Møre og Romsdal: Forskjell mellom sideversjoner

Møre og Romsdal
Basisdata
Administrasjonssenter		Molde
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		14 355,75 km²[1] 13 839,56 km²[2] 516,19 km²[2]
Befolkning		270 624[a]
Nettside		Nettside
Fylkesordfører		Jon Aasen (Ap) (2011)
Statsforvalter		Lodve Solholm
Møre og Romsdal 62°44′15″N 7°09′30″Ø
Møre og Romsdal på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Møre og Romsdal (sørsamisk: Möre jïh Romsdaelie) er et av Norges 18 fylker. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Oppland og i sørvest til Sogn og Fjordane.

Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.

Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og trøndelagsfylkene. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 °C høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere.^[3]

Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind.^[4] Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6°C), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 °C), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 °C), januar Tafjord (17,9 °C) og februar Sunndalsøra (18,9 °C).

Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer.^[5]

Kjell Steinsvik og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrflatene ute ved havet. De mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord og kalkforekomsten i området kunne brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for Hustadmarmor der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.^[6][7]

Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten marmor. Denne marmoren består et enkelt mineral, kalkspat.^[8] Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. Giske kirke og Borgund kirke ble oppført med marmor fra området.^[9]

På Sunnmøre er det forekomster av eklogitt og olivin. Peridot, en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i Åheim og i Norddal, den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til serpentinitt som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I Bjørkedal finnes asbest sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. Eklogitt finnes blant annet ved Ulsteinvik. I tilknytning til olivin finnes også bergarten anorthositt (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim.^[10] Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. Rødsand Gruber har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern men med stort innslag av vanadium som er nyttig i visse legeringer. På Sjøholt ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på Solnør antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble kobber forsøkt utvunnet på 1700-tallet.^[11] Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding.^[12] Surnadal–Rindal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.^[3]

Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner.^[13] To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.^[14]

• Trollheimen landskapsvernområde
• Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter.
• Reinheimen nasjonalpark. I vest ligger Trollstigen landskapsvernområde. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet.
• Geiranger – Herdalen. Sammen med Nærøyfjorden utgjør dette landskapsvernområdet verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. I Geiranger ligger Norsk Fjordsenter med utstilling og informasjon om verdensarvområdet.
• Raudøya. En forekomst med kristtorn er verna som reservat.
• Veøy. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt Veøy kyrkje
• Sør-Smøla et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei.
• Haverøya

• Produktiv skog 2.800 km² (19 % av totalarealet)^[3]
• Skrapskog 800 km² (5 % av arealet)
• Myr 800 km² (5 % av arealet)

De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):^[15]

• Ålesund – 55 386 (Ålesund 43 104 og Sula 8 370)
• Molde – 21 854 (Molde)
• Kristiansund – 18 103 (Kristiansund)
• Ørsta – 7 568 (Ørsta)
• Volda – 7 033 (Volda)
• Ulsteinvik – 6 164 (Ulstein)
• Sykkylven – 4 413 (Sykkylven)
• Sunndalsøra – 4 110 (Sunndal)
• Nordstrand – 4 316 (Giske)
• Fosnavåg – 3 524 (Herøy)
• Hareid – 3 502 (Hareid)
• Stranda – 2 849 (Stranda)
• Rensvik – 2 550 (Kristiansund)
• Surnadalsøra – 2 867 (Surnadal)
• Elnesvågen – 2 684 (Fræna)
• Skodje – 2 489 (Skodje)
• Brattvåg – 2 455 (Haram)
• Vestnes – 2 555 (Vestnes)
• Åndalsnes – 2 449 (Rauma)
• Vatne – 2 485 (Haram)

Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus. For en oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Møre og Romsdal.

Møre og Romsdal er inndelt i 36 kommuner:

Nr	Våpen	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform[16]	Distrikt
1502		Molde  Molde	Molde	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	363,00	Nøytral	Romsdal
1504		Ålesund  Ålesund	Ålesund	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	98,48	Nøytral	Sunnmøre
1505		Kristiansund  Kristiansund	Kristiansund	24 404	87,46	Nøytral	Nordmøre
1511		Vanylven  Vanylven	Fiskåbygd	3 026	385,19	Nynorsk	Sunnmøre
1514		Sande (Møre og Romsdal)  Sande	Larsnes	2 438	93,14	Nynorsk	Sunnmøre
1515		Herøy (Møre og Romsdal)  Herøy	Fosnavåg	8 968	119,77	Nynorsk	Sunnmøre
1516		Ulstein  Ulstein	Ulsteinvik	8 861	97,30	Nynorsk	Sunnmøre
1517		Hareid  Hareid	Hareid	5 322	82,50	Nynorsk	Sunnmøre
1519		Volda  Volda	Volda	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	547,24	Nynorsk	Sunnmøre
1520		Ørsta  Ørsta	Ørsta	10 958	804,79	Nynorsk	Sunnmøre
1523		Ørskog  Ørskog	Sjøholt	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	132,30	Nynorsk	Sunnmøre
1524		Norddal  Norddal	Valldal	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	943,54	Nynorsk	Sunnmøre
1525		Stranda  Stranda	Stranda	4 348	866,08	Nynorsk	Sunnmøre
1526		Stordal  Stordal	Stordal	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	247,05	Nynorsk	Sunnmøre
1528		Sykkylven  Sykkylven	Aure	7 617	337,71	Nynorsk	Sunnmøre
1529		Skodje  Skodje	Skodje	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	120,28	Nynorsk	Sunnmøre
1531		Sula  Sula	Langevåg	9 720	58,67	Nynorsk	Sunnmøre
1532		Giske  Giske	Valderøya	8 691	40,11	Nynorsk	Sunnmøre
1534		Haram  Haram	Brattvåg	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	260,51	Nynorsk	Sunnmøre
1535		Vestnes  Vestnes	Vestnes	7 147	352,08	Nynorsk	Romsdal
1539		Rauma  Rauma	Åndalsnes	7 299	1 502,37	Nøytral	Romsdal
1543		Nesset  Nesset	Eidsvåg	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	1 046,03	Nynorsk	Romsdal
1545		Midsund  Midsund	Midsund	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	94,74	Nynorsk	Romsdal
1546		Sandøy  Sandøy	Steinshamn	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	20,43	Nynorsk	Romsdal
1547		Aukra  Aukra	Aukra	3 678	58,87	Nynorsk	Romsdal
1548		Fræna  Fræna	Elnesvågen	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	369,45	Nøytral	Romsdal
1551		Eide  Eide	Eide	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	152,08	Bokmål	Nordmøre
1554		Averøy  Averøy	Bruhagen	5 955	175,94	Nøytral	Nordmøre
1557		Gjemnes  Gjemnes	Batnfjordsøra	2 700	381,96	Nøytral	Nordmøre
1560		Tingvoll  Tingvoll	Tingvoll	3 041	336,91	Nøytral	Nordmøre
1563		Sunndal  Sunndal	Sunndalsøra	7 227	1 713,44	Nøytral	Nordmøre
1566		Surnadal  Surnadal	Skei	5 953	1 365,26	Nynorsk	Nordmøre
1567		Rindal  Rindal	Rindal	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	632,36	Nøytral	Nordmøre
1571		Halsa  Halsa	Liabø	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	300,84	Nøytral	Nordmøre
1573		Smøla  Smøla	Hopen	2 159	281,86	Nøytral	Nordmøre
1576		Aure  Aure	Aure	3 408	643,93	Nøytral	Nordmøre
15		Møre og Romsdal  Møre og Romsdal	Molde	Kinfo ble matet med en eller flere ugyldige parametre.	15 115,09	Nynorsk	Vestlandet

Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.

Regionråd:

• Sunnmøre regionråd: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
• Romsdal regionråd: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
• Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé): Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Næringsregioner:

• Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
• Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
• Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
• Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
• Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:

• Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
• Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
• Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
• Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
• Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
• Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
• Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Tingretter, under Frostating lagdømme:

• Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
• Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
• Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
• Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Politidistrikter:

• Sogn og Fjordane politidistrikt: Vanylven
• Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
• Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:

• Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.

Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:

• Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
• Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.

Tidligere Fogderier:

• Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
• Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
• Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.

Økonomiske regioner:^[17]

• Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes
• Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla
• Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund
• Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven
• Ørsta/Volda: Volda, Ørsta
• Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll
• Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.
Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører og Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.

Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal.

Møre og Romsdal har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:

Se også Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal. For tidligere representanter se Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal.

Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973:

Fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. Fra 2005 er antall distriktsmandater fra fylket redusert fra 10 til 8.

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:^[19][20]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

• 
  Innvandringsminister
  Sylvi Listhaug
  Fremskrittspartiet
• 
  Landbruksminister
  Jon Georg Dale
  Fremskrittspartiet

Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.

Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.

• Kristiansund lufthavn, Kvernberget
• Molde lufthavn, Årø
• Ørsta/Volda lufthavn, Hovden
• Ålesund lufthavn, Vigra

Raumabanen er fylkets eneste jernbanestrekning og har endestasjon i Åndalsnes. Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger.

Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.

Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor same billett- og prissystem. Hjemmeside: https://web.archive.org/web/20140821182647/http://www.frammr.no/

Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi, og dessuten et betydelig industrifylke, med særlig tyngde innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største Aluminiumsverk.

Fylket har en betydelig turisme, med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien som noen av Norges største turistattraksjoner.

Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste.

Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Wilhelmina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.

Navnet er todelt. «Møre» kan komme gammalnorsk dativ «Mærr» av «marr» som er et gammelt ord for sjø eller hav, Møre betyr da kystlandet eller myrlandet. Navnet ble brukt om hele kyststrekningen fra Stadt til og med Fosenhalvøya.^[21][22] Frem til betegnelsen amt ble fornorsket til fylke i 1919 het området Romsdals amt, men byttet da navn til Møre fylke. Romsdal kom igjen inn i navnet i 1935.

Hans Strøm mente navnet Møre kunne komme av gården Muri i Valldal, og viser til at gården ifølge Snorres saga om Hellig Olav tidligere ble kalt Møre. Gården Muri ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kan ha oppstått på samme som navnet Romsdalen for nabofogderiet kommer av elven Rauma.^[23]

Møre og Romsdal fylkeskommunes våpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.

Nøyaktighet: Dette avsnittet handler lite om historie og mer om (historisk) kulturell inndeling, mangler kilder

Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. Nordmøre kan regnes til den trønderske hovedgruppen av dialekter, mens sunnmørsdialekt regnes som til den vestnorske hovedgruppen. Romsdalsdialekt har trekk av både østnorsk og vestnorsk. som et skille i byggeskikk og matskikker. En øy som Midøy har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.

Et par år på 1600-tallet var dette grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.

• Ålesund, kvinne 17 år, stedsnavn ikke nevnt
• Ålesund, kvinne 17 år, stedsnavn nevnt
• Ålesund, mann, stedsnavn ikke nevnt
• Ålesund, mann, stedsnavn nevnt
• Ålesund, to tenåringer, stedsnavn ikke nevnt

• Molde, kvinne 29 år, stedsnavn ikke nevnt
• Molde, kvinne 29 år, stedsnavn nevnt
• Molde, mann, stedsnavn ikke nevnt
• Molde, mann, stedsnavn nevnt
• Måndalen, stedsnavn ikke nevnt
• Måndalen, stedsnavn nevnt

• Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn ikke nevnt
• Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn ikke nevnt
• Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn nevnt
• Kristiansund, Line Marie Leonhardsen Brevik, på Burger-King

• Distrikter i Norge
• Vestlandet

• Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205091609. 

• Møre og Romsdal fylke
• Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal^{[død lenke]}
• Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal
• Turistinformasjon for Møre og Romsdal