En-wiki er blandt dei som nyttar Mal: "Stader som ligger ved ...".
Eit døme på bruka, er mellom anna "Places adjacent to ...".
Jeg tror malen, er et fint tillegg for nynorsk-wikipedia,
men jeg kan også forstå at noen vil beholde wikipedia "slik den alltid har vært".
Kan det være at ungdom er litt mindre negative til en slik mal, enn det eventuelt ikke-undommer er?
På spansk har malen et anna utseende [1].
Linjene i den engelske malen er enkle, og malen trenger bare et stedsnavn for "å fungere".
Jeg ser at SNL ikke skriver om "provinsar" i artikkel om Thailand [4] og i den om Chonburi (by) - som ligger i Chonburi fylke.
For å rydde opp i dette, vil det ikke være en logisk konsekvens, og også endre navnet på Mal:Provinsar i Thailand]?
(Hvis svaret er "ja", så vennligst endre navnet på "min" mal - til "... Fylkar i Thailand".)
Når saken er avklart, så kanskje jeg rekker å skrive om nabofylkene til Chonburi fylke.
Fylkane kalles ikke "provins" på thailandsk, men det gjør de på engelsk - "province". Mvh Sju hav (diskusjon) 2. mars 2018 kl. 07:48 (CET)[svar]
WMF har nylig nevnt Bodil Biørn/ Bodil Catharina Biørn, som har artikkel på en-wiki og bokmål-wiki.
I tilfelle noen vurderer å lage ei spire:
Jeg har sett på et avsnitt på bokmålswiki, og jeg tenker "maskinoversettelse".
"konsertaangerinne" - konsertsangerinne?
"en religiøs kallelse" - et religiøst kall?
"rik rederfamilie" - er ikke alle (skips)reder-familier rike med mindre man går konkurs (og da er man ikke reder, lengre?)
Fra bokmål-wiki:
"Bodil Biørn kom fra en rik rederfamilie. Hun siktet seg inn mot å bli konsertaangerinne, men fikk ved 25 års alder en religiøs kallelse, og begynte å utdanne seg til sykepleier ved Diakonissehuset i Kristiania. Hun ble i Tyskland ferdigutdannet sykepleier i 1905 og ble sendt til utlandet for misjonering av Kvinnelige Misjonsarbeidere."
Fint om noen starter ei spire, for å få ballen til å rulle. Mvh Sju hav (diskusjon) 2. mars 2018 kl. 23:04 (CET)[svar]
Artikler som kalles slikt som: Per Petterson av Per Petterson
(For øvrig er det ingen av disse verkene som heter det samme som artikkelnavnet på wikipedia.)
Den første "verket" er et påfunn (fra min side - men det høres ut som en bok).
De to andre verkene (eller verk), høres ut og ser ut som bøker,
til tross for at det er "skriveføre musikere" det dreier seg om, tilsynelatende.
Wikipedia er ikke ment som en greie for spesielt invidde;
Den er et "folke-leksikon" (eller et encyclopedi) der også hvermansen skal serveres artikler, med et navn som er pedagogisk eller fornuftig.
Se lenken [7] for mine forslag til å forbedre navnet på en artikkel - om et album.
Forslagene mine der, gjelder også for alle verk i herværende tråd.
Digresjon: Hvordan skal artikkelen ... a 'safe' area,
oversettes? (Jeg spør kanskje bare fordi, det kan hende at det spørsmålet ikke er lettere enn "album-spørsmålet".
Men jeg kan heller ikke utelukke å starte ei spire om den engelske artikkelen.) Mvh Sju hav (diskusjon) 3. mars 2018 kl. 11:49 (CET)[svar]
Konsensus for at én artikkel om en bok, skal få bryte med navnepraksis (inntil 2019 er avsluttet)
Er det konsensus for å tilby (uformelt), at en person (eller tiltakshaver) starter ei spire som skal hete Eventyrerne (bok frå 2018) ?
En ser for seg at redigeringskommentaren når man starter spira, skal vise til en konsensus som sier for eksempel at artikkelen skal få hete,
i år og i hele 2019, Eventyrerne (bok frå 2018).
Spiren må skrives innen to uker fra det tidspunktet der konsensus, eventuelt har gjort seg gjeldende.
(Kilder på innholdet i artikkelen, kan være blant anna fra NRK [8] .)
Hvis alle andre hopper ned først (og brekker armer og bein), hva skal sistemann gjøre ...
Wikipedia kan ikke være en kilde for wikipedia.
Derfor har jeg nå flytta følgende fra "Kjelder" - til "Sjå òg":
"*Denne artikkelen bygger på «Lake Como» frå Wikipedia på engelsk, den 7. november 2007."
Følgende er enten bakgrunnsstoff eller kilde (for artikkelen på nn-wiki):
"**Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
Macadam, Alta (1997). Blue Guide. Northern Italy: from the Alps to Bologna. London: A & C Black. ISBN 0-7136-4294-7.
Den som veit om noen av disse referansene er brukt i nynorsk-artikkelen, bes flytte den enkelte referansen, fra "Bakgrunnsstoff" til "Kilde."
(I verste fall, kan man vel si, er ingen av kildene blitt brukt.).
Artikkelen som jeg har redigert er Como-sjøen (denne versjonen)
En må gjerne invitere'den anonyme IP-en (som started denne tråden), inn i evt. videre diskusjon (og til å delta her under sitt "ordinære brukernavn").
Jeg er ikke interessert i å bli kreditert - på godt eller vondt - for å ha starta denne tråden.
Mvh 176.11.12.369. mars 2018 kl. 20:32 (CET)[svar]
Nei. I alle fall ikkje på den måten du foreslår her. Sjå òg skal nyttast for å lenkje til andre artiklar på Nynorsk Wikipedia. Bakgrunnsstoff er for eksterne lenkjer som kan gje ytterlegare informasjon om emnet, ikkje kjelder eller referansar. Det har vore avgjort praksis i over ti år at originalartikkelen for alle omsette artiklar skal oppførst under kjelder. Det er jo dette som då er kjelda til den nynorske artikkelen. Og ein må sjølvsagt få med dei originale referansane frå artikkelen som vart omsett. Ein skal ikkje trenge å gå til den originale artikkelen for å finne desse. Og då må dei plasserast under kjelder, og ikkje bakgrunnsstoff eller sjå òg-bolken. Skal denne praksisen endrast så må det gjerast på ein annan måte. Sidan omsett-malen blir limt inn i kvar artikkel, så er det ikkje godt å sei kor mykje den er brukt, men me skal ikkje sjå bort i frå at han er brukt i over 100 000 av artiklane her. Dette vart til dels diskutert her i 2008.
Derfor skal vi ikke late som om vi bruker wikipedia på andre språk, som en kilde. Og derfor skal ikke wikipedia på andre språk, stå i avsnittet om "Kilder."
(At man oversetter stoff fra en annen wikipedia, er en grei sak.
Men den originale wiki-teksten er ikke en kilde:
Enten er den
en tekst uten en løpende referanse
en tekst med en løpende referanse
en tekst med usikker tilknytning - om noen - til en liste av referanser.)
I korthet: henvisningen til andre wikier - bør ikke skje under "Bakgrunnsstoff" eller "Kjelder".
(Kanskje det er noen som synes at "omtalen om andre wikipediar som ble oversatt til nynorsk", kan gjøres nederst i "Bakgrunnsstoff".
Jeg utelukker ikke en slik løsning (inntil videre).
(At jeg redigerte i denne tråden, som 176.11.12.36 9. mars 2018 kl. 20:32,
Kva som er tillate eller ikkje på Nynorsk Wikipedia er noko ein kjem fram til ved konsens mellom brukarane. Det er ikkje opp til ein kvar enkeltbrukar å endre det utan vidare. På Nynorsk Wikipedia har det vore konsenus i minst ti år om at dette er måten ein fører opp kjelder for omsette artiklar. Ein kan vere i mot det eller ikkje så mykje ein vil, men fram til det er konsensus om å endre det til ein annan praksis, så er det slik kjeldene skal førast opp. Ein kan sjølvsagt diskustere om ein skal endre ein slik praksis. Spørsmålet er då i så fall kva som er nytt frå diskusjonen som var kring dette i 2008? I diskusjonen så langt er det ingenting. --Frokor (diskusjon) 10. mars 2018 kl. 00:26 (CET)[svar]
En ting som er nytt, er at nå påpekes det at nynorsk-wiki ikke kan bruke nettstedet "Wikipedia in English" som en kilde, og derfor kan ikke det nettstedet plasseres i Kjelde-avsnittet.
Hvis Norges største avis har et avsnitt om OL-vinnere, og i samma slengen, skriver mitt navn der - blir ikke det feil (så lenge jeg ikke har vunnet OL)?
Helheten av argumentasjonen er ny, men du må gjerne synes at "et av argumentets hovedkonklusjoner", ikke er ny.
Et nytt argumentEn annen ting er at det som en håndfull wikipedianere "med og uten spesial-knapper" landa på i 2008, er ikke bindende for all evighet.
(Mye har skjedd siden 2008 - blant annet insisterer nå en "broder-wikipedia" på kilder og løpende referanser. (Og en av sys-ops på en "broder-wikipedia" har blitt avslørt (og avskilta) fordi hen brukte sokkedukker på en (for wikipedia) illegitim måte.)
At ein annan Wikipedia vert oppført i kjeldebolken på ein slik måte tyder ikkje at Wikipedia kan brukast som kjelde for tekst som ein ynskjer å inkludera i ein artikkel, men gjev derimot lesaren innsyn i kva opphavet (kjelda) til teksten er. Difor høyrer opplysinga om at teksten er omsett frå ein annan Wikipedia naturleg heime i kjeldebolken. At slike oppføringar er rein opplysing om opphav og ikkje for verifisering av opplysingar kan ein kanskje opplysa om eksplisitt i kjeldebolken, slik at slike oppføringar ikkje vert mistolka. Samstundes er formuleringa i slike oppføringar («Denne artikkelen byggjer på …») vanlegvis slik at ein får ein god indikasjon på at dette ikkje er vanlege kjeldeoppføringar. --Njardarlogar (ordskifte) 10. mars 2018 kl. 12:50 (CET)[svar]
Dette er ingen kilde-oppføring, fordi wikipedia er ikke tillatt som kilde - for wikipedia.
Hvis Njardarlogar heller sier at man tar en ikke-kilde, og sminker den om til en pseudo-kilde, som deretter presenteres som, «Denne artikkelen byggjer på …»,
ja, da begynner kartet å stemme med terrenget,
er mitt syn.
(At jeg redigerte i denne tråden, som 178.232.207.140 10. mars 2018 kl. 10:22,
Ordet kjelde har ulike tydingar i ulike samanhengar. Prinsippet om at Wikipedia ikkje kan vera ei kjelde for Wikipedia tyder, som eg var inne på over, at ein ikkje kan visa til Wikipedia for å rettferdiggjera at innhald er inkludert i ein artikkel. Dette prinsippet fylgjer me absolutt på Nynorsk Wikipedia, utan unnatak. Derimot er ikkje denne tydinga av ordet kjelde, og dimed heller ikkje dette prinsippet, relevant her: her er det snakk om å visa kvar den omsette teksten har opphavet sitt - ikkje å rettferdiggjera inkludering av innhald.
If you are saying that one can mention Wikipedia articles in the Sources-section, for one purpose, but not for another,
then it is my opinion that Wikipedia should not be doing things that way;
and at least one should consider to bring the matter to the attention of the body that permitted the establishment of nynorsk-wikipedia.
Perhaps the particular practice (of mentioning Wiki-articles in Sources-section) at nynorsk-wiki is not within reasonable limits, of the expectations of the foundation that granted nynorsk-wiki its rights and responsibilities.
At man får framtidige oversettelser til å "generere henvisninger til wiki-versjoner på andre språk",
under Bakgrunn-avsnittet,
behøver ikke være noe problem i forhold til de anslåtte 100.000 artikler.
Man kan la humla suse (hvis man får framtidige henvisninger til å skje gjennom Bakgrunn-avsnittet);
noen av de "gamle" Kjelder-avsnittene vil bli fiksa opp underveis, og noen artikler vil det kanskje være ingen som tar bryet med å rette opp. (Og hva så, kan man kanskje spørre.) 178.232.14.12810. mars 2018 kl. 00:44 (CET)[svar]
«for lettvint» som beskrivelse av slumsete omgang med ikke-kilder og kilder
Kanskje wikipedia eller wikpedianere - ikke meg i første omgang - kan spørre Elin Ørjasæter hva hun syns.
Hennes beskrivelse om om omstendighetene til Boka om Aker-konsernet (2018) kunne i stor grad vært mine ord, om det å henvise til ikke-kilder fra Kjelder-avsnittet.
(Hun har videre noen tanker om hva man kan gjøre hvis man dropper fotnoter - noe som "frase-skrivende wikipedianere"[mine ord, undertegnedes anm.] altså en kategori av sakprosaforfattere/-skribenter) ikke har "fått helt grønt lys for" (per 2018):
"De senere årene har mange sakprosaister droppet fotnoter og heller laget et etterord med egne avsnitt for hvert kapittel. Der beskriver de nitid med sidehenvisning hvilke kilder som gjelder for hvilke avsnitt.")
Det er viktig at det lett for lesarar av Wikipedia å finna ut kvar informasjon kjem frå (her er ei relevant lenkje), men det har lite med kvar i artikkelen ein indikerer at artikkelteksten er omsett. --Njardarlogar (ordskifte) 12. mars 2018 kl. 14:57 (CET)[svar]
On that page someone has said that:
"Hi Jimbo Wales
Wikipedia can not use other wikipedia articles as a source.
As a consequence, I have moved the following out of the "Sources-section"
(and onto the discussion page):
Someone - not myself - might want to contact wikipedian Jimmy Wales.
As of today [11], one administrator seems to think that the en-wiki article about Jimmy Wales, is a source (Kjelde) for the nynorsk-wiki article.
A funny thing - which may or may not be relevant - yesterday Norwegian media started referring to a case where Wikipedia was inadequately referenced, in a Norwegian book - Eventyrerne (2018).
Nynorsk-wikipedia might want to get their house in order;
it's time to remove en-wiki as a Source for nynorsk-wiki,
Var ikkje problemet i boka du omtaler at forfattaren ikkje krediterte Wikipedia? Om ein vil vera ryddig så oppgjev ein kvar stoffet sitt kjem frå. --Ranveig (diskusjon) 10. mars 2018 kl. 13:42 (CET)[svar]
Wikipedia does not permit crediting wikipedia as a source.
The common denominator, arguably is that one or more wikipedias, has a sloppy attitude, as to what should pass (or pretend) to be a source for a wikipedia page.
Regarding the book author - media claims that he used Wikipedia as one of his sources [, or at least copied text from wikipedia], without citing wikipedia.
An author copying strings of words, from wikipedia, might be frowned upon, but it is not a criminal offense (for any person) to perhaps have a sloppy attitude, when it comes to using text from wikipedia, without citing the text adequately.
You are mentioning Copyrights. So one is required to cite sources. However, one can not simply write: "I found some stuff in the library".
Almost as poor performance, is when one uses Wikipedia as a source, and at the same time says "Oh, and the wikipedia page that I have used as a source - it had 5 sources, and here they are ...".
If you are saying that it is not a source, then I suggest that nynorsk-wiki finds how and when to remove the "non-source" - from the section for Sources (Kjelder).
The non-source can easily be moved to some other section. Little more than one's imagination, is the limit, as to where one can move the non-source. Sju hav (diskusjon) 10. mars 2018 kl. 19:11 (CET)[svar]
Ikke-Kjelder i Kjelder-avsnitt: Et foreløpig moratorium?
So vidt eg kan sjå strid ikkje gjeldande praksis mot tidlegare ordskifte på denne wikipediaen om temaet, og eg kan ikkje sjå at andre enn deg går inn for å endra praksisen; so opphald i gjeldande praksis trengst ikkje på dette tidspunktet. --Njardarlogar (ordskifte) 12. mars 2018 kl. 14:49 (CET)[svar]
Det er ikke konsensus lenger for at denslags "Kjelder-rot" skal fortsette.
(Men det kan godt hende at et flertall av "wikipedianere eller argumenter" - et "nesten-konsensus" - taler for å fortsette med "Kjelder-rotet" - blandingen av ikke-Kjelder og Kjelder, i Kjelder-avsnittet.)
Så, hvor mange wikipedianere må til for et midlertidig moratorium", inntil denne hoved-debatten har funnet en konklusjon (eller nesten-konsensus eller lignende)? Mvh Sju hav (diskusjon) 12. mars 2018 kl. 15:27 (CET)[svar]
Det er ikkje eit visst tal eg er ute etter. Det ville vore merkeleg om me skulle stogga ein gjeldande praksis med ein gong ein brukar uttrykkjer at dei ikkje er samde i praksisen. --Njardarlogar (ordskifte) 12. mars 2018 kl. 16:20 (CET)[svar]
Et midlertidig moratorium fra artikkel til artikkel
I en artikkel så sier den første redigeringskommentaren
"Omsatt frå "min" artikkel på dansk Wikipedia, som eg omsatte frå Deutschsprachige Wikipedia.
Eg har omsatt tekst frå wikipedia, men Kjeldane står i Referansar-avsnittet. Å seie at eg har nytta wikipedia som Kjelde, meinar eg e feil !"
Jeg har fått med meg argumentene ovenfor.
Allikevel foreslår jeg at en artikkels løpende tekst kan begynne med "Den europeiske fellesmarknaden ...".
Videre foreslår jeg at tittelen kan være, f.eks. for noen måneder framover, minst:
Dette er ikke et leksikon primært for politikere på talerstol, samt etterplaprere i media.
Ett eksempel på språk som et leksikon ikke etteraper politikere, er
når man ikke etteraper frasen "i forhold til" - i hytt og pine.
Jeg foreslår nå at man prøver å vurdere saken litt nøyere, og også vurderer hvilken tittel som kan passe best for det skriftlige mediet, Wikipedia.
At det finnes meningshavere som mener at artikkelen skal hete "Den europeisk fellesmarknaden", og at
alle motargumenter skal avvises - det tar jeg for gitt at finnes (eller kan finnes). Så
akkurat det har ikke jeg behov for å få demonstrert. Mvh Sju hav (diskusjon) 26. april 2018 kl. 20:10 (CEST)[svar]
Hvis man skulle forplikte seg til ett visst navn på artikkelen, i seks måneder: Hvilket navn skal man velge for å få en best mulig start på artikkelen
Kan det tenkes at det er flere enn meg som tenker: Hvis artikkelen har et dårlig navn ("subjektivt sett"),
da vil den artikkelen gjerne være en greie, som man utsetter å redigere, eller rett og slett lar vær å redigere?
(Jeg sier ikke at majoriteten av potensielle brukere, tenker slik, men ... )
For å ta tanken litt videre: Kan det tenkes at noen potensielle wikipedia-brukere (eller faste brukere) tenker:
Det vil oppleves "feil", om en sjøl er den som starter en artikkel som har et "dårlig navn" (eller også et subjektivt sett, dårlig navn). Sju hav (diskusjon) 27. april 2018 kl. 09:34 (CEST)[svar]
Juni 2018: Kan vi samle oss rundt et "oppslagsord", unntatt «Den europeiske fellesmarknaden», i for eksempel 6 måneder etter start av artikkelen?
Hvilke av de andre forslagene til "navn på toppen av artikkelen", kan du tåle (eller foretrekke), i for eksempel 6 måneder (etter start av artikkelen)? Mvh Sju hav (diskusjon) 8. juni 2018 kl. 22:55 (CEST)[svar]
Min erfaring med å lenke til "noe som ligner på en pdf-fil av bruddstykker av ei bok" (hos Google Books),
er at lenka vil bli omdirigert til ei presentasjonsside av boka (ei markedsføringsside med relativ nøytralt språk).cc
Stemmer min erfaring med andres erfaring?
(Neste gang man skal se på "bruddstykkene av pdf-fil", så kan den være borte. Så
hvis referansen er for noe som interesserer deg (eller som du forstår og skriver brukbart om), så
bør man vurdere å ikke drøye den biten av jobbing-med-wiki ... )
Mvh Sju hav (diskusjon) 15. mai 2018 kl. 20:03 (CEST)[svar]
Har dere tips om typer av informasjon (på andre språk) som bør sikres fra "kilder som kan-eller-vil forsvinne fort"?
Side-tallet på kilden, er viktig å få med seg, hvis man har mulighet.
I blant så taster jeg inn fraser fra et sitat (hvis frasen ikke kan klippes-og-limes med data-verktøy)
Hvis et sitat kan klippes og limes med data-verktøy, da gjør jeg ofte det.
Eksempel 1 (med norsk tekst): https://www.dagsavisen.no/kultur/de-har-fatt-det-som-de-vil-1.284960 "Deres andre album kom i 1984 og fikk navn etter låten «Maskiner i Nirvana». Teksten skildrer en vanlig dag for to mennesker, trolig et ektepar, i et trygt borgerlig strøk, for eksempel Røa der Michael Krohn vokste opp. De står opp, drikker kaffe, han går på jobb, hun blir igjen, «maten står på bordet når han kommer hjem / de ha’kke hatt et kick siden 1945»."
Eksempel 2: https://www.dagsavisen.no/kultur/de-har-fatt-det-som-de-vil-1.284960 «Deres andre album kom i 1984 og fikk navn etter låten «Maskiner i Nirvana». Teksten skildrer en vanlig dag for to mennesker, trolig et ektepar, i et trygt borgerlig strøk, for eksempel Røa der Michael Krohn vokste opp. De står opp, drikker kaffe, han går på jobb, hun blir igjen, «maten står på bordet når han kommer hjem / de ha’kke hatt et kick siden 1945».»
Jeg starta en artikkel om Politisk korrektheit - et begrep NRK bruker på nynorsk.
Deretter har en wikipediabruker fletta inn politisk sedvane. Resultat fra nettsøk på "politisk sedvane", gjør at jeg mener at det er snakk om forskjellige emner, i en slik grad at Samfunnshuset bør se nærmere om de to begrepene kan rimeligvis sauses sammen i samme artikkel. Og da bør det kreves referanser som viser at de to begrepene eventuelt omtaler samme emne.
Hadde spørsmålet om evt. fletting dukket opp på relevant diskusjonsside, så kunne man krevd referanser.
Siden man har gått for fort til verks, mener jeg at det er god grunn til at man får synspunkter fra Samfunnshuset. Sju hav (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 19:43 (CEST)[svar]
Korrektheit er eit ord som sjeldan blir sett om til nynorsk. Eg ser no at eg tok feil då eg leitte etter ein erstattar for ordet korrektheit. Ordboka definerer «korrekt» som: etter føresegn, sedvane; feilfri, lytelaus. Altså det som er korrekt er «korrekt etter ein sedvane, ei føresegn». Politisk sedvane kan eigentleg vere alt mogeleg.
Ordet lytelaus er eit adjektiv som gjeld nokon som er «ulasteleg» og «fri for skavankar», altså korrekt eller feilfri. Når politikarar er «politisk korrekte», uttalar dei seg på ein måte som få eller ingen direkte kan laste dei for eller bruke mot dei. Politikarar framstår dermed som «korrekte», «feilfrie», «lytelause». Lytelaus har substantivforma lyteløyse, som eg meiner vil vere ein presis erstattar for korrektheit og som samtidig kling godt på nynorsk. --Bjarkan (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 22:43 (CEST)[svar]
Kanskje man kan språklenke fra engelsk og bokmål, til Politisk korrekt, og kalle artikkelen for det samme?
Hvis man ikke finner notable referanser til ditt forslag, så bør vi kanskje ta enda et skritt tilbake.
Å oppføre seg korrekt, betyr ikke at man er feilfri. Det er nok heller det at man oppfører seg som forventet i miljøet som vurderer oppførselen, eller man gjør ting på en måte som regnes som "innafor". Mvh Sju hav (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 22:58 (CEST)[svar]
«Politisk lyteløyse» vil på engelsk bli «Political flawlessness», så du har eit godt poeng. Ordet søme kan brukast for det å vere sømeleg, same som «sømmelighet», «anstendighet» på bokmål. På engelsk blir dette decency, som ifølge Google Translate er eit synonym til correctness. Kva som er sømeleg avhenger av miljøet ein er i. Ein er ikkje nødvendigvis feilfri/lytelaus dersom ein opptrer sømeleg. Så «Politisk søme» kan vere eit forslag til tittel på artikkelen, som vil klinge bra på nynorsk. På bokmål kunne dette tilsvarande ha blitt «Politisk anstendighet» eller «Politisk sømmelighet». --Bjarkan (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 23:46 (CEST)[svar]
Jeg regner med at det finnes referanser på Politisk korrekt, på nynorsk.
Det du foreslår høres mere ut som en "synonym frase" eller synonymt begrep. (Jeg liker "ditt" begrep. Og foreløpig mener jeg at artikkel først skal nevne "politisk korrekt", før ditt synonym nevnes, og deretter nevne "i blant kalla politisk korrektheit, (evt. i strid med språknorm ...)"). Sju hav (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 00:08 (CEST)[svar]
Madras og koranskole: Overkommelig "wiki-sammenheng"?
I tilfellet Koranskule (eller koranskole), så kan det være et vurderingsspørsmål om man skal gjøre ting for at slike artikler skal komme høyere opp på nettssøk. (For eksempel "lenke inn i artikkelen"; bruke andre ord/fraser gjentatte ganger - for eksempel koranskule). 176.11.11.16430. mai 2018 kl. 07:57 (CEST)[svar]
har jeg starta.
Derimot ved å ha lenka "koranskole", åpen (eller uten omdirigering) - så tror jeg sjansen er brukbar for at det kommer noen å skriver en god nok artikkel, om koranskule etc. 176.11.11.16430. mai 2018 kl. 08:11 (CEST)[svar]
En artikkel om fenomenet koranskole i Noreg?
Jeg har nok aldri hørt snakk om madrasa finnes i Norge (men koranskoler her, har jeg hørt om i flere år).
Det bør kanskje også være et mål, at vi har artikler som man kan nettsøke seg rett inn på nynorsk-wikien, ved å huske en enkel frase.
Emnet Koranskolene i Noreg, er ikke hva jeg har tenkt å skrive om, og derfor starter neppe jeg den artikkelen. 176.11.11.16431. mai 2018 kl. 07:03 (CEST)[svar]
Emner som bør diskuteres i plenum:
"Luftlandeavdeling" bør omdirigeres til et emne som Hvermansen kjenner igjen fra avis og TV, mener jeg.
Noe som har relevans er:
De ovennevnte, har i seg Militære fallskjemavdelingar (som er ei motsetning til "Sivile fallskjermavdelingar for brannvern av skog", mellom anna.)
og/eller (andre typer) Lufttransporterte militærstyrkar (ofte kalla "Lufttransporterte styrkar").
Vedlagt [16] er ein kilde som er fagmann (og tidl. forsvarssjef), som kanskje ikke er en ekspert i å bruke enklere (eller omtrentlige) begrep som aviser og TV kanskje bruker som var i siste utgave av papirleksikonet Store Norske Leksikon (om ikke også alle tidligere utgaver av leksikonet).
Hvilke av emnene, bør være "byggesteiner" eller hjørnesteiner på wikipedia? Mvh Sju hav (diskusjon) 7. juni 2018 kl. 13:34 (CEST)[svar]
Jeg teller null treff på "luftlandeavdeling" + "vg" eller "aftenposten". Her har man kanskje å gjøre med en benevning som gikk ut på dato mellom den andre verdenskrigen, og Murens fall. Sju hav (diskusjon) 7. juni 2018 kl. 14:03 (CEST)[svar]
Det finnes sivile fallskjermstyrkar, t.d. disse [17].
Det finnes kilder som med lite treffsikkerhet (og med lite militærfaglig pondus), antyder at fallskjermjeger utgjør en større del av
Frå ETJ sin publikasjon Forkus 2018:
Forsterkningskonseptet øves jevnlig gjennom å bruke jernbane og fly, noe som ble demonstrert under høstøvelsen i 2017, da Kola ble tilført betydelige styrker. Det er siden 2013 blitt en del av normalbildet i nord å se overføring og trening med luftlandestyrker. Disse avdelingene regnes som en elitestyrke og kjennetegnes av høyt treningsnivå, stor mobilitet og lav reaksjonstid. De kan svært hurtig overføres og settes inn i et operasjonsområde via fly, helikopter eller fallskjerm. Treningsaktiviteten er viktig for luftlandestyrkenes evne til å operere under arktiske forhold, og for å kunne samvirke med lokale enheter. Utviklingen må ses i sammenheng med den russiske satsingen i nord, der store avstander og manglende infrastruktur gjør luftmobile styrker svært relevante. Utviklingen generelt, og forsterknings operasjoner spesielt, bidrar til å styrke Nordflåtens evne til å planlegge, koordinere og lede større og mer komplekse operasjoner. Med Sergej Sjojgu som forsvarsminister er også praksisen med ikke-varslede beredskapsøvelser gjenopptatt og utvidet. Utviklingen gjør at Russlands militære evne i nordområdet øker, og at varslingstiden for styrkeoppbygging i våre nærområder reduseres.
Mvh Brukar:HHKhhk
Bokmål-wiki har såvidt jeg har sett, Sitatteikn med doble vinklar, "tilgjengelig over redigeringsvinduet".
Jeg antar at det finnes gode grunner til at nynorsk-wiki bør ha anførselstegn "der òg".
Er det noen som trur at det blir "færre ordentlige sitatteikn" i artiklene på nynorsk-wiki, hvis man kan "klikke på sitatteikn over redigeringsvinduet"?
Hva må til for at nynorsk-wikipedia kan komme til å skaffe seg et ikon over redigeringsvinduet (som man kan klikke på),
"for å få et par sitatteikn"? Mvh Sju hav (diskusjon) 13. juni 2018 kl. 09:13 (CEST)[svar]
... referere til, men ikke lenke til en artikkel i media.
"Verdaling skyldig i IS-deltakelse", skreiv media nylig.
Det er mulig at minst en slik artikkel viser minst et bilde som glorifiserer (mer eller mindre) ...
Kan dette nettstedet referere til en artikkel (for eksempel i NRK), samtidig
som dette nettstedet nekter å lenke til artikkelen (enten som følge av et flertallsvedtak eller administrativt tiltak)?
Det kan tenkes at jeg kan komme til å skrive i artikler om IS,
men jeg er ikke hypp på å lenke til artikler med bilder av Arfan Bhatti med "militaristiske fallossymboler",
eller til andre artikler med fotografisk innhold som kan ha clickbaiting som hovedfunksjon.
Til en viss grad, så kan nynorsk-wikipedia lage egne regler. Men,
det kan være fint om nynorsk-wikipedia ikke driter seg ut, eller gjør at andre wikipedia blir flaue på våre vegne. Sju hav (diskusjon) 28. juni 2018 kl. 17:50 (CEST)[svar]
Skal du nytta ei kjelde bør du gjera det enklast mogeleg for lesaren å koma seg til den kjelda. Likar du ikkje kjelda kan du finna andre dugande kjelder med det same innhaldet. --Njardarlogar (ordskifte) 29. juni 2018 kl. 13:47 (CEST)[svar]
Årsmøte Wikimedia Noreg er laurdag 3. mars klokka 11.00, jf. årsmøtesida.
Årsmøtet finn stad på Samisk hus i Oslo (Adresse: Dronningensgate 8b).
Alle forslag (politisk, budsjett, val, osb) må vere styret i hende seinast torsdag 15. februar 2018. Styret kan nåast på e-postadressa wikimedia-no-styre-at-lists.wikimedia.org.
Hogne (diskusjon) 8. januar 2018 kl. 19:50 (CET)[svar]
Søknadsfrist wikistipend fra Wikimedia Norge 15. februar 2018
Neste søknadsfrist for wikistipend fra Wikimedia Norge er 15. februar 2018. Alle bidragsytere til de ulike Wikimedia-prosjektene kan søke om stipend. Maks søkesum er kr 8 000,- Stipendet skal brukes til å gjennomføre aktiviteter som støtter opp om ett eller flere av wikimedia-prosjektene. Søknadsskjema finner du på denne siden. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 15. januar 2018 kl. 12:14 (CET)[svar]
Hei, Wikimedia Noreg-medlemmer og andre bidragsytarar, her kjem informasjon om kva som skjer i regi av Wikimedia Noreg dei nærmaste månadane.
Betaling av medlemsavgift
Medlemsavgifta for medlemskapet ditt i Wikimedia Noreg for 2018 kan du vippse til 10386 – Wikimedia Norge, eller betale til kontonummer 1503 08 00866. Medlemsavgifta er på kr. 200, eller kr. 100 for studentar og dei som mottek trygdeytingar.
Takk til de som allereie har betalt medlemsavgifta for 2018 og stør arbeidet vårt!
15. februar er søknadsfristen for wikistipend. Me håper på mange spanande søknadar!
Wikitreff 2. mars
Fredag 2. mars frå kl. 18–21 blir det wikitreff på Samisk hus i Oslo. Det blir wikiwars, styret i Wikimedia Noreg deler ut prisen for Årets wikipedianar, og det blir servering. Alle er hjartelig velkomne! Meld deg gjerne på, så vi veit kor mange vi skal bestille mat for. Påmelding her.
Årsmøte 3. mars
Årsmøtet til Wikimedia Noreg blir heldt på Samisk hus i Oslo 3. mars 2018 kl. 11. Alle kan delta, men berre medlemmer har røysterett. Møtet blir òg strømma på Wikimedia Noreg sin YouTube-kanal.
Har du lyst til å lære korleis ein brukar ei drone? Bli med på dronesafari og lær å bruke dronen Wikimedia Noreg har! Oppmøte på Samisk hus kl. 14.00. Påmelding her.
Wikidata-workshop 4. mars
Søndag 4. mars frå kl. 12–16 arrangerer vi ein Wikidata-workshop på Samisk hus i Oslo. Dette blir ein workshop for wikipedianarar om mange av dei tilgjengelege Wikidata-verktøya, korleis ein kan bruke dei til å redigere Wikidata og korleis ein kan bruke dei i samband med Wikipedia. Påmelding her.
Wikimedia Noreg har fått støtte frå Kulturrådet
Wikimedia Noreg har fått 100 000 i støtte for å gjere ei biletsamling etter Bodil Biørn tilgjengeleg på Wikimedia Commons. Bodil Catharina Biørn (1871–1960) var ein norsk misjonær, sjukepleiar og jordmor som misjonerte i austlege Tyrkia (Det osmanske riket). Biørn var vitne til det som i ettertida har blitt kalt det fyrste folkemordet i det 20. århundret, folkemordet i Armenia. Det dokumenterte ho ved å ta bilete og skrive detaljerte biletskildringar. I mai inviterer Wikimedia Noreg og Riksarkivet alle wikipedianarar til dugnad for å arbeide med bilettekstane. Du kan lese meir om tildelinga her..
Eg fekk ein idé for eit par dagar sidan om at vi i Wikimedia Noreg kan tilby Wikipedia-brukarar eigne wikipedia.no-epostadresser via Gmail. Det eg tenker er formen eksempel@friv.wikipedia.no – friv for «friviljug», for å gjere det synleg for folk som mottek epostar at dei kjem frå friviljuge som ikkje alltid kan representere Wikipedia sjølv om dei har ei wikipedia.no-adresse. Eg tenker òg at det bør vere visse krav for kvem som kan få ei slik epostadresse – X tal endringar og å ha vore registrert i Y månadar er vel dei enklaste og mest nøytrale krava vi kan ha. Som med alle Gmail-adresser kan dei relativt lett settast opp til å omdirigere all post til andre epostadresser, om ein føretrekkerå ha alt i éin innboks. Kva tenker resten av nettsamfunnet, er dette ein god idé, og er det nokon som er interesserte i å få ei slik epostadresse? Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 9. februar 2018 kl. 13:31 (CET)[svar]
Eg gjorde ei lita endring i Wikidata2[19] slik at den no skapar lekkjer til Spesial:AboutTopic. Spesialsida vart diskutert på ettervinteren 2016. Dette er ei særs forenkla side som kun viser ørlite data frå Wikidata, og som kun brukast som startside når det ikkje fins ein verkelig artikkel. Den einaste synlege forskjellen er at nokre tekster i infoboksane som var svarte plutseleg er blitt blå, og at dei går til spesialsida. Eit døme er «Oranienburg» i Erich Mühsam som no blir blå og går til Spesial:AboutTopic/Q14808. Sider med slike endringar bli lagde til Kategori:Sporing av AboutTopic slik at det er mogeleg å sjå kor mange sider dette gjeld. (2 771 artiklar.) Slike automatisk skapte artiklar er nå lite spanande, men det er mogeleg å endre dei. Utlegget kontrollerast frå Mal:AboutTopic, som viser til ein modul i ein eigen utviding.
På nokre vis kan desse ekstra sidene samanliknast med litt dårlege botgenererte sider, men til forskjell frå botsider så går desse bort av seg sjølv om det lagast ein artikkel. Slik dei er nå manglar dei skikkeleg tekst, men det er mogeleg å leggja til tekst om ein vil det. Det er nok litt meir knotete enn å lage ein mal, og så langt vantar det skikkelege bibliotek for å støtte tekstgenerering. Mykje av dei eksisterande tekstfragmenta kjem på engelsk, av di det manglar tekst på nynorsk og tilbakefallslekkja er litt kort.
Er dette ei grei side å lekkje til for artiklar som ikkje fins her? Eg trur den fungerer litt betre som startside for vidare søk. — Jeblad14. februar 2018 kl. 00:05 (CET)[svar]
Eg synest det ser greitt ut, men er det mogleg å gjera lenkja til AboutTopic litt forskjellig frå lenkjer for ein artikkel som finst? Anten annan farge, i kursiv el.l. --Ranveig (diskusjon) 14. februar 2018 kl. 09:59 (CET)[svar]
Sida er eigentleg ein erstatning for ei manglande side, og lenka burde bli raud. Før me bruker den farga så bør det kanskje avgjerast om sida skal brukast for alle raude lekkjer. Det må i så fall til ei lita endring i koden for vevtjenerane, og det må gjerast av driftsfolka. — Jeblad15. februar 2018 kl. 17:21 (CET)[svar]
Muligens vil det være lurt å endre lenkefargene noe, men det er ikke definert noen klar og entydig logikk for dette. En mulig endring av fargene som gir noe ala iw-lenker for spesialsider er gitt nedenfor.
Et alternativ er å bruke rødlenker iom at AboutTopic er en erstatning for manglende sider. Denne logikken fungerer kun for akkurat denne spesialsiden, og må derfor være litt mer spesifikk.
Bare bruk ett av alternativene! Hvis ett av de brukes så skal det i MediaWiki:Common.css. Hvis den siste varianten brukes og spesialsiden gis et lokalt navn, så må "/Spesial:AboutTopic" endres tilsvarende. — Jeblad22. april 2018 kl. 22:17 (CEST)[svar]
@Jeblad: Kan sida med lista med lenkjer til andre språl wikiar flyttast vekk i frå den lyseblå margen på venstre sida og inn til ei boks på sjølve sida SpecialAbout. Mvh --Pmt (diskusjon) 24. april 2018 kl. 06:22 (CEST)[svar]
Mye er mulig med javascript, men jeg tror ikke det bør gjøres noe med plassering av denne boksen. Grunnen er at brukere forventer at den skal stå på denne plassen. — Jeblad24. april 2018 kl. 15:42 (CEST)[svar]
Hei! Vil bare minne om at det er årsmøte i WMNO neste helg, hvor vi håper mange av dere dukker opp! Selve møtet på lørdag er kun for medlemmer, mens det på fredag kveld er sosialisering og utdeling av årets wikipedianer, på Samisk hus i Oslo, på lørdag ettermiddag dronesafari, og på søndag wikidata-workshop. Dere finner all den praktiske informasjonen her. Med tanke på matbestilling hadde det vært veldig fint om dere som skal delta også hadde skrevet dere opp! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 21. februar 2018 kl. 14:36 (CET)[svar]
Hello all,
My name is Jessica Robell and I work for the Wikimedia Foundation where I am in charge of our global fundraising campaigns. Apologies for writing in English as my Norwegian is very limited.. I am Swedish native so while I understand written Norwegian, I am unable to write in Norwegian unfortunately.
In 2018, the fundraising team is planning to try out a new banner campaign schedule in Norway as well as other countries that will hopefully improve the impact on readers, as well as affiliates and community members. In this trial, a number of countries will have banners running for longer time period than the typical month campaign, but at a much lower frequency. The goal is not to show our readers more fundraising banners, but rather a similar amount of banners spread out over a period of several months. We found gains in the Big English campaign by spreading out the timing and are now looking to apply these lessons learned to other countries in 2018. (in this report you can see the results from our Big English campaign if you are interested.
Our hope is that this new schedule will bring a number of benefits to stakeholders across the movement :
By running a longer low intensity campaign, we are hoping to reach a wider audience of readers (not just those who visit Wikipedia during the shorter monthly window).
We are hoping that the longer, low intensity format will relieve some pressure off of the affiliates who do not have to respond to a high volume of donor, reader and media requests over a restricted time period.
The longer, low intensity format will hopefully give more flexibility to scheduling community campaigns in Central Notice, as fundraising won't be hard blocking off entire months. Campaigns be more easily able to run alongside or consecutively with each other. The idea to offer a mix of campaigns to our readers that complement each other and coexist, rather than compete for the same space.
Here is a dedicated page where community members can make suggestions for improvements and new ideas to test. At the top of the page, there are links to the current best banner messages in English.
(For now, the banners that will be running of the site have only been coded in English, but as soon as we have Norwegian versions ready, we'll post links here.) Over the coming weeks, we will also be sending emails to donors in Norway who have given to the Wikimedia Foundation in the past.
Feel free to reach out to Astrid Carlsen if you have questions and want to provide feedback in Norwegian. You can also reach out to Joseph Seddon or myself with questions and feedback.
Did you know that you can now use the visual diff tool on any page?
Sometimes, it is hard to see important changes in a wikitext diff. This screenshot of a wikitext diff (click to enlarge) shows that the paragraphs have been rearranged, but it does not highlight the removal of a word or the addition of a new sentence.
If you enable the Beta Feature for "⧼visualeditor-preference-visualdiffpage-label⧽", you will have a new option. It will give you a new box at the top of every diff page. This box will let you choose either diff system on any edit.
Click the toggle button to switch between visual and wikitext diffs.
In the visual diff, additions, removals, new links, and formatting changes will be highlighted. Other changes, such as changing the size of an image, are described in notes on the side.
This screenshot shows the same edit as the wikitext diff. The visual diff highlights the removal of one word and the addition of a new sentence.
You can read and help translate the user guide, which has more information about how to use the visual editor.
The 2017 wikitext editor is available as a Beta Feature on desktop devices. It has the same toolbar as the visual editor and can use the citoid service and other modern tools. The team have been comparing the performance of different editing environments. They have studied how long it takes to open the page and start typing. The study uses data for more than one million edits during December and January. Some changes have been made to improve the speed of the 2017 wikitext editor and the visual editor. Recently, the 2017 wikitext editor opened fastest for most edits, and the 2010 WikiEditor was fastest for some edits. More information will be posted at mw:Contributors/Projects/Editing performance.
The visual diff tool was developed for the visual editor. It is now available to all users of the visual editor and the 2017 wikitext editor. When you review your changes, you can toggle between wikitext and visual diffs. You can also enable the new Beta Feature for "Visual diffs". The Beta Feature lets you use the visual diff tool to view other people's edits on page histories and Special:RecentChanges. [20]
Wikibooks, Wikiversity, and other communities may have the visual editor made available by default to contributors. If your community wants this, then please contact Dan Garry.
If you aren't reading this in your preferred language, then please help us with translations! Subscribe to the Translators mailing list or contact us directly. We will notify you when the next issue is ready for translation. Takk!
Ranveig har vore aktiv wikipedianar sidan 2004 og ho har bidratt med over 90 000 redigeringar i hovudrommet på Nynorsk Wikipedia. Ho er byråkrat og avgjerande for miljøet der. Det er ofte sagt at dei er snillare på nynorsk wikipedia enn på bokmål, og dette har i stor grad Ranveig æra for. Ranveig er kjent for sitt gode språk og gode framstillingsevne. Ho har tidlegare vore med i styret i Wikimedia Noreg. Gratulere med prisen.
Profoss har vore wikipedianar sidan 2003. Han er byråkrat på Bokmål Wikpedia og er sers verdsett i miljøet. Profoss er sers verdifull også for Wikimedia då han har ein avgjerande rolle i å migrere digitale media inn i Wikimedia commons frå museum og andre institusjonar. Har har også vore Wikipedian in recident. Gratulere med prisen.
Wikipedia:Galicia 15 - 15 Challenge is a public writing competition which will improve improve and translate this list of 15 really important articles into as many languages as possible. Everybody can help in any language to collaborate on writing and/or translating articles related to Galicia. To participate you just need to sign up here. Thank you very much.--Breogan2008 (diskusjon) 12. mars 2018 kl. 15:25 (CET)[svar]
I apologise that this invitation is in English; feel free to translate into your own language!
I would like to invite you to the second Wikipedia language conference focusing on supporting Celtic and other small and Indigenous Languages. This year 'Celtic Knot' will be at held on the 5th and 6th of July at the National Library of Wales in Wales' most famous seaside resort of Aberystwyth.
For more information on how you could be part of this great event, pop over to our website where you can also contact Jason Evans, our National Wikimedian and conference organiser. We have many speakers who will talk about what works for them, how we can learn from each other... small is beautiful...
Har me nokre retningsliner eller presedens når det gjeld det å endra som uinnlogga med vilje når ein har ein brukarkonto her? Eg mistenkjer me har hatt ein del av dette so langt i år. --Njardarlogar (ordskifte) 16. april 2018 kl. 15:26 (CEST)[svar]
Nei, trur ikkje me har hatt problem med det tidlegare. Anonym redigering er sjølvsagt greitt så lenge ein følgjer dei same retningslinene som andre brukarar, men ikkje om ein eventuelt nyttar det til å laga bråk eller opptre som forskjellige personar. --Ranveig (diskusjon) 16. april 2018 kl. 20:21 (CEST)[svar]
Eg har tatt til orde for at ein skal kunne lenke mellom nn- og no-wiki, på Tinget på no.wikipedia (kvifor ikkje bm?). Her har det blitt foreslått ei løysing som er interessant. Den inneber ein mal, som eg ikkje klarer å finne her på nn. Vil de ha denne funksjonen her? Eg synest det kan vere eit godt tiltak for å fremme kunnskapsdelingsprosjektet wikipedia. Men kanskje er det negative sider emd malen. Ville uansett varsle om at diskusjonen er i gang på Tinget, altså. Helsing Elimfar
Jeg har ingen tro på denne malen, for den skaper et manuelt vedlikeholdsbehov både på wikien hvor den brukes og på wikien den lenker til. Grunnen til at den skaper et manuelt vedlikeholdsbehov på wikien hvor den brukes er at vi mangler verktøy for å finne artikler hvor den er i bruk, og må derfor ty til manuell inspekson av sidene. Den skaper et vedlikeholdsbehov på wikien den lenker til fordi lesere kommer til å forsøke å rette tekst de mener er feil, uten å ha en klar formening om hvilken språk (i dette tilfellet målform) de skal bruke. Det er også en del problemer med antkelser om at artikler ligger på samme tittel, som er feil, og manglende vedlikehold av lenker til flyttede sider. Malen er med andre ord ikke helt uproblematisk, og jeg synes ikke den er noen god idé. — Jeblad24. april 2018 kl. 23:47 (CEST)[svar]
-- Skjønner. Eg er ingen røynd wiki-redigerar, så dette veit eg ikkje nok om. Men synest det virker rart at folk som trykker på denne spesifikke koplinga (som jo ikkje likner på ein blå interwiki-lenke), trur dei fortsatt er inne i bm.wiki - og dimed vi byrje å endre målforma på teksten dei er blitt kopla til. Eg ser for meg at nytten av å kople nn.artiklar til bm.artiklar blir større enn ei eventuell plage med at folk byrjer å skrive bm inne på nn.wiki. Eg kan ikkje forstå at dette kan bli eit stort problem. Då eg skreiv feil målform på bm.wiki, blei artikkelen min på panisk vis sletta av ein admin, noko eg forøvreg ikkje forstår. Her er det snakk om to ulike målformer, ikkje språk (den adminen samanlikna forøvreg nynorsk med swahili). Det er klart at ein må ha rikitg målform når wikiane er skilt av, men eg kan ikkje skjønne at dette er noko akutt trugsel for spreiing av kunnskap på norsk wiki. For det er vel det som er målet? Optimal spreiing av kunnskap på norsk, for både nn og bm? Jo færre barrierer mellom disse to, desto betre, meiner eg. --Elimfar (diskusjon) 25. april 2018 kl. 13:13 (CEST)[svar]
At folk ikke alltid har noen klar formening om hvor de skriver er nok bare slik ting er. Internlenking er er best holdt inne på de enkelte prosjektene, og så lenke ut til andre prosjekter i sidemargen. Det skaper en entydig mental modell. — Jeblad27. april 2018 kl. 22:05 (CEST)[svar]
Time to bring embedded maps (‘mapframe’) to most Wikipedias
Time to bring embedded maps (‘mapframe’) to most Wikipedias
Hjelp til med å setja om til ditt språk
Mapframe is a feature that enables users to easily display interactive maps right on wiki pages. Currently, most Wikipedias don’t have mapframe. But fifteen Wikipedias, along with all the other Wikimedia projects, are using mapframe today to display maps on thousands of pages.
A little background: over the last few months, the Foundation’s Collaboration team has been working to improve the stability and user experience of the maps service. In addition, a question about long-term support for the maps service was recently settled, and a small team has been assigned for routine maintenance. Given these developments, bringing the benefits of mapframe to Wikipedias that lack the feature seems both safe and supportable. Nine Wikipedias that use a stricter version of Flagged Revisions will not get mapframe in this release.
Maps are a valuable form of visual data that can improve readers’ understanding across a wide range of topics. If you know of any reasons why mapframe shouldn’t be implemented on your Wikipedia, let us know on the project talk page. Unless we hear from you, we plan to release mapframe to most Wikipedias in May, 2018. So, if you foresee an issue, please let us hear from you. Otherwise, happy mapping!
Der finnes to maler, og minst enn av disse brukes på ubåt-artikler på en-wiki.
Det kan tenkes at jeg kan starte en mal (for relevant infoboks).
Men da ville det være en fordel at noen sier i fra hvilken av de to bokmåls-malene skal inneholde informasjon som "Kilo-klassa" eller "Whiskey-klasse".
I dag fant jeg,
Mal:Infoboks marinefartøy [26].
(Den har ikke språklenke til en noenlunde tilsvarende mal på bokmål, Mal:Infoboks krigsskip. Marinefartøy og krigsskip, kan synes som synonymer.) Sju hav (diskusjon) 5. mai 2018 kl. 10:33 (CEST)[svar]
From May 8, AdvancedSearch will be available as a beta feature in your wiki. The feature enhances the search page through an advanced parameters form and aims to make existing search options more visible and accessible for everyone. AdvancedSearch is a project by WMDE Technical Wishes. Everyone is invited to test the feature and we hope that it will serve you well in your work!
Hei, Wikimedia Noreg-medlemmer og andre bidragsytarar, her kjem informasjon om kva som skjer i regi av Wikimedia Noreg dei nærmaste vekene og månadane.
Wikitreff på Litteraturhuset 15. mai
Innleiar for for kvelden er Silvija Seres, som skal snakke om korleis den fjerde industrielle revolisjonen endrar forretningsmodellar, marknadsposisjonar, korleis vi arbeider, og korleis vi er. Wikitreffet er gratis og ope for alle! Meir informasjon i Facebook-hendinga.
Wikimedia Noreg skal delta på Tech Lab under Oslo Freedom Forum med ein heildags skriveverkstad. Vil du vere med? Ta kontakt med astrid@wikimedia.no. Lunsj og reiseutgifter vert dekt. Dette er invitasjonen frå Human Rights Foundation, som arrangerar Oslo Freedom Forum: As a member of Norway's Wikipedia community, you are invited to spend May 28 with hundreds of human rights activists and technologists at the 2018 Oslo Freedom Forum. Wikimedia will have an area inside the venue at Sentralen in downtown Oslo to encourage participants to edit various human-rights related entries in Norwegian, English, and other languages. A key goal will be to get the dissidents, activists, journalists, and netizen and OFF attendees from more than 50 countries to get involved in editing their own country's important pages, such as country page, leader (or dictator), top activists, and any key human rights or corruption issues. Working together, we can expose the crimes of corrupt governments while also shining a light on those who are working to make the world a better place.
Bodil Biørn-arrangement på Riksarkivet 30. mai
200 bilete etter Bodil Biørn vert i dag oppbevart hos Riksarkivet. Med stønad frå Kulturrådet digitaliserar Riksarkivet desse bileta, og Wikimedia Noreg transkriberer dei og gjer innhaldet tilgjengeleg i samarbeid med Wikimedia Armenia. Denne ettermiddagen inviterer vi alle inn til å bli betre kjende med Bodil Biørn og samlingane til Riksarkivet. Meir informasjon i Facebook-hendinga.
Konferansar og festivalar
Tilsette i Wikimedia Noreg skal delta på fleire konferansar og festivalar til sumaren for å fremje Wikipedia på nordsamisk. Viss du skal på nokre av dei vil vi gjerne kome i kontakt med deg! Ta kontakt med astrid@wikimedia.no.
Eg har i lengre tid irritert meg over å få opp bokmålswikipediaen før nynorsk (og engelsk) i søkjeresultata på google. I dag ville eg lesa om det tidlegare partiet Raud Valallianse, og skreiv Raud Valallianse i søkjefeltet. Begge orda er på nynorsk, likevel får eg opp bokmålswikipediaen på første treff. Raud Valalliansekjem ikkje ein gong opp på den første sida med søkjeresultat! Eg prøvde på nytt med søkjeordet «Raud Valallianse wikipedia», og tenkte at det kom nok til å gjera susen. Men nei, berre bokmål og engelsk. Ganske kjipt å skriva eit nettleksikon, dersom ingen nokon gong finn artiklane og kan lesa dei...
Er dette berre eit resultat av google sin mildt sagt elendige språkpolitikk, eller kan det vera den pågåande språkkode- og prefikskatastrofen no/nb som påverkar kor attraktive søkjemotorane synest at sidene er? --Tannkrem (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 20:35 (CEST)[svar]
Jeg har nettopp søkt på "raud valallianse wiki", og nynorsk-siden kom opp helt på toppen av førstesida.
Etter at du nevnte problemet så har kanskje 2 eller 5 eller "20 pluss forskjellige ip-adresser" søkt "ditt emne" (i løpet av den første timen), og dermed har "problemet" kanskje blitt løst. Mvh Sju hav (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 21:00 (CEST)[svar]
Logikken er enkel: Google er porten til internett, Google observerer at relativt få nettsider på nynorsk blir opna i forhold til talet på bokmålssider. For å sikre levebrødet sitt, annonsørane, tilbyr dei brukarane stadig mindre nynorsk. Derfor bidreg Google til å forsterke marginaliseringa av skriftspråket vårt. Noko for Mållaget å ta opp med Google? Mållaget, det er vel deg det, Brukar:Tannkrem? For ordens skyld, Bing ser annleis på nynorsken, der er det nesten motsette vegen, søker ein på noko med 'fugler', kjem Wikipedia-artiklar på nynorsk høgt opp.... --Roar (diskusjon) 29. mai 2018 kl. 15:24 (CEST)[svar]
Hvis en har beholdt standardinnstillingene til nettleseren så sier en til Google «gi meg sider på engelsk eller norsk», men «norsk» blir ofte (ikke alltid) tolket som bokmål. Det gjør at den engelske utgaven av Wikipedia blir sortert først, og deretter norsk (igjen kan tolkes som bokmål) og andre. Hvis det tas med en side fra Wikipedia så vil etterfølgende språk fra Wikipedia slite med å rankes opp. Google kan ta med inntil tre sider, men da må det finnes en grunn for at tredje siden skal rankes opp.
Største problemet er at ikke alle nettlesere respekterer at «no» faktisk er en metakode. De av dere som nå planlegger et langt innlegg om prefikset til nowiki kan puste ut, det er ikke det som brukes. Det som brukes er content-language fra serverens respons. Denne er satt til «nb» for nowiki og «nn» for nnwiki. Fordi en del nettlesere ikke skjønner at «no» er en metakode for både «nb» og «nn», så faller de tilbake på tolking av IP-adressen og konkluderer med at Norge, der brukes vanligvis «nb» og av og til «nn». Hvis nynorsk ikke er ranket opp av en eller annen grunn så velges bokmål, og fordi det ofte allerede er et treff på engelsk så vil det tredje treffet slite med å bli tatt med.
Åpne nettleseren sine innstillinger og sjekk hva som faktisk er satt der. Hvis nynorsk er viktig for deg så pass på at denne er tatt med.
Åpne Google sin søkeside og sjekk hva som står under «Settings» eller «Innstillinger». Hvis treff på norsk er viktig for deg så bruk «Current region» om du er i Norge, eller sett «Norway» i lista.
Hvis en oppføring ranker dårlig så kan det være fordi oppslagsfrasen er uvanlig. Gjør et kontrollsøk på "Raud Valallianse" og se hvor mange treff dere får. Merk at søk med og uten hermetegn vil ikke gi samme resultat. Antall treff sier noe om hvor stor sjanse søk på frasen har for å finne nynorskartikkelen. Hvis det er veldig mange konkurrerende artikler så er det veldig viktig å bruker riktig oppslagsfrase.
Google og andre søkemotorer bruker en del triks for å finne artikler hvis treffene ikke er helt gode. En av dem er å se på uthevede ord, det vil si det som står i fet skrift i starten på artikkelen (kalles lead-in), og tilsvarende i kursiv. Dette kan en bruke for å dirigere søkemotorens oppmerksomhet. Istedenfor å skrive «Raud Valallianse (RV)» så kan en skrive «Rød Valallianse (RV)» eller «Raud Valallianse (Rød valallianse, RV)». Dette gjør at søkemotoren konkluderer med at «Raud Valallianse vet jeg ikke så mye om, men Rød Valallianse er kjent». Det er veldig viktig at alle nødvendige omdirigeringer er på plass, men på søk på riktig frase så er det dette trikset som gjelder mer enn noe annet. Det er også viktig at oppslagsfrasen brukes på full form flere steder i teksten. Hvis den kun er nevnt en gang og aldri mer så ser det ut som om den blir nedprioritert.
Vanligvis (og historisk) bruker Google innkomne lenker til en artikkel for å se hvor viktig den er. Hvis det ikke finnes lenker så vil den bli ranket ned. Det gjør at det er serdeles viktig å få lenker inn til artikler. Lenker fra andre delprosjekter på Wikipedia er nok ikke så vesentlig for artikler på nnwiki, men lenker utenfra er viktig. Google har en egen mekanisme som høster oppdateringer i Wikipedia, derfor går det kun noen få minutter før nye artikler er på plass. Noen søkemotorer, slik som Bing, bruker trafikk som indikator på hva som er viktig. Derfor høster Win10 søkehistorikk for å finne ut hvordan treff skal rankes. Det gjør også at det tar litt lengre tid før sider ranker som forventet. — Jeblad29. mai 2018 kl. 17:27 (CEST)[svar]
Hjå meg kjem Nynorsk Wikipedia øvst når eg søkjer [etter «Raud Valallianse»] med Chrome (engelsk), men er ikkje ein gong på fyrste sida når eg søkjer med Opera (engelsk) og Firefox (nynorsk). Veit ikkje heilt kva som hender. Set eg på sitatteikn kjem Nynorsk Wikipedia øvst i både Opera og Firefox, noko som er litt merkeleg sidan Allkunne er lenkje nummer tre for båe desse nettlesarane utan sitatteikn. --Njardarlogar (ordskifte) 28. mai 2018 kl. 21:55 (CEST)[svar]
Hvis flere søker "... wiki", så vil mange av følgende nynorsk-artikler, dukke opp på Google-rangeringen
vil det føre til at det emnet ikke blir totalt ignorert av Google (slik ståa er nå)?
Hvis man bare søker "internt på wikipedia", da er det mange emner som ikke vil dukke opp på Google-rangeringen, mener jeg.
Har andre eksempler på viktige sider som er totalt ignorert på Google-rangeringen?
(Jeg antar at i løpet av minutter eller timer, så kan rangeringen til endel emner, bringes dit nynorsk-Wikipediabrukere mener de skal være. Men husk å skriv "wiki" etter det siste søkeordet.) Mvh Sju hav (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 20:56 (CEST)[svar]
Å leggja alle artiklane på Samfunnshuset for at mange skal søkja på dei er verken ei løysing på problemstillinga eller eit svar på spørsmålet mitt.
Det er klart at søkjemotoroptimalisering vil råka ein liten wikipedia. Men det skulle ikkje vera automatikk i at eg får opp nb før nn når eg skriv inn søkjeord på nynorsk. Og så gale som dette har det ikkje vore før.
Kvifor rotar du sånn i innlegga dine? Skriv det ferdig før du lagrar, så slepp du å endra det og risikera redigeringskonflikt når nokon andre vil skriva noko. Og viss du brukar like mange kolon heile tida, er det lett å sjå kor ditt innlegg byrjar og sluttar. --Tannkrem (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 21:11 (CEST)[svar]
Det er masser av plass på min diskusjonsside for kommentarer (eller syting) som kanskje passer bedre der enn på Samfunnshuset.
(Når jeg drar på Samfunnshuset i mi bygd, så pleier jeg ikke å trekka fram at noen i bygda ikke har malt plankegjerdet sitt godt nok, eller har hengt ut klesvask i kjerketida.) Sju hav (diskusjon) 28. mai 2018 kl. 21:49 (CEST)[svar]
Frasen «Den pågåande Lafarge-saka» er en veldig dårlig oppslagsfrase fordi den inneholder ord som er svært vanlige, samtidig som hele frasen er veldig sjelden. En oppslagsfrase «Lafarge-saka» er langt bedre, men så lenge som dette ikke blir omtalt i avisene med denne frasen så vil artikkelen ranke dårlig. For å få bedre treff ville jeg nok også vurdert formen «Lafarge-saken». Det hjelper ikke at oppslagsfrasen ikke stemmer overens med lead-in, snarere tvert mot, og at oppslagsfrasen aldri gjentas i teksten. — Jeblad29. mai 2018 kl. 17:39 (CEST)[svar]
Man har nevnt en artikkel om et politisk parti, og jeg synes at flere typer artikler av allmenn interesse bør nevnes (hvis de faller innenfor temaet på denne tråden).
Det kan vise seg å være inspirerende for noen å se en eller flere artikler av allmenn interesse, dukke "noe høyere opp på nettsøk-rangeringer" (når noen får satt i verk ting du har foreslått).
Frode Berg-saka er interessant nok for min del (og den dukka vel ikke opp på google chrome, da jeg sjekka for noen uker siden). (Ikke lenger problematisk, mht. Google Chrome.)
Artikkelen om Analplugg-gnomen, hadde den tittelen i ett og et halvt døgn.
Hvis man nett-søker
Analplugg-gnomen, eller
Analplugg-gnomen wiki, så er "nettsøk-rangeringen" bra, inntil videre.
(Jeg antar at noen titalls personer (i vårt land) har søkt begrepet, den siste uka.)
Det nyere navnet (på artikkelen) har en (for meg) ukjent rangering.
Nynorsk-wikipedia har ikke noe forbud, mot å starte artikler med spekulative- (eller "rangering-spekulative navn"), som forventelig vil få en navne-endring (til et "mere leksikalt" eller ordinært navn), etterhvert.
Lafarge-saka er vanskelig mht. nettsøk rangering.
Jeg foreslår at man kopierer artikkelen, og starter en ny (og limer inn), og kaller den nye
"Sementfabrikken i Syria-saken", eller
"La Farge-saka i Syria og Frankrike"
Ideelt sett, bør man starte en artikkel om "begge emnene", for å se hvilket emne som evt. får en brukbar nettsøk-rangering.
(At noen kontroversielle emner kan få "robot-blokkering" (tror jeg det heter), kan man kanskje ha i bakhue.
Kanskje man trenger en stubb om emnet, Robotblokkering, før man går nærmere inn på den spesialiteten ...)
Å søke "et-hvilket-som-helst-begrep + wiki-nynorsk",
synes å forvirre Google.
Finnes det noen enkel måte, eller komplisert, for å få treff på artikler på wiki-nynorsk?
(Å søke "... wiki-nynorsk",
nytter ikke, mener jeg.)
På Wikidata rulles det nå ut en ny type av element «lexeme» (L – Lexemes) og to nye datatyper «form» (F – Forms) og betydning (S – Senses). Dette er i hovedsak for å støtte Wiktionary, men vil nok også bli et viktig verktøy for å lage mer avanserte verktøy for generering av naturlig språk. Det er litt mer på d:Wikidata:Lexicographical data/Documentation, og på d:Wikidata:Lexicographical data.
Jeg tror at dette får lagt større konsekvenser for Wiktionary enn bruk av Wikidata har fått for Wikipedia, og jeg er usikker på om Wiktionary vil overleve i sin nåværende form. Jeg spurte en gang om det kunne konkretiseres hva som ville bli igjen av Wikitionary, og konklusjonen var «malverket», «sideoppsettet» og «nettsamfunnet». Etter en tankepause ble det lagt til at eksemplene nok vil forbli på Wiktionary.
Her ligger det imidlertid an til at de gamle feilene med å håndtere nynorsk og bokmål som separate språk blir gjentatt. Jeg tror det er bedre, og riktigere, å si at disse er varianter av «norsk». Det gjør at det store felles ordtilfanget kan håndteres langt mer effektivt, og av en langt større felles brukermasse. [Såvidt jeg kan se av datamodellen så er det kun variasjoner i skrift som kan fanges opp av variant.] — Jeblad29. mai 2018 kl. 16:43 (CEST)[svar]
English translation needed for a ships history - Oversettelse som trengs for en skiphistorie
Hi, I am researching the history of a sailing vessel, and need help with translating a sentence? Google translate can go only so far!
I følge Aalholm ble kjølen strukket mars 1884, stabelavløpningen fant sted 15. juli 1885 og bilbrevet var fra datert 19. februar 1886.
What does it mean?
What I am especially looking for is the date the vessel was launched.
Takk på forhånd Broichmore (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 14:14 (CEST)[svar]
Hello. The sentence reads "According to Aalholm, the keel was laid in March 1884, the launching took place 15 July 1885, and the construction certificate was from dated 19 February 1886." (Yes, the "was from dated" is ungrammatical in Norwegian, too.) --Ranveig (diskusjon) 30. mai 2018 kl. 14:25 (CEST)[svar]
Do any of the wikipedias have an article about "your" boat/ ship? If the vessel is not wiki-notable, then the Shipbuilding community quite possibly is notable for this wikipedia. Where in Norway was the ship built, and do you have the name of the shipbuilding company? Regards! Sju hav (diskusjon) 31. mai 2018 kl. 07:54 (CEST)[svar]
New Wikipedia Library Accounts Available Now (May 2018)
Do better research and help expand the use of high quality references across Wikipedia projects: sign up today!
--The Wikipedia Library Team 30. mai 2018 kl. 20:03 (CEST)
You can host and coordinate signups for a Wikipedia Library branch in your own language. Please contact Ocaasi (WMF).
God morgon! Kan nokon, @Jeblad: til dømes, ordne malen autoritetsdata slik at verdien historisk befolkningsregister kjem med. Og ein knapp for å slette mellomlageret kunne vel og vore ønskeleg. Mvh --Pmt (diskusjon) 2. juni 2018 kl. 09:44 (CEST)[svar]
Gjorde eit forsøk på å lage ordliste ut av materiale på Wikidata, og med Ordliste for matematikk som eksempel. Mesteparten av oppføringane er blå, men likevel på engelsk, av di det ikkje fins nynorske tekstar i mesteparten av desse oppføringane. Fordi dei ikkje fins vil dei også bli omdirigert til spesialsida for manglande oppføringar. Til samanlikning får w:no:Ordliste for matematikk svart tekst der oppføringar manglar. Det som ser ut som overskrift er et dt-element, men er lagd slik at ei lekk Ordliste for matematikk#P fungerer. Det same gjer ei lekk Ordliste for matematikk#Aritmetikk. Lekker i lista bruker dei same fargane som lekkjene til spesialsida i infoboksane. Slik denne sida fungerer no så er det ingen begrensing på antal termar, den har i praksis last på «1» og kan ha inntil «400». Om det skal legges på meir informasjon, til døme flagg i ei sportsliste eller kommunevåpen i ei kommuneliste, så kan ein treffe denne harde grensa på 400 oppføringar. Dette av di det må brukast eit ekstra kall getEntity() som gjer høg last. (Den ekstra omvegen om loadData() er ikkje nødvendig, det var eit eksperiment.)
Foreløpig er dette berre eit eksperiment, og det fungerer nok kun på denne eine sida. Det er nokså enkelt og raskt å sette opp slike sider, og det fine med det er at har ein gjort grunnarbeidet på eit språk så er det raskt å få opp noko på andre språk. Det vil si, ein må fortsatt oversette tekstane, men sjølv om dei manglar så får ein opp noko ein kan jobbe vidare med. — Jeblad9. juni 2018 kl. 01:32 (CEST)[svar]
@Jeblad: Det kan vera interessant og effektivt å laga listeartiklar frå Wikidata, men då tenkjer eg at ein i mange tilfelle lyt filtrera ut elementa som ikkje har nynorske merkelappar, elles vert det gjerne for mykje engelsk (eller bokmål) til at det høver seg i hovudnamnerommet.
Til skilnad slepp lister over personar som skriv namnet sitt med eit latinske alfabet unna dette språkproblemet for sjølve listeelementa (men mykje annan informasjon om personane kan derimot støyta på det same problemet). --Njardarlogar (ordskifte) 23. juni 2018 kl. 14:47 (CEST)[svar]
@Njardarlogar: Lurer på om det er minst to forskjellige typer lister. En liste for det som faktisk er beskrevet, og en liste for det som kan eller bør beskrives. Den første er antakelig tilnærmet den samme som tilhørende kategori. Muligens kan den siste lista forenkles noe om en filtrerer bort oppføringer som kun har en eller noen få språklenker. Det som beskrives på flere språk tenderer til å være viktigere enn det som kun omtales på ett enkelt språk. — Jeblad23. juni 2018 kl. 15:51 (CEST)[svar]
@Jeblad: Det vil framleis vera ein skilnad mellom ein kategori og ei filtrert Wikidata-liste ved at eit emne kan ha ei nemning oppført på Wikidata utan at det finst ein artikkel på wikipedaen om emnet (og motsett).
Noko med poenget med wikipediaer på ulike språk er å ha innhald på ulike språk. Om element i lista som ikkje er skildra på wikipediaen heller ikkje er oppført med ei nemning på språket til wikipediaen, då er ein ikkje komen mykje lenger enn om elementet ikkje var ført opp i det heile.
Eit anna døme på eit kompromiss er at ein kunne hatt to lister i listeartikkelen; ei hovudliste der alle oppføringane er på språket til wikipediaen og ei andreliste der oppføringane er på andre språk. Denne siste lista kan vera samanslegen som standard og ha ein tittel som indikerer at dette er den uomsette delen av lista (særskilt i denne siste lista kunne ein hatt ei tydeleg lenkje til kvart Wikidata-elementet slik at ein kan skriva inn ei nemning på rett språk). --Njardarlogar (ordskifte) 23. juni 2018 kl. 17:38 (CEST)[svar]
Hjelp til med å setja om til ditt språk
Hi everyone. The Readers web team has recently begun working on exposing issue templates on the mobile website. Currently, details about issues with page content are generally hidden on the mobile website. This leaves readers unaware of the reliability of the pages they are reading. The goal of this project is to improve awareness of particular issues within an article on the mobile web. We will do this by changing the visual styling of page issues.
The new treatment increases awareness of page issues among participants. This is true particularly when they are in a more evaluative/critical mode.
Page issues make sense to readers and they understand how they work
Readers care about page issues and consider them important
Readers had overwhelmingly positive sentiments towards Wikipedia associated with learning about page issues
Our next step would be to start implementing these changes. We wanted to reach out to you for any concerns, thoughts, and suggestions you might have before beginning development. Please visit the project page where we have more information and mockups of how this may look. Please leave feedback on the talk page.
For the purpose of increasing the number of Yerevan related content in the Internet, Wikimedia Armenia announces international one-month edit-a-thon from June 15 – July 15, 2018. You are kindly invited to get involved and start editing and improving articles about Yerevan.
Hope you'll enjoy editing and have fun during this interesting process.
One participant from the first 15 most written language Wikipedias with the most points will be invited to Yerevan to join the events organized in the frames of Yerevan 2800th anniversary. For more details please visit the edit-a-thon page on Meta.
Kva med å begynne å telje fram mot 150 000 artiklar på hovudsida for å skape litt blest om skrivinga framover? Det var det som gjorde at eg sjølv blei engasjert i å hjelpe til med å nå målet om 100 000 i si tid. --HallvardLid (diskusjon) 30. juni 2018 kl. 13:00 (CEST)[svar]
Oppdatering av infobokser mht. hvem som er nåværende ordfører, er i stor grad på etterskudd, på flere av wikipediaene.
Det er nok viktigere å vite hvem som er/ var ordfører i 2017 eller 2016;
at en person blei ordfører i 2009 til dømes, er nok mindre viktig å vite.
Jeg mener at i infoboksen bør det stå i parentes, det året som den oppdaterte informasjon eller referanse, tilhører.
I infoboksen til Stockholm, har jeg skrivi
"Karin Wanngård (i 2018)", med referanse.
Er det greit å skrive "det oppdaterte årstallet" i parentes, i infoboksen.
I selve artikkelen står man friere til å lesse på med detaljer. Mvh Sju hav (diskusjon) 30. juni 2018 kl. 23:32 (CEST)[svar]
Når Wikidata har info om en ordfører (uten wiki-artikkel på nynorsk)
Eg har gjort eit forsøk på å få Mal:Infoboks by til å henta ordførarnamn frå Wikidata når dette ikkje er oppgjeve (men leiar_tittel er). Dette går godt i ein artikkel som Beograd, der berre ein ordførar er oppgjeven på Wikidata, men ikkje i Paris, der dei har lista opp tidlegare ordførarar også. Er det nokon som veit korleis ein kan henta fram berre den siste - ved bruk av datoar, det at dei ikkje har endedato, eller noko slikt? --Ranveig (diskusjon) 5. juli 2018 kl. 16:40 (CEST)[svar]
Et mindretall eller flertall, ønsker at det er rød-lenker i artikler (med forhåpninger om at en rød lenke øker sjansen for at noen skriver en relevant artikkel).
Det kan være fordelaktig at en lenke til relevant "artikkel generert fra wikidata", står i en parentes i nærheten av relevant rød-lenke.
Kanskje det er ønskelig at "wikidata genererte artikler" skal stå i en egen seksjon, eller "Sjå òg"-seksjonen?
(At en blå-lenke leder til en "wikidata generert artikkel", bør ikke skje uten et slags forvarsel, mener jeg.) Sju hav (diskusjon) 5. juli 2018 kl. 17:41 (CEST)[svar]
Hvor i wiki-artikkelen (om byen Paris) kan man lenke til Wikidata-"autogenerert-artikkel"?
Ser du noen måte hvordan man kan lenke fra wiki-artikkelen, til wikidata-"autogenerert artikkel"? (Se Anne Hidalgo).
For øvrig, sålenge et "Wikidata-oppslag" - som har en notabel referanse - har årstall fra når Hidalgo blei borgarmester, da er wikidata bakgrunnsstoff (og en kan gjerne si at bakgrunnsstoffet da er tynt). Mvh Sju hav (diskusjon) 7. juli 2018 kl. 13:37 (CEST)[svar]
Eg er ikkje overtydd om det er nokon god idé å lenkja til sider frå AboutTopic-utvidinga i hovudnamnerommet (sjølv om dette for tida er gjort i nokre infoboksar), og raude lenkjer kan inspirera brukarar til å oppretta artiklane som saknar. Me plar heller ikkje å lenkja til Wikidata som bakgrunnsstoff (eg veit heller ikkje om andre wikipediaprosjekt som gjer det). Det Wikidata-elementet som er mest relevant for artikkelen er som regel det elementet som artikkelen er kopla til, og ei lenkje til dette finn ein alltid i venstremergen, kor som er. --Njardarlogar (ordskifte) 8. juli 2018 kl. 12:45 (CEST)[svar]
Some pages at this wiki use outdated HTML. This change may change the appearance of those pages. Special:LintErrors has a complete list of affected pages.
Burde kanskje sagt hvorfor. Grunnen er at vi ikke har mekanismer for å finne lenker til disse spesialsidene. I teorien skal de komme som en erstatning for røde lenker, og automatisk forsvinne når siden blir oppretta, men dette er bare halvveis implementert. — Jeblad19. juli 2018 kl. 23:44 (CEST)[svar]
Ifølge en rekke kilder ble Graneverftet på Laksevåg etablert i 1905. I artikkelen er det lenket til Jens Gran som grunnlegger av verftet. Utfordringen her er at Jens Gran oppgis å være født i 1894, altså at han har vært 11 år da verftet ble etablert. Så oppgir også artikkelen at Jens Gran hadde en sønn som het Herman Gran, som igjen hadde sønnene Jens og Henrik. Er det en forveksling av farfar og sønnesønn her? --Cavernia (diskusjon) 10. juli 2018 kl. 11:44 (CEST)[svar]
Eg var ikkje klar over at det var satt opp eigen språkkode for høgnorsk, men IANA har gitt den koda nn-hognorsk.[29] I og med at denne eksisterer så er det mogeleg å sette riktig målform på einskildsider. Som hovudregel på dette prosjektet kan ein da ha nn (nynorsk) mens høgnorsksidene kan få koda nn-hognorsk. (Det er allereie ein task for å få på plass noko liknande i Wikidata; Add monolingual language code nn-hognorsk for Høgnorsk.)
Val av språkkode for enkeltsider er ein mekanismen som finnes i Mediawiki, men den må slås på. Da vil ordbøker fungere korrekt, og ein del andre mekanismar vil også fungere. Eg kan ikkje huske å ha sett ordbok for høgnorsk, men kanskje det finst? Ein skal ikkje sjå bort ifrå at nokon vil lage ei ordbok, fleire av ordbøkene for stavekontroll er lagd av enkeltpersoner.
Når funksjonen er slått på endres målform på Special:PageLanguage (finnes ikkje på nnwiki) og tilgang kontrollerast via ein rettighet 'pagelang'. Det er nok enklast om administratorar får denne rettigeten, ellers kan det bli hyppige endringar fram og attende. Det er litt om fordeler og ulemper på mw:Special:MuLanguage/Manual:Language#Page content language.
Merk at i Mediawiki finst det noko som kallast ein språkvariant. Dette er ikkje det same som IANA sin språkvariant. Det kan skape litt forvirring. Mediawiki sin språkvariant er for automatisk oversetting mellom forskjellige script for eit bestemt språk.
I og med at dette gjelder så få artiklar så ser eg ikkje noko stort problem ved verken å setja det opp eller la vara, så det blir i grunnen opp til dykk sjølve og kva dykk ynskjer. Språkkodene blir litt meir konsistente, men å rette dei på eit femtitals artiklar er jo ikkje akkurat veldig viktig sett opp mot alle andre artiklar på nnwiki. — Jeblad19. juli 2018 kl. 18:26 (CEST)[svar]
(Dette dreier seg ikke om sosiale medier, inkl. Facebook og Twitter.)
Når personer (som det finnes wiki-artikkel om) er død, da bør "privat nettsted" fjernes fra infoboks, mener jeg.
Jeg ser fram til evt. begrunnelse på hvorfor slikt skal beholdes - i infoboks.
(Jeg skal prøve å titte på infoboksen til "nylig avdøde popstjerner", for å se om jeg finner grunner til at nettsted skal beholdes i infoboks.) Mvh Sju hav (diskusjon) 27. juli 2018 kl. 00:35 (CEST)[svar]
At en leksikon-artikkel opplyser om "url til en avdød person", kan kanskje sammenlignes med at man opplyser om "telefonnummer som vedkommende hadde mens hen var i live".
Dette er ikkje personlege nettstader, men presentasjonar av offentlege personar. Så lenge nettstaden er i drift, er det nyttig å lenkja til han. --Ranveig (diskusjon) 27. juli 2018 kl. 08:49 (CEST)[svar]
Når en person er i live og har tilsynelatende, egen nettsside (eller òg telefonnummer eller bankkonto), da kan slikt ha en viss interesse.
Eierskapet til nettsiden har noe å si. (Og når ein er død, så eier personen ikke lenger telefonnummer, bankkonto eller internettside.)
En internettside er òg en ressurs, som har en verdi i penger, og som kan selges videre.
Superstjerna David Tjodleik Bowie som er død, eide eget utstillingsvindu i på Karl Johansgate i Oslo;
(Han hadde òg internettsside; Det mangler referanse på om han videresolgte nettsiden, før sin død, og det er usikkert hvem det er som overtok nettsiden; Nettsiden har ihvertfall etter døden skiftet profil til å pushe plater av David Tjodleik Bowie og andre artister, og samtidig pushe dyreporno - porno med en person og hens kongepuddel.)
For å ta det med utstillingsvinduet først: Det er wiki-relevant å skrive om (det smått banebrytende) utstillingsvinduet (i Karl Johansgate) der han markedsførte sine kampsaker.
Men hva som har skjedd i utstillingsvinduet etter at han solgte, eller etter at dødsboet solgte, er ikke
Hello. Sorry that is not in your native language for you. I ask you to pay attention to this article. This article does not have all the categories you need. It indicates that the object belongs to three countries. But there are only one country in the categories. . Therefore, to consider this object only as Russian is not correct. It is important to note that from this article there is a detailed article about the object in the context of Ukraine.--Bohdan Bondar (diskusjon) 27. juli 2018 kl. 14:40 (CEST)[svar]
In the en-wiki article, some of the categories are:
Wikipedia har ikke forbud mot å bruke meningsartikler som referanse.
Et eksempel på bruk som kan være innanfor:
Når ein person med ein viss wiki-notabilitet, tilkjennegir eit syn som har en viss wiki-notabilitet!
Når tilbakestillinger av artikler skjer på et tynt (eller evt. feil) grunnlag, så får vi nok bare ta en og en av de tilfellene - til diskusjon.
Ôg så er det ikke så dumt å tipse bekjente på andre språkutgaver av wikipedia - hvis gjennomgangen er ensidig eller tvilsom.
En definisjon på «meningsartikkel», er:
En merkelapp som med letthet kan gis til en artikkel som har et syn som man sjølve ikkje deler!
(Jeg har ingen referanse på hvem som fant opp akkurat den definisjone.) 176.11.35.9928. juli 2018 kl. 19:50 (CEST)[svar]
«Wikipedia har ikke forbud mot å bruke meningsartikler som referanse.»
Jau, i korte trekk er det det på Engelsk Wikipedia:
Editorial commentary, analysis and opinion pieces, whether written by the editors of the publication (editorials) or outside authors (op-eds) are reliable primary sources for statements attributed to that editor or author, but are rarely reliable for statements of fact.
Meiningsartiklar har andre standardar for publikasjon enn meir reine «faktaartiklar». Om det finst debattredaksjonar som går gjennom påstandar i alle meiningsartiklane dei publiserer, kan ein i større går venta at påstandar sette fram faktisk vert rekna som sanne, og å nytta meiningsartiklar publisert av slike redaksjonar ville då kanskje ikkje vore so gale; men framleis langt ifrå ideelt, tenkjer eg (faktaopplysingane har forfattarane vonleg frå andre kjelder, siter heller desse). Det same gjeld meiningsartiklar skrivne av autoritetar innanfor emnet: ikkje dei verste kjeldene, men langt ifrå ideelle.
Sjølvsagt kan ein nytta meiningsartiklar for å syna at personen som har skrive meiningsartikkelen har den eller den meininga, men då lyt meininga vera relevant for artikkelen (som ho særskilt kan vera i artikkelen me har om denne personen). Dess meir omtala eit emne er, dess mindre relevante er meiningane til einskildpersonar om emnet, og då bør ein vera varsam med korleis ein inkluderer ulike meiningar om emnet (jf. det dei på en kallar WP:UNDUE). --Njardarlogar (ordskifte) 28. juli 2018 kl. 21:00 (CEST)[svar]
I korte trekk, Engelsk Wikipedia har ikkeforbud mot bruk av «meningsartikkel»!
(Et lite utdrag fra den første lenka "di":
When taking information from opinion content, the identity of the author may help determine reliability. The opinions of specialists and recognized experts are more likely to be reliable and to reflect a significant viewpoint.[1] If the statement is not authoritative, [then][2] attribute the opinion to the author in the text of the article and do not represent it as fact. Reviews for books, movies, art, etc. can be opinion, summary or scholarly pieces.[3][4])
Jeg foreslår at admin foreslår navnet på en lenke der man kan klikke på og starte en stubb av et essay (eller et såkalt wikipedia:essay). I den tittelen bør det helst òg stå: "omsetting av retningsliner (på Engelsk Wikipedia) for meningsartikler".
Vi kan jo ikke ha det slik at det er få andre enn en og annen "wiki-yppersteprest", som har studert retningslinjene på Latin "snirklete, akademiker-engelsk".
Disse viktige tingene bør vi ha oversatt til norsk, og deretter kan vi se i hvilke deler av den engelske teksten som vi velger å hive i søpla - stort eller smått. 176.11.35.9928. juli 2018 kl. 21:47 (CEST)[svar]
Når det står at meiningsartiklar sjeldan kan nyttast som kjelder for fakta er det vanskeleg å tyda det som ein invitasjon til å nytta slike kjelder når det samstundes står at ein lyt vurdera dei kvar for seg. Dei fleste meiningsartiklane er i praksis forbodne som kjelder for fakta på en, skal ein tru retningslinene.
At me burde ha eigne sider på nn for kva som er gode kjelder er klårt, men eg veit ikkje om ein bør byrja med ei omsetjing av retningslinene på en. Det som trengst for å få ei slik dugande side på plass er ei drøfting av emnet, men då gjerne med fleire enn 2-3 personar. --Njardarlogar (ordskifte) 28. juli 2018 kl. 23:01 (CEST)[svar]
@ Njardarlogar,
Du har (tilsynelatende) ikke tatt innover deg, betydningen av (hvorfor en-wiki skriver - i det samme verket som du siterer): When taking information from opinion content, the identity of the author may help determine reliability. The opinions of specialists and recognized experts are more likely to be reliable and to reflect a significant viewpoint.[5] If the statement is not authoritative, [then][6] attribute the opinion to the author in the text of the article and do not represent it as fact. Reviews for books, movies, art, etc. can be opinion, summary or scholarly pieces.[3][4])
Etterkvart som oversettelsen skrider fram, kanskje en og annen får en opplevelse av at «den lille biten du siterer» [mine ord], er på kant (for å si det mildt), av det den engelske teksten sier - i helhet.
(For å gi en smakebit av forventa oversetting:
Man kan bruke «meningsartikler», mellom anna for autoritative påstander uttalelser (statement > påstand uttalelser), og da bør man for eksempel følge følgende oppskrift, når man skriver/siterer ... .). 176.11.35.9929. juli 2018 kl. 07:59 (CEST)[svar]
Jau, det er nettopp det eg gjer. Den sist biten annullerer ikkje den fyrste. Når det det står at slike kjelder sjeldan kan nyttast, tyder det at om ein har tenkt å nytta ei slik kjelde er det eit stort sannsyn for at ho ikkje duger. Den tida ein lyt nytta for å vurdera om meiningsartikkelen duger som kjelde eller ikkje burde ein kanskje nytta for å finna ei betre kjelde i staden (til dømes ein av stadene der informasjonen ein er interesssert i fyrst vart publisert).
Merk elles at det er rom for at formuleringa om spesialistar og ekspertar kan tolkast særs strengt: skal du nytta eit faktum om ein froskeart i ein meiningsartikkel skriven av ein ekspert på froskar, kunne ein t.d. stilla som krav at eksperten har publisert noko om den spesifikke arten før, og at det ikkje er nok at personen er ein ekspert på froskar meir ålment.
Personleg ser eg gjerne at retningslinene her på nn er hakket strengare enn dei som gjeld på en, eller at ein i minsto tolkar spesialistkravet relativt strengt, elles risikerer ein å vidareføra mytar som spesialisten sjølv har falle for av di emnet er utanfor den skarpaste spesialistkunnskapen deira (dette gjeld ikkje berre meiningsartiklar). --Njardarlogar (ordskifte) 29. juli 2018 kl. 10:40 (CEST)[svar]
User Njardarlogar has quoted some dozens of English words.
S/he has two links - likely to some thousand more English words.
I have already asked (more or less), where (an «IP-address wikipedia-user») can start translating from en-wiki,
Wikipedia:Identifying reliable sources#News organizations, and where
on wikipedia those translations can be stored. 176.11.35.9929. juli 2018 kl. 00:15 (CEST)[svar]
That question has not been directly answered, as far as I can see. 176.11.35.9929. juli 2018 kl. 00:20 (CEST)[svar]
"Nyhet-rapportering" fra veletablerte news outlets, vert generelt sett, sett på som pålitelig m.h.t statements of fact (til tross for at òg gode journalister i blant har artikler med feil). 176.11.35.9929. juli 2018 kl. 00:25 (CEST)[svar]
Redaksjonell(e) commentary, analyse, og opinion pieces - uansett om dei er skrivi av redaktørane av publikasjonen (lederartiklar) eller eksterne forfattarar (kronikkar), er pålitelege kjeldar for uttalelser til den enkelte redaktør eller forfatter, men er sjelden (rarely) påliteleg for uttalelser om fakta (statements of fact). 178.232.0.13929. juli 2018 kl. 12:17 (CEST)[svar]
Reportasjar i kategorien Human interest story, er generelt sett ikkje så påliteleg som nyhetsreportasjer, og fyrstnemnte kan ha ein lavare standard m.h.t. (av omsyn) til faktasjekk og nøyaktighet [eller presisjon] (se junk food news]).[7]
↑ 4,04,1«Book reviews». Scholarly definition document. Virginia Polytechnic Institute and State University. 2011. Henta September 22, 2011.
↑Please keep in mind that any exceptional claim would require exceptional sources, and this is policy.
↑Lagt til av "wikipedia-konto" 176.11.35.99, den 28. juli 2018
↑Miller, Laura (October 16, 2011). «'Sybil Exposed': Memory, lies and therapy». Salon (Salon Media Group). Henta October 17, 2011. «[Debbie Nathan] also documents a connection between Schreiber and Terry Morris, a 'pioneer' of this [human interest] genre who freely admitted to taking 'considerable license with the facts that are given to me.'»
Apropos søppel nemnt i denne tråden: Blant dei 175 siste innlegga her, er meir enn 50 % publisert av brukarar som ikkje gjer forsøk på å skrive på skriftforma for dette prosjektet. Om ein ser på volumet av bidraga her, gjev denne sida eit endå sterkare inntrykk av ’spamming’ frå brukarar som ikkje finn det naturleg å uttrykke seg på nynorsk skriftspråk. Kanskje kan det vere ei oppgåve å sette opp ei punktvis sjekkliste til bruk for kvar gong ein ønskjer å trykka ’Publiser’-knappen. --46.230.143.3729. juli 2018 kl. 08:14 (CEST)[svar]
Hva med en prøve? Hvis man ikke får nok av svarene riktig - så får man ikke redigere?
kosmetisk kirurgi: Fjerning av implantat. Og mulige aspekter (ved en og annen referanse) som "kan føre til at wikipedia godt mulig vil si nei, til å ha som referanse" ...
Jeg ønsker at wikipedia forteller i artikkelen om en "influencer" - og i andre artikler,
at hun (eller andre kjendiser) har "fjernet fillers i leppene" [så lenge det ikke er snakk om å ta ut gammalt for å legge inn nytt]. (Hun har fått fjerna, noen greier som ble satt inn i leppene for noen år siden.)
Wikipedia pleier ikke å bruke referanse som eksemplvis hyller anorexia.
Jeg har sett en referanse på "fjernet fillers i leppene", men den referansen har noen kvaliteter som jeg "vil tro at wikipedia godt mulig vil si nei, til å ha som referanse".
Jeg sier ja til tekst som jeg antar faller utenom COPYVIO.
Jeg "stemmer" nei til referanser, som jeg mener (eller "evt. håper") strider mot hva "wiki-flertallet ønsker å ha" for å referensiere "fjernet fillers i leppene". Mvh 176.11.35.99 28. juli 2018 kl. 22:18 (CEST) / 176.11.35.9929. juli 2018 kl. 00:00 (CEST)[svar]
To improve the security of our readers and editors, permission handling for CSS/JS pages has changed. (These are pages like MediaWiki:Common.css and MediaWiki:Vector.js which contain code that is executed in the browsers of users of the site.)
A new user group, interface-admin, has been created.
Starting four weeks from now, only members of this group will be able edit CSS/JS pages that they do not own (that is, any page ending with .css or .js that is either in the MediaWiki: namespace or is another user's user subpage).
You can learn more about the motivation behind the change here.
Please add users who need to edit CSS/JS to the new group (this can be done the same way new administrators are added, by stewards or local bureaucrats).
This is a dangerous permission; a malicious user or a hacker taking over the account of a careless interface-admin can abuse it in far worse ways than admin permissions could be abused. Please only assign it to users who need it, who are trusted by the community, and who follow common basic password and computer security practices (use strong passwords, do not reuse passwords, use two-factor authentication if possible, do not install software of questionable origin on your machine, use antivirus software if that's a standard thing in your environment).
The team working on TemplateStyles at the Wikimedia Foundation would like to enable TemplateStyles on this wiki.
TemplateStyles is a feature to allow non-administrators to write and manage CSS styles for templates. It allows contributors who edit templates to separate content and presentation. A good web practice that makes it easier to manage the layout of templates. If you don't edit templates, this will not have any impact on your contributions.
TemplateStyles is useful for a few reasons.
It makes it possible for templates to work better on mobile.
It cuts out confusion on where to apply CSS rules.
Editing CSS is currently limited to administrators, which is a major barrier to participation.
All stylesheets must be loaded on all pages (whether they actually use the page or not), which wastes bandwidth and makes debugging style rules more difficult.
This is an optional feature and no one must use it, but template contributors are encouraged to do so! Please discuss and let us know if there are any concerns. If there are no concerns we will proceed to deploy the feature on the 9th of August.
... så kan ein (eller nokre) se eit problem som kan også gjelde 1900-talet (tiåret og hundreåret) og 1800-talet (tiåret og hundreåret)og 2000-talet (tiåret og hundreåret).
Kan nokon bekrefte om man på nynorsk kan velge å skrive 1900-tiåret og 2000-tiåret?
Kan me ha ein omdirigering frå tiåret frå 2000, eller eigen artikkel?
(Beklager at problemstillingen kun har blitt formulert etter evne.) Mvh 178.232.81.1048. august 2018 kl. 11:03 (CEST)[svar]
Hallo. En ny policy vedrørende fjerning av rettigheter for administratorer, byråkrater o.a. er nettopp trådt i kraft global community consensus (Deres nettsamfunn har fått melding om den pågående diskusjonen).
I tråd med denne policyen følger stewardene med på administrative aktiviteter på mindre wikier. Så vidt vi er kjent med, har deres wiki ingen formell prosess for å fjerne "avanserte rettigheter" ved langvarig inaktivitet. Dette innebærer at stewardene vil ordne dette i tråd med de nye admin activity review oversikter over administratoraktiviteter.
Vi har funnet at følgende brukere kan ansees inaktive (ingen redigeringer og ingen logget aktivitet i mere enn 2 år)
Fredrasa (administrator)
Martin NH (administrator)
Roger (administrator)
Disse brukerne vil motta melding snart, om at de må ta det opp med wikisamfunnet om de ønsker å beholde rettighetene. Hvis henvendelsen ikke blir besvart, vil stewardene fjerne rettighetene.
Men nettsamfunnet står fritt til å skape egne prosedyrer.
Det kan også ha skjedd at vi ikke har fått med oss allerede eksisterende prosedyrer. I så fall: Meld fra til stewards on Meta-Wiki slik at vi ikke kjører prosedyren på deres Wiki. Takk! Rschen775410. august 2018 kl. 07:28 (CEST)[svar]
Hei, Wikimedia Noreg-medlemmer og andre bidragsytarar, her kjem informasjon om kva som skjer i regi av Wikimedia Noreg dei nærmaste vekene og månadane.
Til dette wikitreffet er Anine Kierulf invitert til å snakka om Wikipedia og Grunnloven – om paragraf 100. «Wikipedia er det suverent største og mest nytta leksikonet i Noreg, samstundes har det store manglar. Med paragraf 100 i Grunnloven (Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.), er dette ei utfordring for styresmaktene? Wikitreffet er gratis og ope for alle! Påmelding på wiki eller på Facebook-hending.
Alle bidragsytarar til dei ulike Wikimedia-prosjekta kan søkja om wikistipend. Maks søkesum er kr 8 000. Stipendet skal bli nytta til å gjennomføra aktivitetar som stør opp om eitt eller fleire av Wikimedia-prosjekta.
Forskningsdagane, 26. september
Under årets utgåve av Forskningsdagane vil vi ta tak i kva vi kan gjera for at bidraga til kvinner i kunst og kultur skal få like stor plass i offentlegheita som bidraga til menn. Vi inviterer organisasjonar og personer som har jobba med temaet til å fortelja om kvifor det er viktig å ta tak i dette arbeidet, til å dela dei gode metodane og ikkje minst ispirera til handling. Sjå Facebook-hendinga.
#wikinobel, 27. september
Denne dagen vert det eit #wikinobel-arrangement på Nobels fredssenter. Meir info kjem på wikimedia.no.
Workshop: Wikidata, 10. november
Ny workshop om Wikidata! Det vert merch frå Wikimedia Deutschland for å feira at Wikidata er 6 år. Kom gjerne med ønske om tema på påmeldingssida.
Det er mange store runde tal denne hausten. Wikipedia på bokmål og riksmål nærmar seg 500 000 artiklar, Wikidata passerer snart 50 millionar innhaldssider og Wikidata-prosjektet fyllar 6 år. Gratulerer! Ta gjerne kontakt med oss om du har idear om korleis vi kan feira dette!
Har du gløymt å betala medlemsavgift for 2018? Då kan du registrera deg som framleis medlem på denne sida.
as announced previously, permission handling for CSS/JS pages has changed: only members of the interface-admin (Grensesnittadministratorar) group, and a few highly privileged global groups such as stewards, can edit CSS/JS pages that they do not own (that is, any page ending with .css or .js that is either in the MediaWiki: namespace or is another user's user subpage). This is done to improve the security of readers and editors of Wikimedia projects. More information is available at Creation of separate user group for editing sitewide CSS/JS. If you encounter any unexpected problems, please contact me or file a bug.
The Wikimedia Foundation will be testing its secondary data centre. This will make sure that Wikipedia and the other Wikimedia wikis can stay online even after a disaster. To make sure everything is working, the Wikimedia Technology department needs to do a planned test. This test will show if they can reliably switch from one data centre to the other. It requires many teams to prepare for the test and to be available to fix any unexpected problems.
They will switch all traffic to the secondary data center on Wednesday, 12 September 2018.
On Wednesday, 10 October 2018, they will switch back to the primary data center.
Unfortunately, because of some limitations in MediaWiki, all editing must stop when we switch. We apologize for this disruption, and we are working to minimize it in the future.
You will be able to read, but not edit, all wikis for a short period of time.
You will not be able to edit for up to an hour on Wednesday, 12 September and Wednesday, 10 October. The test will start at 14:00 UTC (15:00 BST, 16:00 CEST, 10:00 EDT, 07:00 PDT, 23:00 JST, and in New Zealand at 02:00 NZST on Thursday 13 September and Thursday 11 October).
If you try to edit or save during these times, you will see an error message. We hope that no edits will be lost during these minutes, but we can't guarantee it. If you see the error message, then please wait until everything is back to normal. Then you should be able to save your edit. But, we recommend that you make a copy of your changes first, just in case.
Other effects:
Background jobs will be slower and some may be dropped. Red links might not be updated as quickly as normal. If you create an article that is already linked somewhere else, the link will stay red longer than usual. Some long-running scripts will have to be stopped.
There will be code freezes for the weeks of 10 September 2018 and 8 October 2018. Non-essential code deployments will not happen.
This project may be postponed if necessary. You can read the schedule at wikitech.wikimedia.org. Any changes will be announced in the schedule. There will be more notifications about this. Please share this information with your community. /User:Johan(WMF) (talk)
Er det nokon her som kjenner til om det finnes eit større tekstkorpus på høgnorsk? Blei det (eller blir det) utgjeve ei avis eller liknande? — Jeblad26. september 2018 kl. 20:36 (CEST)[svar]
Fra informert hold, har man hørt at:
"Um eg skal tippa, so vil eg segja eit stort norskt medium som nytta høgnorsk var Gula tidend. Dei heldt seg til klassisk nynorsk og ritstjoren deira var, etter kva eg hev lesi, aktiv i målsaki.
Eg veit ikkje noko um Vestmannen.
Målmannen er ikkje so stort og endå mindre i målsaki. Dei hev slagordet "høgnorsk: meir en berre målsak" (som eg ikkje er samd i) og hovudfyremålet deira synest å vera nasjonalisme som dei òg set høgt. [...]
Hei nynorsk! Prøver å få i gang ukens konkurranse igjen, og har laget konkurranser ut året. Meld dere gjerne på de konkurransene dere finner interessante allerede nå (dere må dessverre stikke innom noWP, men etter dere har meldt dere på er det fritt frem å redigere på nnWP. I noen tilfeller trenger dere å opprette kategorien på nynorsk før det blir gjeldene (gjelder f.eks konkurransen i uke 43 om "Ordener")
Uke 42 - 15. oktober–21. oktober: Brasil (i anledning årets valg)
Det er oppretta ein identifikator på wikidata, Noregs Nationaltheatret skodespelar ID (P5964) som lenker til Nationaltheatrets skodespelar arkiv https://forest.nationaltheatret.no/. Arkivet vert vedlikehalde av Nathionalteathret og gir namn og dato på forestillingane skuespilleren har delteke i. Det er også oppretta ein Mix'n'Match [32]. Mvh Pmt (diskusjon) 14. okt. 2018 kl. 21:42 (CEST)
The Community Wishlist Survey. Hjelp til med å setja om til ditt språk.
Hey everyone,
The Community Wishlist Survey is the process when the Wikimedia communities decide what the Wikimedia Foundation Community Tech should work on over the next year.
The Community Tech team is focused on tools for experienced Wikimedia editors. You can post technical proposals from now until 11 November. The communities will vote on the proposals between 16 November and 30 November. You can read more on the wishlist survey page.
Hei! Eg vil med glede kunngjere årets vinnarbilete i Wiki Loves Monuments i Noreg. Vi har fått haugevis av gode bidrag, og i oktober har juryen – som har bestått av dei erfarne Commons-fotografane Arild Vågan og Henny Stokseth, samt Håkon Magne Bjerkan frå Riksantikvaren og Ingri Østerholt frå Preus Museum – kome fram til kva for ti bilete som skal gå vidare til den internasjonale finalen. Dei tre første bileta i lista vinn dei tre premiane, men i og med at dei to første er av same fotograf (gratulerer Tore) går andre- og tredjepremiane til hhv. tredje- og fjerdeplass.
The Editing team has begun a design study of visual editing on the mobile website. New editors have trouble doing basic tasks on a smartphone, such as adding links to Wikipedia articles. You can read the report.
The Editing team wants to improve visual editing on the mobile website. Please read their ideas and tell the team what you think would help editors who use the mobile site.
If you aren't reading this in your preferred language, then please help us with translations! Subscribe to the Translators mailing list or contact us directly. We will notify you when the next issue is ready for translation. Takk!
Change coming to how certain templates will appear on the mobile web
Hjelp til med å setja om til ditt språk
Example of improvements
Hello,
In a few weeks the Readers web team will be changing how some templates look on the mobile web site. We will make these templates more noticeable when viewing the article. We ask for your help in updating any templates that don't look correct.
What kind of templates? Specifically templates that notify readers and contributors about issues with the content of an article – the text and information in the article. Examples like Template:Unreferenced or Template:More citations needed. Right now these notifications are hidden behind a link under the title of an article. We will format templates like these (mostly those that use Template:Ambox or message box templates in general) to show a short summary under the page title. You can tap on the "Learn more" link to get more information.
Kan Wikipedias ledelse søke om generell tillatelse til bruk som refreranse av artikler i Store norske leksikon som er merket «begrenset gjenbruk». Morgenhilsen fra Finn Bendiksby
Du kan bruka desse artiklane som referanse på same måte som all annan tekst som er verna av opphavsrett, det vil seia som referanse for ei opplysing, men ikkje avskrift. --Ranveig (diskusjon) 21. november 2018 kl. 10:04 (CET)[svar]
Morgenhilsen til Ranveig. En ellers nen forståsegpåer slettet en slik referanse for et par uker siden og måtte ty til Britannica Hilsen fra Finn Bendiksby
The Community Wishlist Survey. Hjelp til med å setja om til ditt språk.
Hey everyone,
The Community Wishlist Survey is the process when the Wikimedia communities decide what the Wikimedia Foundation Community Tech should work on over the next year.
The Community Tech team is focused on tools for experienced Wikimedia editors. The communities have now posted a long list of technical proposals. You can vote on the proposals from now until 30 November. You can read more on the wishlist survey page.
Finnes det en filatelist som kan laste inn et frimerke på Commons av det ikoniske fotografi som fotograf Johs. Skage tok på Akershus festning 11. mai 1945 da troppsfører Terje Rollem i Hjemmefronten overtok festningen.
På forhånd takk
Finn Bendiksby
Fotografi tatt av Johs. Skage 11.5.1945Du har vel det norske frimerket frå 1995 i tankane, med fotografiet til høgre som motiv. Eg forstår meg ikkje på Commons og tolkinga av ånsdsverklova; eg ville trudd dette bildet hadde verkshøgde og derfor ikkje var fritt å bruke før 70 år stter fotografens død. Men uansett: Frimerket er det vel Posten som har rettane til, og dei kan vi ikkje gi att kopiar av utan samtykke frå rette vedkommande. --Knut (diskusjon) 2. januar 2019 kl. 14:06 (CET)[svar]
Advanced Search will become a default feature on your wiki on November 28. This new interface allows you to perform specialized searches on the search page, even if you don’t know any search syntax. Advanced Search originates from the German Community’s Technical Wishes project. It's already a default feature on German, Arabic, Farsi and Hungarian Wikipedia. Besides, more than 40.000 users across all wikis have tested the beta version. Feedback is welcome on the central feedback page.
These new requirements will apply to new accounts and privileged accounts. New accounts will be required to create a password with a minimum length of 8 characters. Privileged accounts will be prompted to update their password to one that is at least 10 characters in length.
These changes are planned to be in effect on December 13th. If you think your work or tools will be affected by this change, please let us know on the talk page.
Hei, Wikimedia Noreg-medlemmar og andre bidragsytarar, her kjem det siste nyhehendebrevet frå oss for i år. Vi ynskjer alle ei god jul og eit godt nytt år! 🎄❄☃🎅
SN sitt år for urfolksspråk
2019 er SN sitt år for urfolksspråk, og Wikimedia Noreg har vorte anerkjend av UNESCO som Civil Society Partner. Gjennom 2019 vil vi ha ei rekkje aktivitetar knytta til SN sitt år for urfolksspråk og samisk innhald på nett. Den første aktiviteten er ein internasjonal skrivekonkurranse i februar 2019. Meir info på denne sida
Årsmøte 9. mars 2019 i Tromsø
Årsmøtet til Wikimedia Noreg i 2019 vert halde i Tromsø.
Som vanleg inviterar vi til eit wikitreff dagen før årsmøtet. Wikitreffet 8. mars startar med ei omvising på Perspektivet Museum fra kl. 17–18, og etterpå møtast vi på Casa Inferno.
Vi har fått innvilga ny stønad frå Kulturrådet til vidareføring av Bodil Biørn-prosjektet. Prosjektet er eit samarbeid med Wikimedia Armenia og Riksarkivet og handlar om transkribering og digitalisering av Biørn sine brev frå Armenia. Ein artikkel om prosjektet skrive i samarbeid mellom Wikimedia Noreg og Riksarkivet kan du lesa her.
Wikimedia Noreg flytta 12.12.2018 til Schweigaards gate 34C (greenhouse.no). Vi håpar å invitera til eit wikitreff her til våren.
Har du gløymt å betala medlemsavgift for 2018? Då kan du registrera deg som framleis medlem på denne sida.
Viser denne [34] diffen en ny trend på Wikipedia? At Klassekampen, generelt sett, skal kallast "lite tilgjengeleg bakgrunnsstoff"?
Og på det "grunnlaget" fjernast som Bakgrunnsstoff i wiki-artiklar?
Då kan det vera tid for å"trykke på den store knappen" - og fortelja Jimmy Wales (Jimbo Wales) om ein ny tilstand på denne språkutgåva av prosjektet.
Alle kan gjøre ein tabbe.
(Men sensur - i hammen til ei "pseudo-bibiotekfaglig vurdering" - det er noko annet.
Vil forresten ein eller annan wikipedia-brukar bli blokkert, for angjeveleg å "forstyrre" wikipedia med denne henvendelsen?) Mvh 178.232.33.10621. desember 2018 kl. 08:26 (CET)[svar]
Love is an important subject for humanity and it is expressed in different cultures and regions in different ways across the world through different gestures, ceremonies, festivals and to document expression of this rich and beautiful emotion, we need your help so we can share and spread the depth of cultures that each region has, the best of how people of that region, celebrate love.
Wiki Loves Love (WLL) is an international photography competition of Wikimedia Commons with the subject love testimonials happening in the month of February.
The primary goal of the competition is to document love testimonials through human cultural diversity such as monuments, ceremonies, snapshot of tender gesture, and miscellaneous objects used as symbol of love; to illustrate articles in the worldwide free encyclopedia Wikipedia, and other Wikimedia Foundation (WMF) projects.
The theme of 2019 iteration is Celebrations, Festivals, Ceremonies and rituals of love.
Sign up your affiliate or individually at Participants page.
To know more about the contest, check out our Commons Page and FAQs
There are several prizes to grab. Hope to see you spreading love this February with Wiki Loves Love!
Skipet DS «Oster» i Bergen, av Tore Sætre
Skipa DS «Stord I» og MS «Vulcanus» i Bergen, av Tore Sætre
Kaupanger stavkyrkje, av Bjørn Erik Pedersen
Helgøy kyrkje, av G1455O
Dragefjellsbakken og Sydnessmauet i Bergen, av Odd Roar Aalborg
Skipa DS «Stord I» og MS «Vulcanus» i Bergen, av Tore Sætre
Helleristingar i Alta, av Hans A. Rosbach
Sandå vaktarbustad og Sandå stikningsbu, av Tomas Wangen
Skansenbrua i Trondheim, av Thomas Christian Espenes.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.svg){kind=spacer}