tannlegen hoster eller nyser.

Munnbindet var opprinnelig av bomull og ble vasket og sterilisert mellom hver bruk, men er nå avløst av engangsbind av spesiallaget papir. Vanligvis er der en liten streng av metall eller plast innbakt. Denne brukes til å formes rundt neserygg og kinn for å sikre at tettingen blir fullstendig.

I en stor kontrollert A/B undersøkelse i Bangladesh fant forskere ut at bruk av munnbind reduserte forekomst av smitte fra Covid-19 med nesten 10 %.^[7]

• 
  Informasjon om bruk av medisinsk munnbind
• 
  Munnbind i bruk i Hongkong under koronaviruspandemien i 2020.
• Shadowgraph-videoer som viser ytre luftstrømmer ved kraftig nysing, som sammenligner et åpent og ubeskyttet nys med forskjellige former for tildekking av nysendes munn og nese^[8]
• 
  Tøymasker ble noensteds obligatoriske under spanskesyken i 1918. Bildet er fra Seattle i USA og viser en trikkekonduktør som avviser en passasjer som ikke har maske.

• Feng, Shuo & Shen, Chen & Xia, Nan & Song, Wei & Fan, Mengzhen & Cowling, Benjamin. (2020). Rational use of face masks in the COVID-19 pandemic. The Lancet Respiratory Medicine. 10.1016/S2213-2600(20)30134-X.

• (en) Surgical masks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons