Punu
| Punu | ||
| Klassifisering | Niger-kongo Atlantisk-kongo Benue-kongo Bantoid Bantu Sørleg Guthrie-sone B Siraspråk | |
| Talarar | Punufolk | |
| Bruk | ||
| Tala i | Gabon, Kongo-Brazzaville | |
| Punutalande i alt | 132 000 | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-3 | puu | |
| Glottolog | punu1239
| |
Punu (også kalla ipounou, ipunu, pouno, puno, yipounou, yipunu og yisira) er eit bantuspråk som blir tala av rundt 132 060 punu- og shirafolk i Gabon og Republikken Kongo.
I Gabon er det utbreidd i provinsane Nyanga og Ngounié i området rundt Ndende og Tchibanga med rundt 123 000 talarar, og i Republikken Kongo har det rundt 9 060 i Niari-regionen på grensa til Gabon.
Det er klassifisert som B.43 i Guthrie-klassifikasjonen.
Fonologi
[endre | endre wikiteksten]Konsonantar
[endre | endre wikiteksten]| Labial | Alveolar | Palatal | Velar | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Plosiv | ustemd | p | t | k | |
| stemd | b | d | ɡ(ɡ) | ||
| prenasal ustemd | ᵐp | ⁿt | ᵑk | ||
| prenasal stemd | ᵐb | ⁿd | ᵑɡ | ||
| Afrikat | t͡s | d͡ʒ | |||
| Frikativ | ustemd | f | s | ||
| stemd | β | ɣ | |||
| prenasal | ᶬf | ⁿz | |||
| Nasal | m | n | ɲ | ||
| Rotisk | r | ||||
| Lateral | l | ||||
| Approksimant | w | j | |||
Vokalar
[endre | endre wikiteksten]| Fremre | Sentral | Bakre | |
|---|---|---|---|
| Trong | iːi | u uː | |
| Midtre | e eː | o oː | |
| Open | a aː |
Leksikon
[endre | endre wikiteksten]Under er ei ordliste frå Parlons Yipunu, samla av Mabik-ma-Kombil.[1]
A = han/ho
Agunyi = kva?
Agunenyi = kven er det?
Agon = der borte
Agunu = her (hit)
Amumu = der inne
Amune = der borte
Ani = kven, kva for ein?
Avene = der
Avave = her
Ba = dei
Bali = dag
Bibeji = 2
Bine = 4
Biranu = 5
Birieri/Bitatu = 3
Bisiamunu = 6
Boti = god
Budilu = jern
Buji = honning
Bwali = vond, sjukdom
Bwatu = kano
Digumbi = skip
Dikunde = due
Dimbu = landsby
Disu = auge
Idumbitsi = skugge
Ifu = 9
Igumi/Digumi = 10
Imosi = 1
Inane = 8
Isambwali = 7
Itsubi = regntid
Ji = å eta
Kangi = eld
Kwé/Kwényi = kor mykje?
Mfule = regn
Mubu = sjø, hav
Musiru = skog
Nesi = nei
Ngo = panter, leopard
Vare = å planta
Vege = gje
Vose = tal, sei
Wanzemwanzu = landsbyhovding
Wimbile = å synga
Yotsi = kulde
Yusile = varme
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Punu» frå Wikipedia på tysk, og «Punu language» frå Wikipedia på engelsk den 14. februar 2024.