Elizabeth Cromwell

Elizabeth Cromwell
Født	1598; London
Død	november 1665 ; Northborough
Ektefelle	Oliver Cromwell (1620–) (bryllupssted: St Giles-without-Cripplegate)
Far	Sir James Bouchier
Mor	Frances Crane
Barn	8 oppføringer Frances Cromwell; Richard Cromwell; Elizabeth Claypole; Henry Cromwell; Mary Cromwell; Robert Cromwell; Oliver Cromwell; Bridget Cromwell
	Elizabeth Cromwell på Commons

Elizabeth Cromwell, dåpsnavn Elizabeth Bourchier (født 1598, død 1665), var hustru av Oliver Cromwell, Lord Protector av England, Skottland og Irland. Hun ble tidvis referert til som Lady Protectress eller Protectress Joan. Allerede i sin samtid ble hun skarpt baktalt av sin manns politiske motstandere. Deres ekteskap synes å ha vært lykkelig og de fikk ni barn sammen.

Familie og ekteskap

Elizabeth Bourchier var datter av sir James Bourchier av Felsted i Essex som var en rik pels og lærhandler i London. Hennes mor var Frances Crane, datter av Thomas Crane av Newton Tony i Wiltshire.^[9] Hun ble født på en ukjent dato i 1598 som den eldste av tolv barn, ni sønner og tre døtre.^[9] Hennes far eide eiendom både i London, særlig rundt Tower Hill og dessuten i Essex. Han ble adlet som ridder av kong Jakob I av England i juli 1603. Det er ingen informasjon om hennes oppvekst, men hun ettersom hun kunne lese må hun ha motta en form for undervisning, noe som ikke var vanlig for jenter på denne tiden.

Det er ukjent i dag hvordan Elizabeth møtte eller ble introdusert til Oliver Cromwell. Familiene kan ha møttes i det sosiale liv Essex, eller via eksisterende familieforbindelser da Elizabeths tante på morssiden, Eluzai Crane, ble gift med Olivers onkel, Henry Cromwell av Upwood. Den 22. august 1620, kun noen få måneder etter hans 21. fødselsdag, giftet Oliver Cromwell seg med Elizabeth Bourchier i kirken St Giles-without-Cripplegate i London.^[10] Ekteskapet kom til å frambringe ni barn hvor åtte overlevde barndommen.

Ekteskapet var meget fordelaktig for Cromwell da hennes far førte ham i kontakt med den rike handelsstanden i London, og grunnet de omfattende landområdene som sir James eide i Essex, kom denne familieforbindelsen senere til å garantere ham stor støtte fra innflytelsesrike, puritanske familier. På den tiden da han ble gift var Cromwell selv ennå ikke blitt en dypt religiøs mann.

Den baksnakkingen og avsky som ble veltet over Oliver Cromwell av hans politiske motstandere rammet også Elizabeth. Rojalistene kalte henne for contemptuously Joan, «foraktelige Joan», og anklaget for alle former for feil og mangler, blant annet drukkenskap og utroskap. Alle disse anklagene synes å være fullstendig uten grunnlag.^[11]

En underlig pamflett under tittelen Court and Kitchen of Mrs. Joan Cromwell, «Hoffet og kjøkkenet til Joan Cromwell», synes å ha blitt produsert av en tidligere, misfornøyd medlem av det kongelige kjøkken som sammenlignet kokekunstens forfall med rikets forfall, men i seg selv utgjør det lite annet enn plump og simpel angrep på Elizabeth Cromwells karakter.^[12] Et annet smedeskrift fra tiden, The Cuckoo's Nest at Westminster, «Gjøkredet i Westminster», er det introdusert en tåpelig samtale mellom Elizabeth og hustruen til lord Fairfax, kommandant for rundhodenes hær.^[13] Smedskriftet ble trykket i 1648, før Cromwell ble Lord Protector, og viser hvor tidlig og hvordan ekteparet Cromwell ble vurdert av hans samtidige motstandere.^[14]

Det er kjent at Elizabeth Cromwell ble introdusert for kong Karl I av England. Det var på den tid da kongen var holdt fange ved Hampton Court og da fortsatt med et godt forhold til Oliver Cromwell. Etter introduksjonen ble hun underholdt, sammen med ektefellene til Henry Ireton og Edward Whalley.^[15]^[16]

Ekteskapet var åpenbart lykkelig og de ble hengivne overfor hverandre. Dette kan bli bevitnet i de ivrige kjærlighetsbrev som Cromwell skrev til Elizabeth mens han var borte på sine militære kampanjer. En del av disse brevene ble utgitt i en antologi av kjærlighetsbrev som ble redigert og skrevet av Antonia Fraser i 1976.^[17] I et brev hvor han skrev fra Skottland skrev han: «Thou art dearer to me than any creature; let that suffice», og videre:

«My Dearest, I could not satisfy myself to omit this post, although I have not much to write; yet indeed I love to write to my dear, who is very much in my heart. It joys me to hear thy soul prospereth; the Lord increase His favours to thee more and more...»^[9]

Kun et av Elizabeths brev er blitt bevart, fra desember 1650. Det ble funnet blant John Miltons statspapirer, og var adressert til Lord Protector. Det er et ømt skriv fra en hjemlig hustru til hennes fraværende ektefelle.^[18] Hun uttrykte sitt ønske om å se ham igjen, om Herren så måtte ønske:

«Truly my lif is but half a lif in your abseinse, deid not the Lord make it up in heimself, which I must ackoleg to the prase of heis grace».^[9]

Detaljene fra deres først år er lite kjent. De bodde i Huntingdon fram til 1631, i St Ives fra 1631 til 1636, i Ely fra 1636 til 1646 og deretter i London. I 1654, kort tid etter at Cromwell var blitt Lord Protector, flyttet de til nydekorerte boliger i Whitehall Palace og ved Hampton Court. Som hustru av en framgangsrik offiser i hæren, og fra desember 1653 hustru av Englands statsoverhode og den mektigste person på De britiske øyer, spilte hun en mindre og støttende rolle i en del offentlige tilfeller, særlig ved utenlandske statsbesøk hvor hun tok seg av ambassadørenes hustruer og døtre. Hun synes å ha holdt seg bakgrunnen og søkte aldri politisk makt eller innflytelse. Fiendtlige skriv hånte henne således for at hun var enkel framfor å beskylde henne for korrupsjon eller utøve politisk innflytelse.^[9]

Etter Oliver Cromwells sykdom og død, og etter at hennes sønn Richard Cromwell ble tvunget til å avgå som Lord Protector, ble hun tatt godt vare på av hæren og sammenkalte parlamentet for å sikre henne et egnet underhold. Etter at monarkiet ble gjeninnført var hun redd for at hun måtte flykte til trygghet et annet sted, og hadde da samlet seg en del verdigjenstander, noe som kom statsrådet for øre. Hun fikk dog tillatelse til å reise, etter å ha bedt kongen om «trygg pensjonering» i «nå i hennes gamle alder», og det ble innvilget, men uten å ta med seg noen rikdommer fra sitt tidligere liv.^[19] Hun ble ikke plaget av det nye regime og tilbrakte sine siste år i stillhet hvor hun levde sammen med sin svigersønn John Claypoles familie i Northborough i Northamptonshire og fikk tidvis besøk fra sine overlevende barn. Etter en periode av dårlig helse døde hun i Northborough i november 1665 og ble gravlagt i den lokale kirke.^[9]^[20]

Barn

Oliver og Elizabeth fikk 9 barn sammen:

Robert (1621–1639), døde mens han var borte på skole.
Oliver (1622–1644), døde av tyfoidfeber mens han tjente som offiser i de parlamentariske styrkene.
Bridget (1624–1662), gift med (1) Henry Ireton, (2) Charles Fleetwood
Richard (1626–1712), som etterfølger av sin far som Lord Protector.^[21]
Henry (1628–1674), senere Lord Deputy of Ireland, eller Irlands stattholder.
Elizabeth (1629–1658), gift med John Claypole.
James (f. & d. 1632), døde i barndommen.
Mary (1637–1713), gift med Thomas Belasyse, 1. jarl Fauconberg.
Frances (1638–1720), gift med (1) Robert Rich, sønn av Robert Rich, 3. jarl av Warwick,^[22] (2) sir John Russell, 3. baronet.

Av disse døde tre sønner i ung alder. James døde som spedbarn det samme året som han ble født, Robert døde i 1639 i sine tidlige tenår, og Oliver døde i 1644 så vidt tyve år ugift av naturlige årsaker mens han var i hæren.

Beskrivelse i film

I det historiske dramaet Cromwell fra 1970 ble Elizabeth spilt av Zena Walker. Rollen som Oliver Cromwell ble spilt av den irske skuespilleren Richard Harris.

Referanser

^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 65778^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kindred Britain, oppført som Elizabeth Bourchier, Kindred Britain ID I3588^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage, oppført som Elizabeth Bouchier, The Peerage person ID p1955.htm#i19548, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Six Degrees of Francis Bacon ID 10003055, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p1955.htm#i19548, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Cromwell's family, Olivercromwell.org
^ Rogers, Pat (1980): Hacks and Dunces, s. 32
^ Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 143
^ Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 144
^ Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 145,146
^ Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 147
^ Henry Ireton var gift med Cromwells datter Bridget, og Edward Whalley med Cromwells tante, Frances Cromwell
^ Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 142, 143
^ Fraser, Antonia (1989): Love Letters, An Illustrated Anthology, Contemporary Books, Inc. ISBN 0809243148, ss. 120, 124
^ Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 149, 150
^ Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 150
^ Gaunt, Peter (September 2004): Oxford Dictionary of National Biography
^ Gardiner, Samuel Rawson (1901): Oliver Cromwell, ISBN 1-4179-4961-9, s.4; Gaunt, Peter (1996): Oliver Cromwell (Blackwell), ISBN 0-631-18356-6, s. 23.
^ Robert Rich, 3rd Earl of Warwick, The Peerage

Litteratur

Anderson, James (2003): Memorable Women of the Puritan Times. Kessinger. ISBN 0766172961.
Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, from the revolution in 1688 to the death of George the Second. 3 (2. utg.). R. Bentley. ss. 142–151.
Noble, Mark (1784a): Memoirs of the protectorate-house of Cromwell: deduced from an early period, and continued down to the present time: .... 1. Birmingham: trykt av Pearson and Rollason, solgt av R. Baldwin [og 3 andre]. ss. 151–163.
Noble, Mark (1784b): Memoirs of the protectorate-house of Cromwell: deduced from an early period, and continued down to the present time: .... 2. London: Pearson and Rollason, solgt av R. Baldwin. s. iv (Indeks).
Gaunt, Peter (September 2004): Oxford Dictionary of National Biography (online (Januar 2008) red.). Oxford University Press.
Rogers, Pat (1980): Hacks and Dunces: Pope, Swift and Grub Street, Volume 704 of University paperbacks, Taylor & Francis, ISBN 0416742408, 9780416742404

[hash-a906e27a95fc926ef079414a4d2b50eabf62063d-1] Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 65778^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-decb83d98d60fb72665525cf8ff483fbb52556ec-2] Kindred Britain, oppført som Elizabeth Bourchier, Kindred Britain ID I3588^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-231306296d4d11acd344927a1e65e1afc2e9abe5-3] The Peerage, oppført som Elizabeth Bouchier, The Peerage person ID p1955.htm#i19548, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dce64b8faf2e27da1a66b94c7ff6576e9c463b54-4] Six Degrees of Francis Bacon ID 10003055, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e6596ed0d2b81634d4a2b94f1bd23a5d26a198cf-5] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5082a1da46829cdf8ba0756bf358ebb0c9b608d0-6] The Peerage person ID p1955.htm#i19548, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-7] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-8] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[Olivercromwell-9] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Cromwell's family, Olivercromwell.org

[10] Rogers, Pat (1980): Hacks and Dunces, s. 32

[Jesse-143-11] Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 143

[12] Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 144

[13] Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 145,146

[14] Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 147

[15] Henry Ireton var gift med Cromwells datter Bridget, og Edward Whalley med Cromwells tante, Frances Cromwell

[16] Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 142, 143

[17] Fraser, Antonia (1989): Love Letters, An Illustrated Anthology, Contemporary Books, Inc. ISBN 0809243148, ss. 120, 124

[18] Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 149, 150

[19] Jesse, John Heneage (1846): Memoirs of the court of England, s. 150

[20] Gaunt, Peter (September 2004): Oxford Dictionary of National Biography

[21] Gardiner, Samuel Rawson (1901): Oliver Cromwell, ISBN 1-4179-4961-9, s.4; Gaunt, Peter (1996): Oliver Cromwell (Blackwell), ISBN 0-631-18356-6, s. 23.

[22] Robert Rich, 3rd Earl of Warwick, The Peerage

[1]