Garnityr
Garnityr er ei matvare eller ein gjenstand som blir brukt som dekorasjon eller presentasjon til ein tilreidd matrett eller drikke.[1] I mange tilfelle kan det også gje tilleggs- eller kontrastsmak. Nokre typar garnityr blir valde for å auka den visuelle effekten til retten, medan andre er valde ut spesielt for smaken dei kan gje.[2] Dette er i motsetnad til eit krydder, ein saus som blir tilsett ei annan matvare hovudsakleg for å gje smak. Ei matvare som blir servert med garnityr kan skildrast som garni, det franske ordet for ‘garnert’.
Mange garnityrtypar er ikkje meint å etast, men for andre kan det vera greitt å gjera det. Persille er eit døme på eit tradisjonelt garnityr som også har ein god smal. Denne grøne urten har små, kjennbare blad, sterke stenglar og er lett å trimma til passande garnityr.
Oversikt
[endre | endre wikiteksten]Garnityr kan gje mat eller drikkevarer ein meir tiltrekkjande utsjånad.[3] Dei kan til dømes tilføra farge, slik som når paprika blir strødd på ein laksesalat. Dei kan gje ein fargekontrast, til dømes når graslauk blir strødd på potetar. Dei kan gjera cocktailar meir attraktive, som når ein set ein paraply i ein eksotisk drink, eller når ein mai tai blir toppa med stykke av tropisk frukt. Sushi kan garnerast med baran, ein type plastgras eller blad. Nokre gonger blir garnityr og ein saus eller liknande nytta saman for å fullføra presentasjonen av ein rett; til dømes kan ein rett vera toppa med saus og så ein kvast persille til slutt.
Nokre rettar er særleg knytte til ein viss type garnityr, slik at dei kan sjå ufullstendige ut utan denne. Nokre døme er banansplitt-sundae med kirsebær på toppen eller buffalo wings serverte med ein kvast selleri og dressing av blåmuggost.
Ulike typar garnityr
[endre | endre wikiteksten]Mat
[endre | endre wikiteksten]Garnityr for matrettar inkluderer:
- Amandine - ein kulinarisk term som tyder garnityr av mandlar
- Bawang goreng - sprøsteikt sjalottlauk, eit vanleg garnityr i indonesisk mat
- Gulrot
- Kaviar[4]
- Soltørka tomat
- Selleri
- Kjøt[5][6]
- Chilipepar - julienneskoren, i ringar eller dekorativt oppskoren
- Chilitrådar
- Cilantro - korianderblad
- Krutongar
- Agurk - julienneskoren, ringar eller dekorativt oppskoren
- Duxelles
- Eggegarnityr
- Steikt lauk[7]
- Gremolata,[8] hakka persille, sitronskal og kvitlauk
- Sitronbasilikum
- Reddik
- Manjette
- Mikrogrønt - skot og unge blad av grønsaker[9]
- Mynt[10]
- Nøtter
- Olivenolje[11]
- Ingefær[12]
- Persille[13]
- Persillade,[14] hakka persille med eddik, olje, urter og kvitlauk
- Sautert sopp[15][16]
- Etande tang, til dømes nori, som blir brukt til å garnera matvarer som supper og sashimi[17][18]
- Sesamfrø[19]
- Valnøtt
Dessert og søtmat
[endre | endre wikiteksten]Garnityr til dessert og søtsaker inkluderer:
- Karamell
- Sjokolade
- Kakaopulver
- Kokos[20]
- Confetti candy
- Coulis
- Matblomar
- Oppskoren frukt
- Gomul
- Honning
- Cocktailbær
- Mynte
- Sukkerpynt
- Sirupar
- {Vark
- Kjeks
- Nøtter[21]
- Kakepynt
- Krem
Drykk
[endre | endre wikiteksten]Garnityr for drikkevarer inkluderer:
Drikkar med kaffibase kan ha:
- Kanelstong eller kanelpulver
- Kakaopulver
Mindre søte drinkar som Bloody Mary kan ha garnityr som:
- Gulrotstong
- Selleristong (vanlegvis med blad på)
- Pepar
- Salt, grovt (på kanten av glaset)
Eggnog kan ha:
- Muskat
Ulike typar frukt og fruktdelar:
- Cocktailbær
- Sitronskive, skalbit eller båt
- Limeskive, skalbit eller båt
- Appelsinskive, skalbit eller båt
- Ananasskive eller bit
- Jordbær
- Vassmelon
- Cocktailpynt– dekorative element lagt til ein drink
Garnityr etter matlagingstradisjon
[endre | endre wikiteksten]Fransk garnityr
[endre | endre wikiteksten]Klassiske franske garnityr inkluderer:[23]
Til supper:
- Brunoise - grønsaker skorne i 1-3 mm store bitar
- Chiffonade - finskoren salat eller engsyre stua i smør
- Croutes - små bitar av halvt fransk brød smurt og tørka i omn
- Coulis - (tjuktflytande suppe eller saus) helt dekorativt på retten
- Krutongar - små brødstykke (vanlegvis kubeforma) steikt i smør eller anna olje
- Julienne - tynnskorne grønnsaker
- Pasta (tapioca, sago, salep) m.m.
- Pluches - ein heil kvist av urteblad, utan den sentrale stengelen (tradisjonelt kjørvel)
- Profiterolles - butterdeigball fylt med purée
- Royale - eit lite dekorativt forma stykke av egg- eller vaniljesaus (på tysk blir dette kalla eierstich)
- Eggetrådar[24]
Til forrettar og hovudrettar:
- Krokettar
- Potetar (pommes dauphine, Duchesse-potetar eller Marquis)[25]
- Duxelles - steikt lauk, sopp og urter[26][27]
- Matignon - finhakka gulrøter, lauk og selleri med skinke steikt i smør og madeira
- Mirepoix - liknande matignon men hakka i større bitar med eller utan skinke (eller med bacon i staden for skinke)
- Polonaise - garnityr i polsk stil med smelta smør, brødsmular, hakka kokt egg, sitronsaft og urter over kokte grønsaker
- Salpicon - ulike typar hakka kjøt eller grønsaker
- Fritters
Indonesisk garnityr
[endre | endre wikiteksten]- Bawang goreng - steikt sjalottlauk, eit vanleg garnityr i indonesisk mat[28]
- Unge gulrotblad
- Selleri - lokalt kjent som daun seledri, blir nytta som topping på suppe eller risgraut
- Chilipepar - dekorativt skoren
- Koriander
- Agurk - dekorativt skoren
- Kokosnøtt - raspa kokosnøttkjøt, vanlegvis brukt i tradisjonelle kue, eller søte dessertsnacks, som klepon, putu og lupis
- Emping - melinjo-nøttechips
- Krupuk - ulike tradisjonelle chips
- Sitronbasilikum - kjent lokalt som daun kemangi
- Tomat - dekorativt oppskoren
Japansk garnityr
[endre | endre wikiteksten]- Beni shōga - julienneskoren sylta ingefær, vanlegvis brukt som garnityr for gyudon og okonomiyaki
- Gari - marinert tynt skoren ingefær, vanlegvis brukt som garnityr til sushi og sashimi
- Katsuobushi - tørka bonitoflak som vanlegvis blir nytta som garnityr til takoyaki, som til tider blir kalla okaka
- Vårlauk eller trelauk (wakegi) - mest brukt som topping av tofu og miso-suppe
- Anna etande tang - inkludert tynskorne kizami nori-blad, aonori, tororo kombu som blir brukt oppå ramen, udon, yakiudon, takoyaki, soba, okonomiyaki, yakisoba eller til og med pizza og pølse i brød
- Sesamfrø, strødd over dampa ris eller nudlar
- Shisoblad
- Fukujinzuke, krydder og garnityr til karrirettar
- Kinshi tamago, eggestrimlar som er populære på risgraut og hiyashi chuka, ein kald ramensalat.
- Fiskekjøt som tobiko, masago, mentaiko og ikura er populære på risrettar som chirashi og sushi
- Strimla daikon og malen daikon kalla daikon oroshi, ein vinterreddik, er populær i bento- og sushi-rettar, den siste er populær på oljehaldige matvarer som fisk og tempura
- Sakurablom, stjerne, hjarte og ulike utskorne former av gulrøter er populære i bento
- Kjøt av hvitløk
- Fiskeyngel som shirasu og chirimenjako
- Etande blomar som krysantemum
- Furikake
- Umeboshi
- Nameko-sopp
- Menma, fermenterte smakssette bambusskot
- Sojaegg
- Narutomaki
- Mitsuba, Cryptotaenia japonica
- Tenkasu, steikte bitar av batter som definerer tanuki udon
- Aburage, steikt tofu som definerer kitsune udon
- Kamaboko, ein surimi som ofte finst i bento og hot pot udon
- Wasabi
- Yuzukosho
Koreansk garnityr
[endre | endre wikiteksten]I koreansk mat blir dekorativ garnityr kalla gomyeong (고명), eit omgrep som viser til å pynta mat.[29][30]
- Krysantemumblad
- Eggepynt, laga med eggekvite og plomme, er eit vanleg koreansk garnity.[31][32][33]
- Gochu - raud chilipepar
- Pressa hvitløk
- Vårlauk
- Manna-lav
- Vårlauk
- Shiitakesopp
- Strimla grønsaker[37]
Reiskapar
[endre | endre wikiteksten]Reiskapar som ofte blir nytta til å laga garnityr til mat er spidd, knivar, rasper, tannpirkarar og pergamentkjegler.[38]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ «Garnish». Encyclopedia Britannica. 27. mai 2017. Henta 28. mai 2017.
- ↑ «Garnish». Food Encyclopedia. Food Network. Henta 1. september 2012.
- ↑ «How To Garnish The Easy Way!». VegetableFruitCarving.com. Henta 1. september 2012.
- ↑ Goldstein, D. (1999). A Taste of Russia: A Cookbook of Russian Hospitality. Russian Life Books. s. 71. ISBN 978-1-880100-42-4. Henta May 28, 2017.
- ↑ Creasy, R. (2015). Rosalind Creasy's Recipes from the Garden: 200 Exciting Recipes from the Author of the Complete Book of Edible Landscaping. Tuttle Publishing. s. 77. ISBN 978-1-4629-1793-8. Henta May 28, 2017.
- ↑ Hemphill, J.; Hemphill, R. (1997). What Herb Is That?: How to Grow and Use the Culinary Herbs. Stackpole Books. s. 18. ISBN 978-0-8117-1634-5. Henta 28. mai 2017.
- ↑ Rivers, F. (1916). The Hotel Butcher, Garde Manager and Carver. Home economics archive--research, tradition and history. Hotel Monthly Press. s. 105. Henta 27. mai 2017.
- ↑ Restino, S. (1996). Mrs. Restino's Country Kitchen. Shelter Publications. s. 148. ISBN 978-0-936070-18-6. Henta 27. mai 2017.
- ↑ Millard, E. (2014). Indoor Kitchen Gardening: Turn Your Home Into a Year-round Vegetable Garden. Cool Springs Press. s. 63. ISBN 978-1-61058-981-9. Henta 28. mai 2017.
- ↑ Authors, V. (2014). Eating For Victory: Healthy Home Front Cooking on War Rations. Michael O'Mara. s. 114. ISBN 978-1-78243-304-0. Henta 28. mai 2017.
- ↑ «Ramadan Special 2017: An Iftar Party Menu to impress your friends and family!». NDTV.com. 27. mai 2017. Henta 28. mai 2017.
- ↑ Vartanian, A.; Potter, C.; Heino, K.; McClelland, R.; Ball, R.; Menegaz, V.; Kovacs, N.; Healy, H.; Castaneda, J. (2015). The Ultimate Paleo Cookbook: 900 Grain- and Gluten-Free Recipes to Meet Your Every Need. Page Street Publishing. s. 221. ISBN 978-1-62414-140-9. Henta 28. mai 2017.
- ↑ The Hotel/motor Hotel Monthly. Clissold Publishing Company. 1913. s. 11-PA77. Henta 28. mai 2017.
- ↑ Fulton, M. (1986). Encyclopedia of food and cookery. Gallery Books. ISBN 978-0-8317-2799-4. Henta 27. mai 2017.
- ↑ Rombauer, I.S.; Becker, M.R. (1975). Joy of Cooking. Scribner. s. 456. ISBN 978-0-02-604570-4. Henta 28. mai 2017.
- ↑ Ruhlman, M.; Ruhlman, D.T. (2011). Ruhlman's Twenty: 20 Techniques, 200 Recipes, A Cook's Manifesto. Chronicle Books. s. 236. ISBN 978-0-8118-7643-8.
- ↑ Aitken, H. (2008). The Really Useful Ultimate Vegarian Cookbook. Murdoch. s. 9. ISBN 978-1-74196-247-5. Henta 28. mai 2017.
- ↑ DK Eyewitness Travel Guide Japan. DK Publishing. 2017. s. 322. ISBN 978-1-4654-6432-3. Henta 28. mai 2017.
- ↑ Altschul, A.M.; Wilcke, H.L. (2013). New Protein Foods: Seed Storage Proteins. Food science and technology. Elsevier Science. s. 437. ISBN 978-1-4832-1597-6. Henta 28. mai 2017.
- ↑ Roehl, E. (1996). Whole Food Facts: The Complete Reference Guide. Inner Traditions/Bear. s. 115. ISBN 978-0-89281-635-4. Henta 27. mai 2017.
- ↑ Barrett, D.M.; Somogyi, L.; Ramaswamy, H.S. (2004). Processing Fruits: Science and Technology, Second Edition. CRC Press. s. 804. ISBN 978-1-4200-4007-4. Henta 28. mai 2017.
- ↑ DeGroff, D. (2010). The Craft of the Cocktail: Everything You Need to Know to Be a Master Bartender, with 500 Recipes. Potter/TenSpeed/Harmony. s. 107. ISBN 978-0-307-76227-6. Henta 28. mai 2017.
- ↑ Escoffier, A. (1941). Basic Elements of Fine Cookery. New York: Crescent Books. s. 88 et seq.
- ↑ Raskin, X. (1922). The French Chef in Private American Families: A Book of Recipes. Rand McNally. s. 149.
- ↑ Picasso, P.; Foster, J.K. (1964). Posters. Grosset & Dunlap. s. 22.
- ↑ Spahr, D.L. (2009). Edible and Medicinal Mushrooms of New England and Eastern Canada. North Atlantic Books. s. 201. ISBN 978-1-55643-795-3.
- ↑ Boetticher, T.; Miller, T.; Farnum, A. (2013). In the Charcuterie: The Fatted Calf's Guide to Making Sausage, Salumi, Pates, Roasts, Confits, and Other Meaty Goods. Ten Speed Press. s. 256. ISBN 978-1-60774-343-9.
- ↑ Kruger, Vivienne (22. april 2014). Balinese Food: The Traditional Cuisine & Food Culture of Bali (på engelsk). Tuttle Publishing. ISBN 978-1-4629-1423-4.
- ↑ Pettid, M.J. (2008). Korean Cuisine: An Illustrated History. Reaktion Books. s. 46. ISBN 978-1-86189-348-2. Henta May 28, 2017.
- ↑ Helstosky, C. (2014). The Routledge History of Food. Routledge Histories. Taylor & Francis. s. 76. ISBN 978-1-317-62113-3.
- ↑ «al-gomyeong» 알고명. Standard Korean Language Dictionary (på koreansk). National Institute of Korean Language. Henta 22 April 2017.
- ↑ Korean Food Foundation (2014). The Korean Kitchen: 75 Healthy, Delicious and Easy Recipes. Seoul: Hollym. s. 46. ISBN 9781565914599. Arkivert frå originalen 22. april 2017.
- ↑ McWilliams, Mark, red. (2013). Wrapped & Stuffed Foods: Proceedings of the Oxford Symposium on Food and Cookery 2012 (på engelsk). Prospect Books. s. 236. ISBN 978-1-903-018-99-6.
- ↑ «Korean chilli threads». Gourmet Traveller. 12. august 2013. Henta 8 May 2017.
- ↑ Kulshrestha, Kritika Pramod (9. oktober 2013). «Austin chefs create art inspired culinary bites». The Daily Texan. Arkivert frå originalen 1 December 2017. Henta 8 May 2017.
- ↑ Bourke, Jordan; Pyo, Rejina (23. august 2015). «Six simple recipes from a Korean kitchen». The Guardian. Henta 8. mai 2017.
- ↑ Pettid, M.J. (2008). Korean Cuisine: An Illustrated History. Reaktion Books. s. 47. ISBN 978-1-86189-348-2. Henta 28. mai 2017.
- ↑ Joy, Dhanya. «Food Garnishing Ideas». Buzzle. Arkivert frå originalen 15. desember 2013. Henta 1. september 2012.
- Denne artikkelen bygger på «Garnish (food)» frå Wikipedia på engelsk, den 15. august 2023.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- How to Garnish Food. WikiHow
- HowToGarnish.com