Kuli

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2019-12

Kuli, i flertall kulier, er en eldre betegnelse på asiatiske dagavlønte kroppsarbeidere, gruvearbeidere, landbruksarbeidere og så videre, særlig slike som på grunn av arbeidskontrakten, gjerne for flere år av gangen, utvandret fra sin hjembygd til fremmende land. Kulivesenet hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Ordet er lånt fra engelsk coolies. Det oppstod trolig i India, ble ført videre til Kina og spredte seg siden verden over med litt ulik betydning fra språk til språk.^[1] Ordet gikk gradvis ut av bruk etter annen verdenskrig, da betegnelsen ble oppfattet som nedsettende.

I 1727 finner man i dr. Engelbert Kaempfers «History of Japan and Siam» havnearbeidere som losser nederlandske skip i Nagasaki som «kulier».

Men det var i India at begrepet først ble utbredt. Ordet «kuli», urdu/hindi qulī (क़ुली), har sitt opphav i et tyrkisk språk, nemlig i chagatai – språket til Babur som på 1500-tallet erobret Nordindia. Ordet kul betyr noe i retning av «knekt» eller «slave». Via urdu har dette innlånte ordet så spredt seg til andre indiske språk. Der kunne uttrykket imidlertid knyttes til lokale språk betydningsmessig; for eksempel betyr den tamilske glosen kuli «lønning».

På kinesisk er ordet også innlånt fra hindi, men her har det fått en distinkt kinesisk betydning ved det at det ble tatt i bruk to lydlig passende kinesiske skrifttegn som gav god mening, nemlig 苦力, pinyin: Kǔlì. Det første ordet, 苦, betyr «bitter, hardt», og det andre, 力, kan oppfattes som «arbeidskraft».

Kuliutvandringen har for det meste skjedd fra tettbefolkede deler av India og Kina og gått til europeiske kolonier og protektorater i tropiske land, der mangelen på brukbar innenlands arbeiderbefolkning gjorde seg merkbar, særlig etter avskaffelsen av slaveriet.

Også hardtarbeidende dagarbeidere i hjemlandene kunne til tider omtales som kulier.

Fra gammelt av har det skjedd store folkeforflytninger i India fra de tettest befolkede traktene til mindre tettbefolkede, der arbeidsleilighet var lettere å finne, for eksempel ved te- og kaffeplantasjer på Ceylon og i Assam. Etter slavenes emansipasjon begynte man, på grunn av formentlige problemer med å sette frigitte slaver i ordnet arbeide, å erstatte den tapte arbeidskraften med kulier fra India. Dette skjedde særlig blant annet i de engelske, franske og nederlandske kolonier i Vestindia og Sør-Amerika samt på Mauritius. I 1840-årene begynte plantasjeeierne i samme hensikt å importere kontraktsbundne arbeidere også fra Kina. De britiske kolonister i Guyana og plantasjeeierne i Peru og på Cuba gikk i spissen for dette, men kuliimporten såvel fra India som fra Kina utartet snart til så store misbruk at den må kunne betraktes som en ny form for slavehandel og slaveri i forkledning. Dette nødvendiggjorde energiske kontroll- og beskyttelsestiltak.

Særlig kinesiske kulier ble lokket av samvittighetsløse agenter med bedragerske løfter om utvandring. De kontrakter de hadde inngått ble senere ofte endret vilkårlig, transportforholdene var uhyggelige, og borte på de fjerne arbeidsplassene ble kuliene behandlet med umenneskelig hardhet. Det britiske parlament inngrep i 1855 med «Chinese Passengers Act», som forbød bruken av britiske fartøy til kulitransporter som krevde lengre tid enn en uke. Deretter ble denne menneskehandel for det meste overført til den portugisiske kolonien Macao. Men den portugisiske regjering forbød til slutt (i november 1873) fullstendig all kuliutførsel fra denne havn.

Det indiske styre hadde fra 1837 begynt å regulere kuliutførselen med kontrollerende lovgivning vedrørende kulienes behandling under transporten, kontraktstidens begrensning, de utvandredes rett til fri hjemreise etter kontraktsidens utløp og så videre. Disse bestemmelsene ble fra tid til annen innskjerpet og ble sammenfattet i emigrasjonslovene av 1864 og 1869, og senere ble denne lovbeskyttelse ytterligere utviklet. Den fastslo blant annet at emigrantverving bare kunne skje ved statlig godkjende agenter, at transportfartøyene skulle underkastes nøye sanitærinspeksjon, at kontraktens innhold på forhånd ble nøye gjennomgått for kuliene og at de etter en viss tid ble garantert gratis hjemreise.

Den kinesiske kuliutvandringen ble regulert under 1800-tallets annen halvdel fremst gjennom en mengde traktater som inneholdt klasuler om utvandrede kineseres behandling.^[2] Denne emigrasjon gikk for det meste over Hongkong, Macao og Singapore.

Innvandringen til USA, mest til California, begynte under gullgravertiden fra 1848, tiltok da man trengte arbeidskraft til byggingen av de transkontinentale jernbanene gjennom Rocky Mountains, nådde sitt høydepunkt i 1870-årene, og opphørte så nesten fullstendig på grunn av gjentatte innvandringsforbud.

Australia ble stengt for kinesiske kulier ved «Immigration Restriction Act» av 1901. Loven ble innledningen til White Australia-politikken, som ikke ble helt avskaffet før i 1973.

Til Sør-Afrika (gullgruvene i Transvaal) ble det importert kinesiske kulier i stort antall i kraft av et regjeringsstatutt av 6. januar 1904, men det ble få år etter så stor motstand fra boerne og andre hvite at kineserimporten opphørte og kuliene for det meste ble hjemsendt innen 1910 da kontraktene utløp.

Også i Canada oppstod det en stor bevegelse mot import av kinesiske og japanske kulier (for det meste i Britisk Columbia).

• Hill Coolies
• BBC documentary: Coolies: The Story of Indian Slavery Arkivert 18. mai 2011 hos Wayback Machine.
• "Labour and longing" av Vinay Lal
• Personal Life of a Chinese Coolie 1868-1899
• Chinese Coolie treated worse than slaves
• Nettsted om moderne indiske kulier Arkivert 24. oktober 2020 hos Wayback Machine.
• India Together-artikkel Arkivert 5. februar 2022 hos Wayback Machine. om moderne indiske coolies
• Artikkel om kinesisk immigrasjon til USA
• Review of Coolitude: An Anthology of the Indian Labor Diaspora
• Ramya Sivaraj, "A necessary exile" Arkivert 28. oktober 2007 hos Wayback Machine., The Hindu (April 29, 2007)
• Commemoration of indentured, Aapravasi ghat 2 November 2007.
• starts to dialogue with its History Arkivert 25. desember 2019 hos Wayback Machine., Khal Torabully
• Description of conditions aboard clipper ships transporting coolies from Swatow, China to Peru, av George Francis Train.