Miljøpartiet De Grønne: Forskjell mellom sideversjoner

Miljøpartiet De Grønne
Logo 2011–
Land		Norge
Leder(e)		Une Aina Bastholm / Arild Hermstad (talspersoner)
Grunnlagt		29. oktober 1988; 36 år siden (1988-10-29)
Hovedkvarter		Oslo
Studentfløy		Grønne Studenter
Ungdomsorg.		Grønn Ungdom
Donasjoner		4 963 551 (2021)[1]
Antall medlemmer		12 370 (2021)
Ideologi		Grønn ideologi[a]
Politisk posisjon		Blokkuavhengig (erklært) Venstresiden/sentrum-venstre (beskrevet)[2][3]
Slagord		«Ta vare på fremtiden.»
Nettsted		mdg.no (no) (2008–)
Stortinget		3 / 169 (stortingsperioden 2021–2025)
Miljøpartiet De Grønne på Commons a^ Som definert av partiet selv, se MDGs prinsipprogram

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er et grønt norsk politisk parti som mener skillet mellom «grønt og grått» er viktigere enn skillet mellom «rødt og blått».^[4][5] Partiet ble stiftet den 29. oktober 1988 etter forbilde av Die Grünen i Tyskland og er tilsluttet Det europeiske grønne partiet og Global Greens. MDG er representert med ett mandat på Stortinget i perioden 2017–2021 og er representert i flere kommunestyrer og fylkesting. Partiet definerer seg som blokkuavhengig.

Det vesttyske partiet Die Grünen ble grunnlagt i 1980, med utgangspunkt i miljøbevegelsen og med tilsig fra både den moderate venstresiden og miljøbevisste liberale og konservative. Partiet fikk sitt gjennombrudd i 1983, da det rykket inn i Forbundsdagen med 27 representanter, og ble en inspirasjon for en rekke andre partier i Europa som tok samme navn og baserte seg på samme grønne ideologi, kollektivt omtalt som grønne partier. Allerede i 1981 ble det svenske Miljöpartiet de gröna dannet, hovedsakelig av en miljøbevisst utbrytergruppe fra det liberale Folkpartiet.

Det første initiativet til å etablere et grønt parti i Norge kom da Ove Braaten fra Stavanger i mars 1985 foreslo å omdanne Framtiden i våre hender til et grønt politisk parti, som kunne ivareta Erik Dammans ideer om redusert forbruk for å berge livsmiljøet, og samtidig arbeide for økt menneskelig lykke og fred.^[6] Forslaget sto på trykk i medlemsbladet, og selv om Framtiden i våre hender gikk mot forslaget, fikk Braaten mange brev fra folk som var enige i forslaget.^[7] Våren 1985 utarbeidet derfor Olav Benestad og Ove Braaten et 14-punkts politisk program, som nøkkelpersoner fra hele landet diskuterte på gamle Ullevål kino i Oslo. Formålet var å utvikle et politisk prinsipprogram, samle nødvendige underskrifter, registrere, stifte og organisere partiet. Ove Braaten ble «hovedkoordinator» for programkomiteen, men det ble vedtatt en flat organisasjonsstruktur uten bruk av begrepet partileder. Diskusjoner og seminarer om politikk, partinavn og organisering pågikk i Oslo og i andre deler av landet fra 1985 til 1987.^[7]

Flere lokale miljølister stilte til valg allerede i 1987, selv om det nasjonale partiet ikke var stiftet. I Halden hadde De Grønne, under ledelse av Håkon Stang, fått valgt inn fire representanter i bystyret i 1987. I Kristiansand hadde By- og Miljøvern-listen fått valgt inn seks. Bymiljølista i Fredrikstad hadde fire mandater, og De Grønne i Akershus hadde ett mandat i fylkestinget.^[8]

Landsstyret besluttet å stifte partiet og våren 1988 var 5000 underskrifter samlet inn. Partiet ble den 29. oktober 1988 registrert som «De Grønne», som senere ble endret til «Miljøpartiet De Grønne». Partiets første prinsipprogram ble ferdig sommeren 1988, og selve stiftelsen skjedde på Rondetunet Turistgård i oktober, av 38 personer med bakgrunn fra miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, Framtiden i våre hender og kvinnebevegelsen. Første program ble vedtatt på første landsmøte i Bø i Telemark i februar 1989.

MDG stilte lister over hele landet i 1989, men oppnådde bare 0,5% av stemmene og ingen mandater. Bymiljølista forlot partiet i 1990. Ved lokalvalgene i 1991 gikk partiet tilbake i Halden og Kristiansand, men fikk nye mandater bl.a. i Trondheim og på Nesodden. Disse stedene har partiet beholdt representasjonen siden, og har også mer kortvarig hatt plasser i andre kommunestyrer og fylkesting. Etter en lengre periode med synkende medlemstall og lav oppslutning, fikk partiet etter valget i 2003 plass i den nye rødgrønne styringskoalisjonen i Trondheim. Etter å ha hatt en viss framgang i 2007, økte partiet for første gang til over én prosents oppslutning ved valget i 2011, og kom inn i flere nye kommunestyrer og Hordaland fylkesting.

Oppslutning i promille per valgår.

Antallet medlemmer i partiet vokste i begynnelsen sterkt,^{[trenger referanse]} men da flere nøkkelpersoner døde fra 1989 og framover, ble partiets fremdrift alvorlig svekket. Særlig tungt var tapet av Torstein W. Tengelsen (redaktør av avisen Framtid i Nord) og Olav Benestad. Partiet var i 1995 det første norske politiske partiet med egen nettside.^[9] Etter 2005 har partiet hatt en sterk vekst i antall medlemmer, og mange^[hvem?] har meldt overgang fra andre partier, herunder tillitsvalgte og folkevalgte som tidligere har representert SV, Venstre, KrF og Høyre.^[10][11] Ved Stortingsvalget 2013 oppnådde MDG 2,8 % av stemmene, og fikk ett Oslo-mandat (Rasmus Hansson^[12]) på Stortinget.

• Ove Braaten (1989-1991)
• Olav Benestad (1991-1992)
• Jan Bojer Vindheim (1993-1994, 2001-2004, 2007-2008)
• Ane Aadland (1995-1997)
• Arne Gravanes (1995-1997)
• Birte Simonsen (1998-1999, 2002-2004, 2007-2008)
• Brynmor Evans (1998-1999, 2004-2005)
• Lisa Fröyland (1999-2002)
• Gunter Scholz (1999-2000)
• Tove Funderud Johansen (2000-2001)
• Trude Malthe Thommasen (2004-2007)
• Gaute Busch (2005-2006)
• Mats Indrefjord Høllesli (2006-2007)
• Hanna E. Marcussen (2008-2014)
• Sondre Båtstrand (2008-2011)
• Harald August Nissen (2011-2014)
• Hilde Opoku (2014-2016)
• Rasmus Hansson (2014-2018)
• Une Aina Bastholm (2016-)
• Arild Hermstad (2018-)

Miljøpartiet De Grønnes mål og prinsipper er ifølge partiets vedtekter «et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.»^[13]

Miljøpartiet de grønne bygger på grønn ideologi og tre solidaritetsprinsipper:

• Solidaritet med andre mennesker.
• Solidaritet med framtidige generasjoner.
• Solidaritet med dyr og natur.^[14]

Den grønne ideologien og bevegelsen som Miljøpartiet De Grønne er en del av oppstod i løpet av 1970-tallet med utgangspunkt i datidens miljø- og anti-atomkraft-bevegelse og ulike nye sosiale bevegelser, og med tilsig fra flere ulike politiske miljøer, både fra den nye venstresiden som stilte seg kritisk til kommunismen, og fra liberale og konservative som var opptatt av miljø og bærekraft. De grønne partiene har hatt og har nær tilknytning til miljøbevegelsen, men grønn politikk omfatter mer enn bare tradisjonell natur- og miljøvern. Sekstiåras anti-autoritære strømninger er en viktig del av de grønne partienes forhistorie, men den grønne ideologien, og de grønne partiene som vokste frem i løpet av 1980-tallet, innebar et brudd med flere tidligere politiske ideologier. Både Arne Næss' økosofi og Mahatma Gandhis ikkevolds-tenkning har vært viktige inspirasjonskilder for grønn tenkning. Siden 1980-tallet har de grønne partiene i Europa i hovedsak hatt et progressivt sosialliberalt ståsted i tillegg til sitt fokus på miljø og bærekraft.

I Norge definerer Miljøpartiet De Grønne seg som et blokkuavhengig parti som hverken tilhører venstresiden eller høyresiden, og har uttalt at det er åpent for samarbeid med alle partier unntatt Fremskrittspartiet. Ifølge en undersøkelse fra 2014 av Miljøpartiet De Grønnes stemmegivning i kommunestyrer og fylkesting utført av tankesmien Civita, har partiet stemt for venstresidens (herunder Arbeiderpartiet) ordførerkandidater og budsjettforslag 15 av 16 kommuner de er representert i. Ifølge Civita oversikt var en samarbeidsavtale mellom MDG og borgerlige partier Halden fra 2011-2013 eneste moteksempel mot at MDG tilhørte venstresiden i lokalpolitikk.^[15][16] MDGs søsterparti og forbilde Bündnis 90/Die Grünen har imidlertid deltatt i flere regjeringer også sammen med konservative CDU og liberale FDP.

I Europa er de grønne partiene, særlig i de landene hvor partiene er størst, i hovedsak sterke tilhengere av europeisk integrasjon, men Miljøpartiet De Grønne er for folkeavstemning i i spørsmålet om EU-medlemskap.

MDG har ikke den tradisjonelle partistrukturen med partileder og nestleder. Partiet ledes i stedet av et sentralstyre på elleve personer, der to av medlemmene (en mann og en kvinne) er talspersoner for partiet.^[17] Sammen med de nitten fylkesledere utgjør de to talspersonene og en representant for Grønn Ungdom et landsstyre, som er partiets høyeste organ mellom landsmøtene.^[18] Talspersonene og partisekretæren utgjør partiets sentralstyre.^[19] Videre har partiet en egen paragraf som hindrer de aktive i å sitte for lenge i samme verv og det benyttes aktiv kjønnskvotering til vervene.^[20]

Valgt på MDGs landsmøte i Oslo april 2016:

• Talsperson: Une Aina Bastholm
• Talsperson: Rasmus Hansson
• Partisekretær: Lars Gaupset
• Medlem og internasjonal kontakt: Mona Brøther
• Medlemmer: Ingrid Liland, Arild Hermstad, Ola Lund Renolen, Øyvind Strømmen, Kristin Antun og Toine Sannes.

Partiet har vært landsdekkende siden 29. oktober 1988 og har stilt i alle stortingsvalg siden da, fra 1997 for første gang med lister i alle fylker. Før 2013 hadde partiet fått ubetydelig oppslutning ved stortingsvalg, og hadde bare oppnådd mer enn 10 000 stemmer i 1989, og ved lokalvalgene i 2007 og 2011. I 2013 ble Rasmus Hansson valgt inn på Stortinget for Oslo som partiets første stortingsrepresentant noensinne. Partiet beholdt mandatet ved valget i 2017, denne gang representert ved Une Aina Bastholm. Per Espen Stoknes var møtende vara vinter/vår 2018 mens Bastholm var i fødselspermisjon.

Miljøpartiet De Grønne har hatt representanter i kommunestyrene i Kristiansand og Halden siden 1987, og i Trondheim og på Nesodden siden 1991. I andre kommuner og flere fylkesting har partiet oppnådd mer kortvarig representasjon. I Trondheim har MDG siden 2003 deltatt i flertallskoalisjon sammen med Ap, Sp og SV (fra 2011 også KrF, fra 2015 også Venstre og Pensjonistpartiet).

MDG stilte i 2011 liste i 55 kommuner, 19 fylker foruten alle 15 bydeler i Oslo. Partiet beholdt sine representanter i kommunene Halden, Kristiansand og Trondheim, og økte med ett mandat på Nesodden. I tillegg fikk partiet nye representanter i tolv kommuner der partiet ikke tidligere har vært representert, herunder Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, og en representant på fylkestinget i Hordaland. Størst oppslutning fikk partiet i Aurland i Sogn og Fjordane med 6,5 %. Partiet er representert i 16 kommunestyrer med totalt 18 representanter. Med dette ble MDG for første gang etablert som landsdekkende parti.

Lokalvalgene i 2015 ga partiet et nasjonalt gjennombrudd. 4,2 % av stemmene ved kommunevalget og 5 % ved fylkestingsvalgene ga partiet representasjon i nesten 200 kommuner og i samtlige 19 fylkesting. ^[21] Partiet ble med i det nye byrådet i Oslo med byrådene Lan Marie Nguyen Berg og Hanna Elise Marcussen, i Trondheim ble Hilde Opoku varaordfører og i Moss og Lørenskog fikk MDG varaordførervervet.

Miljøpartiet De Grønne har 36 søsterpartier i Europa, og var med å opprette sammenslutningen Federation of European Greens. Denne føderasjonen ble i 2004 omdannet til ett parti (i tråd med EUs omlegging av nasjonal politikk) og omdøpt til European Greens, en av føderasjonene i Global Greens. European Greens har vært fjerde største parti i EU-parlamentet. På nasjonalt plan er det særlig i Sverige og Tyskland partiet har oppnådd stor oppslutning, med over 12 % av stemmene i europaparlamentsvalg.

Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon heter Grønn Ungdom. Grønn Ungdom i Oslo ble stiftet i 1987, men en landsdekkende organisasjon ble ikke formelt dannet før i 1996. Grønn Ungdom ledes av et landsstyre, tilsvarende Miljøpartiet De Grønne, og et arbeidsutvalg. I dette sitter talspersoner, generalsekretær, internasjonal kontakt og vanlige medlemmer. Nåværende talspersoner er Ole Eian og Hulda Holtvedt, mens Guri Barka Martins er generalsekretær.^[22] Ungdomsorganisasjonen har, som moderpartiet, landsmøte hvert år.

Partiets studentorganisasjon heter Grønne Studenter. Oslo Grønne Studenter ble stiftet 8. mai 1989, men organisasjonen har flere ganger vært nær ved å opphøre. I mars 2015 var Grønne Studenter representert ved åtte lokallag.^[23]

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Miljøpartiet De Grønne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Grønn Ungdom, offisielt nettsted
• Grønne Studenter, offisielt nettsted