Hopp til innhald

Rijeka

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Rijeka
Fiume
by
Utsyn over Rijeka mot Kvarnerbukta
Flagg
Våpenskjold
Land  Kroatia
Fylke Primorje-Gorski Kotar
Del av Kvarnerbukta
Areal 43,4 km²
Folketal 107 964 (31. august 2021)
Kart
Rijeka
45°20′00″N 14°26′00″E / 45.333333333333°N 14.433333333333°E / 45.333333333333; 14.433333333333
Kommunen Rijeka innanfor Primorje-Gorski Kotar fylke
Kommunen Rijeka innanfor Primorje-Gorski Kotar fylke
Kommunen Rijeka innanfor Primorje-Gorski Kotar fylke
Wikimedia Commons: Rijeka

Rijeka (italiensk Fiume) ligg ved Kvarnerbukta i Adriahavet og er den tredje største byen i Kroatia. Han er òg den største hamnebyen i Kroatia med skipsverv, reiarlag, oljeraffineri, petrokjemisk industri, tobakksfabrikkar mm., og er eit viktig trafikknutepunkt. Byen har òg hamnefunksjonar for innlandsstatane Ungarn og Austerrike.

Elva Riječina, som renn gjennom byen, har gjeve namn til byen.

Rijeka er ein bykommune og administrativt sentrum for fylket Primorje-Gorski Kotar.[1][2] Byen er òg eit romersk-katolsk erkebispesete, og universitetet vart grunnlagt i 1632.

Ved folketeljinga i 2021 var det 107 964 innbyggjarar i Rijeka, om lag 300 000 i omlandet.

HNK Ivana pl. Zajca

Rijeka, som ligg så langt nord i Adriahavet, vart utvikla alt under Romarriket. I 1446 vart byen ein del av habsburgarane, men det var fyrst på midten av 1600-talet byen byrja å vekse sidan han låg så godt til som transportknutepunkt mellom sjøfart og landtransport frå Sentral-Europa, og fekk seinare ei jarnbane. Ein kort periode på byrjinga av 1800-talet vart Rijeka okkupert av Frankrike, men etter 1814 kom byen igjen inn under habsburgarane (Austerrike-Ungarn). Ungarn miste byen ved fredsavtalen i Trianon i 1920. Etter eit par år som fristad (1. januar 1921 til 24. januar 1924) var Rijeka italiensk 1924-45. Sidan 1945 var byen administrert av, og i 1947 formelt underlagd, Jugoslavia ved Parisfreden i 1947. Då Jugoslavia braut saman i 1991, vart byen ein del av Kroatia. Rijeka sine innbyggjarar har altså sidan 1914 skifta nasjonalitet heile fem gongar.

Rijeka sentrum

På den høgaste toppen i byen ligg Trsat-festninga, som i mellomalderen var sete for den mektige kroatiske adelsslekta frankopanarane. 561 trappesteg fører frå sentrum av byen, forbi kyrkja Sveta Marija, opp til festninga. Kyrkja er ein endestasjon for pilegrimar frå mange land som kjem for å sjå måleriet «Marija av Trsat».

Byen har mange turistattraksjonar, mellom anna ei stor barokkyrkje, Sveti Vid (St. Vitus-katedralen), som vart bygd på midten av 1600-talet.

Folk frå Rijeka

[endre | endre wikiteksten]

Folketalet i den einaste busetnaden i kommunen ved dei siste folketeljingane var:

Folketal 2001[3] Folketal 2011[4] Folketal 2021[5]
Rijeka 144 043 128 624 107 964
Kommunen Rijeka 144 043 128 624 107 964

Referansar

[endre | endre wikiteksten]
  1. «The Constitution of the Republic of Croatia» (PDF) (på engelsk). Constitutional Court of the Republic of Croatia. 15. januar 2014. Henta 7. januar 2025.  Offisiell omsetjing
  2. «Zakon o područjima županija, gradova i općina u Republici Hrvatskoj (Lov om territoria til fylke, byar og kommunar i Republikken Kroatia. Narodne novine (Offisielt lysingsblad) (på kroatisk). 19. juli 2006. Henta 7. januar 2025. 
  3. «Census 2001; Population by age and sex, by settlements». Croatian Bureau of Statistics (på kroatisk og engelsk). Henta 13. januar 2025. 
  4. «Census of Population, Households and Dwellings 2011; Population by age and sex, by settlements» (på engelsk). Croatian Bureau of Statistics. Henta 13. januar 2025. 
  5. «Population by age and sex, by settlements, 2021 Census». Narodne novine (Offisielt lysingsblad) (på kroatisk og engelsk). 2022. Henta 13. januar 2025. 

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Commons har multimedium som gjeld: Rijeka