Brukardiskusjon:Olve Utne

Gamle ordskifte er på veg ned i kjellaren min: (Old discussions are archived in my cellar:)

• Brukar:Olve/Kjellaren/Filologi (språk (language/s), litteratur, musikk)
• Brukar:Olve/Kjellaren/India
• Brukar:Olve/Kjellaren/Judaica
• Brukar:Olve/Kjellaren/Medisin
• Brukar:Olve/Kjellaren/Naturfag (natural science)
• Brukar:Olve/Kjellaren/Nynorsk Wikipedia (språkpolitikk, utvikling av nynorsk brukargrensesnitt)
• Brukar:Olve/Kjellaren/Skanwiki

Hello, I've just left a message on your discussion page on discussion page on the french wikipedia. I've checked your contributions en.wikipedia, they'll be inspiring, thanks. (hopefully you prefer english to french and I don't sound too dumb)82.123.13.148 8. des 2004 kl. 05:47 (UTC)

Thanks from the welcome. I do not speak nynorsk, I am usuary from Galipedia (Wikipedia in Galician language) and I also make articles in others wikipedias on Galician subjects (for ex. Santiago de Compostela. My intention is to watch articles in Nynorks to be able to create articles in Nynorks on Galician subjects.--Rocastelo 16. apr 2005 kl. 1045 (UTC)

Oh! Olá :) Obrigado pelas boas vindas :)) Aprendi (mal) há coisa de dias a diferença da nn: para a no: e vim aqui porque provavelmente vamos mapear as cidades da Noruega, então vim cá já guardar o meu cantinho... se puderes ajudar era óptimo. Conheces algum site com informação estatística em formato fixo? Já tentei mas estes hieroglifos dão cabo de mim eheheh. Vou fazer o Wikipedia:Babel para nós, portugueses eheheh. Nuno Tavares 18. august 2005 kl. 06:24 (UTC)

Olha, aproveitei e coloquei o teu Babel na página portuguesa :) Nuno Tavares 18. august 2005 kl. 06:28 (UTC)

Hum. Não tens nenhuma entrada para PT... falas português mesmo ou usaste um tradutor? Nuno Tavares 18. august 2005 kl. 06:30 (UTC)

Olá Nuno :) Obrigado pela Babel na meu página usuário na Wikipedia Portuguesa! :-) Eu sei um pouco de português, pero entendo (muito!) mas que eu falo (ou escrevo)...

O melhor site com informação estatística sobre cidades etc. da Noruega é provavelmente os «Dados sobre a Noruega» de «Statistics Norway / Statistisk sentralbyrå». -- Olve 18. august 2005 kl. 20:37 (UTC)

País pequeno, duas línguas escritas Bjarte 18. august 2005 kl. 23:19 (UTC)

Hei. Viss du ikkje er heilt sikker på kvar du høyrer til politisk, kan eg anbefale DLF. Du verkar som ein velutdanna og fornuftig mann. DLF er eit klassisk liberalistisk parti som har som hovedprinsipp at ein kan gjere kva ein vil med seg sjølv og eigendomen sin så lenge det ikkje går ut over andre eller eigendomen deira. Det vil seie at dei einaste oppgåvene staten skal drive i eit liberalistisk samfunn, er rettsvesen, politivesen og militærvesen som drivast med frivillig skattlegging. Ein fri marknad justerer seg sjølv automatisk til det optimale. Viss du ønskjar velstand, valfridom og rettferd, røyst DLF. http://www.dlf.info

--Midtaustenkonflikta-mannen 2. mai 2006 kl. 17:05 (UTC)

Nei, ta det med ro. Eg står nok milevis til venstre for deg. Truleg ein stad om lag midtveges mellom Venstre (likar ein del av det dei gjer), Høgre (likar litt av det dei gjer (særleg vekta på kunnskapstileigning), men definitivt ikkje inkludert Willoch) og SV (likar stort sett sosial- og miljøpolitikken deira, men har lite sans for det enkelte av dei sistnemnte presterer av midtaustenpolitikk). Samfunnet lyt baserast på samarbeid, ikkje på reinhekla profittjag. Kom du hit til USA, så kunne det nok hende du såg kva eg meiner... -- Olve 2. mai 2006 kl. 17:54 (UTC)

Fant denne lille diskusjonen via Google. Må si jeg ble litt oevrrasket over å finne at du mener samarbeid er det som er grunnen til at du er sosialist. Det må med respekt å melde skyldes begrepsforvirring. Tvang - vold og trusler om vold - er det motsatte av samarbeid. Samarbeid er noe som skjer mellom samtykkende mennesker, ikke minst i markedet. Så hvis du er rasjonell og for samarbeid, så er DLF nettopp partiet for deg.--85.165.66.207 01:40, 2 september 2007 (CEST)

It took me a long time to upload my new Passover pictures (charoses, maror, matzo) and Shabbat pictures, and even longer to figure out how to categorize them. Thanks for doing the work for me! Yoninah 15. mai 2006 kl. 22:17 (UTC)

Hello. I'm wikipedia redactor form Poland. We do some action to translate article about en:Katowice into all possible languages. Please help me transalte into NN and NB wiki language version. Katowice is one of the major cities in en:Poland. Please help. Just few sentences.

Best Regards Stimoroll

Eg freistar å forstå skilnaden på og samanhengen mellom dei to folkegruppene (og språka deira). Men dette kjem ikkje klårt fram av artiklane våre (best faktisk på fleirtydingssida Romani). Er det mogeleg å gjera noko med dette? --Ekko 16. juni 2006 kl. 06:39 (UTC)

Eg trur neppe at Nordmøre skil seg ut frå resten av landet når det gjeld å ha risgraut til middag om laurdagen. Det blir ikkje dyrka meir ris der enn i landet forøvrig. 

Ég har i alle fall alltid trudd at fisk til middag på torsdag og risgraut på laurdag er vanleg i heile landet. Men eg veit ikkje om nokon har forska på det.

--Verdlanco\^ordskifte 25. juni 2006 kl. 09:56 (UTC)

Torsdagsfisken er ukjend for meg, men laurdagsgrøten er no vanleg på austlandet óg. --Ekko 25. juni 2006 kl. 10:47 (UTC)

Hørest rimeleg ut med laurdagsrisgrauten. Eg skreiv no berre det eg kunne gå god for. Det er sjølvsagt fritt fram for utviding av laurdagsrisgrautnedslagsfeltet. :-) Eg er derimot usikker på den generelle laurdagsgrauten i innleiinga... Lurer òg på om vi ikkje bør underdele i fleire separate artiklar om grauttypar. Det er rikeleg å skrive om! :-) Olve 25. juni 2006 kl. 18:23 (UTC)

Når det gjeld torsdagsfisk, så kan eg ikkje komma på å ha hørt om den skikken. Kanskje fordi det var fisk minst tre gonger i veka? -- Olve 25. juni 2006 kl. 18:24 (UTC)

De har rett: Torsdagsfisk er visst ikkje like vanleg som laurdagsgraut, nei.

Google-testen:

• torsdagsfisk: 138 treff
• laurdagsgraut: 666 treff

--Verdlanco\^ordskifte 27. juni 2006 kl. 13:30 (UTC)

Veit du noko meir om Tustna Kveitefarm ASA? Spira eg laga kunne ha godt av å veksa litt. --Sigmundg 19:37, 18 november 2006 (CET)

Ikkje så mykje eg veit der, nei, anna enn at eg synest eg hugsar at Hans Lauritzen var ganske sentral &mdash, og kanskje er han det enno. -- Olve 20:17, 18 november 2006 (CET)

Det er hardt, men vonlaust. Og me gjer oss ikkje! Skulle me lage eit skjelett av ein kategori-struktur? Det finst vel kanskje andre òg som er interessert i struktur sjølv om dei ikkje skriv om medisin? Og me er jo nokre som skriv artiklar som burde ha vore strukturert inn? T.d. satt eg nett no og grubla over kor kategorien smerte høyrer heime. --Ekko 23:03, 4 desember 2006 (CET)

Smerte, ja... Nevrologi, psykologi, filosofi, religion, naturalismen, ekspresjonismen...? :-) Nåja — spøk til sides — det hørest ut som ein god idé. Eg reknar med å vera lite aktiv her fram til helga med eit muleg unntak for torsdagen. Med andre ord kan eg ikkje lova at eg blir med på den første økta om ho blir føre den tid. -- Olve 00:14, 5 desember 2006 (CET)

Ta ein titt på Menneskeanatomi og diskusjonen bakom. --Ekko 16:50, 5 desember 2006 (CET)

Kan du hjelpe meg med å sette dette avsnittet om til norsk:

Grotius also developed a particular view of the atonement of Christ known as the "Governmental" or "Moral government" theory. He theorized that Jesus' sacrificial death occurred in order for the Father to forgive while still maintaining his just rule over the universe. This idea, further developed by theologians such as John Miley, became the dominant view in Arminianism and Methodism.

Atonement etc. veit eg svært lite om. Avsnittet står i Brukar:Stykkjet/Hugo_Grotius stykkjet 12:30, 25 desember 2006 (CET)

No er no ikkje kristen teologi akkurat mitt spesialfelt heller... Ordet atonement kan vel generelt omsetjast med ‘soning’, og det kan kanskje vera eit utgangspunkt for omsetjinga? -- Olve 16:56, 25 desember 2006 (CET)

Det er eg klår over. Kven er det som kan kristendom her? stykkjet 10:35, 26 desember 2006 (CET)

Ikkje lett å svara på det... Kanskje Knut? Ser han er ein hovudaktør på kategori:salmebøker... Elles kunne du no prøve Ranveig. Jarle er nok ein god person å snakke med, men han har vore her lite i det siste. Kristendomsekspertar er det dessverre få av her — dette er ein av dei tinga vi lyt få betre ordning på... -- Olve 12:18, 26 desember 2006 (CET)

Du kan prøve Brukar:Zalofigth òg, forresten. -- Olve 12:35, 26 desember 2006 (CET)

Hallo, eine Bitte: Ich habe in der Deutschen Wikipedia einen Artikel über Ivar Aasen geschrieben. In dem Abschnitt de:Ivar Aasen#Der Sprachforscher ist im letzten Satz ein Buchtitel angegeben, den ich nicht übersetzen konnte, weil er in Ivars eigenem Landsmål verfasst ist. Könntest Du ihn übersetzen? Fingalo 18:01, 9 februar 2007 (CET)

Hei, Finagalo. Ich bin imponiert (heisst es so in der Deutch?) über was Ihr Deutschen im Ihrem Wikipedia vom unserem Ivar Aasen geschrieben habt. Aber Ihr musst nich vergessen, dass eine Grammatik macht keine Sprache, sondern die Dichter. Die Grammatik des Ivar Aasens war das Fundament für die Landsmål-Dichter. Liest zum beispiel Elias Blix!

Weilst Du vartest auf den Antvort Olves: Heimsyn: ei snøgg Umsjaaing yver Skapningen og Menneskja: tilmaatad fyre Ungdomen kann in ich in simpel Deutsch (ich habe in 25 Jahre kein Deutsch geschrieben) übersetzten: Heimschau: eine kurtze Orientierung über die Schaffnung und die Mänschen: für den Jugend geeignet. (Syn=was wir sehen, ein Schau?? wie in Schauspiele) (Skapning=Schaffnung - heisst es so? Schaffenverk? Irgendwas geschaffen ist) (snøgg=Schnell)(tilmaatad=geschrieben für, arbeitet für, ist geeignet eine Deutsche Wort?).Knut 19:29, 9 februar 2007 (CET)

PS Ich habe jetzt gelesen: Og med ei onnor Vending kann ein ogso kalla det ei Heimsyn elder Heimsjaaing, naar unge Folk vilja sjaa seg i Kring i den store Mannheimen,- - - das heisst, Heimsyn bedeutet sich in der Welt umzusehen (hier: Heim=Welt)Knut 00:09, 10 februar 2007 (CET)

Etter praten rundt laurdags-kafébordet omset vi: Heimschau: eine kurze Darstellung (oder Orientierung oder Umsehung) um das Geschöpf und die Menschen; für die Jugend geeignet. Knut 15:55, 10 februar 2007 (CET)

Olve: Den nynorske Ivar Aasen-artikkelen skulle vore på høgd med og betre enn storebror sin.Knut 19:29, 9 februar 2007 (CET)

Det har du sjølvsagt 100 % rett i. -- Olve 21:59, 9 februar 2007 (CET)

Vielen Dank, das ging flott. Ich denke mal, ich übersetze das so: Sicht der Welt. Eine kurze Übersicht über die Schöpfung und den Menschen, eingerichtet für die Jugend.

Natürlich hast Du Recht, eine Grammatik macht keine Sprache. Hier geht es aber nicht um die Sprache, sondern um Ivar Aasen. Die Sprache wird im Artikel de:Nynorsk behandelt, den aber nicht ich geschrieben habe.

Ich habe immerhin zum Teil das dicke Buch von Stepehn J. Walton: Ivar Aasens kropp gelesen. Bin aber nicht ganz durch. Es sind immerhin 745 Seiten! :-( Fingalo 19:55, 10 februar 2007 (CET)

Übrigens: Wenn jemand wissen will, was ich über Norwegen in der deutschen Wikipedia geschrieben habe, so ist er auf meiner Seite eingeladen. Hauptsächlich Gechichte! Fingalo 20:05, 10 februar 2007 (CET)

Hei, Olve.

Veit du noko om en:Mahmoud Ahmadinejad si tru på å provosere fram den tolvte Imam. Er det noko prov for påstandane i dei kristne bloggane rundt i verda?? Hogne 01:56, 12 mai 2007 (CEST)

Gratulerar som pappa, Olve! Reknar med det blir mange våkenetter frametter (og mange gode artiklar :D) --Frokor 21:07, 28 september 2007 (CEST)

Gratulasjon frå meg òg! Dette var kjekt! --Ekko 21:13, 28 september 2007 (CEST)

Tusen takk for helsingar og graut! :-D Blir truleg litt vaking snart no, ja. Men ho søv no stort sett godt om nettene hittil... -- Olve 22:37, 28 september 2007 (CEST)

Så flott å høyra! I India er det vanleg å dela ut søtsaker når barn blir født, så det får bli mitt bidrag. Gratulerer! --Ranveig 22:56, 28 september 2007 (CEST)

Mmmmmmm... Dhanvád, Ranveig-djí! :-) Akkurat no sender eg elles venlege tankar til den/dei som fann opp bereseler for spedborn. -- Olve 13:00, 29 september 2007 (CEST)

Og நூறாயிரம் நல்வாழ்த்துகள் og מזל טוב frå meg og den litle vår! -- Arvind 01:19, 2 oktober 2007 (CEST)‎

Gratulerer! Vi som er meir røynde på dette feltet får skrive noko om barnestell og oppseding ... -Knut 07:32, 2 oktober 2007 (CEST)

Takk! Eg er lutter auge... :-D Olve 22:48, 6 oktober 2007 (CEST)

Grattulere allder så myttji! Da ha innbyggartale e nykommuna gåttopp me 0,285062713797035 promille. Æ håpa at du jærdæ færrdi me oppdragelsa, slik at ho bi nymårskminnesj... --Sigmundg 23:24, 6 oktober 2007 (CEST)

Litt skjult dagsorden, sånn heilt ope: I mars (trur eg) skal det vera ei fotoutstelling i Oslo Rådhus (hallen på sjøsida blir ofte nytta til slikt) om historia til norske tatere. Mannen bak (ein ven av meg) voner det blir debatt av dette. Eg meiner sjølvsagt ikkje at wikipedia skal gjere noko i høve til debatten. Men om me har bakrunnsartiklar klare vil det vera tenleg for oss, trur eg. Eg tenkte òg eg skulle prøve å nærme meg Riksarkivet for å sjå om me kunne få nokre av bileta deira. Så, om du kan bidra, eller kjenner nokon som kan, hadde det vore fint. --Ekko 10:27, 12 desember 2007 (CET)

Har sett i gang litt no — om enn i det små... Får sjå kva det blir tid til vidare. :-) Olve 01:44, 24 desember 2007 (CET)

Eg har børja på det eg trur vert eit langt stykke om Shoah i Noreg på engelske Wikipedia med overskrifta en:Shoah in Norway. Det treng mer arbeid, og eg sett pris på om du har tid til å sjå på den, leggja til og redigere. mvh --Leifern 04:17, 17 januar 2008 (CET) (som ikkje skriv særleg ofte på nynorsk, men me lyt freiste).

Could you help me translate some more information for Phong Nha-Ke Bang from en.wikipedia ? Thank you very much. I will translate any Norway-related articles into Vietnamese if you request.Genghiskhan

Eit spørsmål i kryssninga mellom språk, kultur og historie: Er det rett å omsetja det tyske Hebräer med hebrearar? Dvs. nyttar ein dette ordet i norsk daglegtale? (Eg driv og omsett ein tysk artikkel om honningbier). --Ekko 20:16, 15 februar 2008 (CET)

I samband med antikk historie: Ja. -- Olve 02:04, 16 februar 2008 (CET)

God dag, Olve! Jeg er glad for at du har oversatt artikkelen om torvtak til nynorsk. Selv er jeg litt for ustø i nynorsk til å våge meg på selvstendig artikkelskriving, så mine bidrag blir mest småplukk med retting og tilføyelser. Idag pirket jeg litt på nynorskversjonen av torvtekking, og straks var du der som en velvillig overvåker. Det gjorde at jeg ble ble «kjent» med deg, og jeg ser fram til at våre veier krysser hverandre flere ganger, ihvertfall på Wikipedia. Jeg ser at du har imponerende allsidige interesser, bl.a. jødedom og tilliggende kunnskapsfelter. Da vil det kanskje interessere deg at jeg var med på å stifte det nye Jødisk Museum i Oslo, som skal åpne dørene i år. Dit kommer du kanskje? Roede 12:11, 18 mars 2008 (CET)

Det interesserer meg, ja. :-) Og da er du kanskje interessert i denne og denne. Den førstnevnte ha jeg tenkt å legge til en del mer skandinaviske perspektiver på før jeg legger den reviderte utgaven ut her... Ser ellers at du har en solid faglig bakgrunn i arkitektur og bygnings-/byggehistorie. :-) Olve 12:24, 18 mars 2008 (CET)

Hei! Jeg skriver om Israels historie og aliyah på nb-wikipedia, og kommer over lenker til en:Pale of Settlement på en-wiki. Jeg aner ikke hva jeg skal oversette det til, på nn-wiki har de brukt Pale of settlement, men jeg synes ikke det er noen god løsning. Noorse sa at du kanskje viste noe om det. Kan du hjelpe? Mewasul 09:08, 29 mars 2008 (CET)

Chandrasekhargrensa vart først utrekna av, og derfor oppkalla etter, den indisk-amerikanske fysikaren og nobelprisvinnaren Subrahmanyan Chandrasekhar. I samarbeid med den brasilianske fysikaren Mário Schenberg (upptäckte han 1942 ett annat gränsvärde som kallas) Schenberg-Chandrasekhargrensa. Det är två olika fenomen! hälsar Kurtan på sv wiki! 80.216.151.131 00:35, 8 april 2008 (CEST)

Hei. Du som kan både hebraisk og Jiddisch, og muligens litt historie om det også(?), kan du ta en titt på no:Diskusjon:Askenasiske jøder? Takk. — H92 (d · b · no) 16:53, 19 mai 2008 (CEST)

Herved gjort. :-) Olve 02:14, 20 mai 2008 (CEST)

Jeg kom over denne artikkelen på bokmål wikipedia: no:Skandinavisk språkunion og kom til å tenke på forslaget ditt til et samnorsk skriftspråk. Åssen ville du ha konstruert et samskandinavisk skriftspråk?

Ellers, jo mer jeg tenker det, jo bedre synes jeg faktisk den språkideen din er. Ta f.eks. et ord som "annen". På nynorsk er vel dette "anna". Det skulle vel da, i følge din plan, bli "annan" (er det ikke det på svensk?) På dialekta mi er det "aan", som heller ikke er så langt borte. Er det mulig å konstruere et samskandinavisk språk basert på prinsipper som i størst mulig grad tilgodeser alle områder? --Oddeivind 9. juni 2008 kl. 13:21 (CEST)[svar]

Ja det skulle være møgligt. Denne tekst jeg nu skriver er et slik eksempel. Det er en blanding mellom norsk (særlig nynorsk som jeg reknar for at være det sanne norske språket då bokmål jo til største delen kommer frå dansk) svensk og dansk. Hvad sejer du/I? Kan det være nogot? Jeg syns at samnordisk eller måske allnordisk er ett bra namn for dette nye språk. Et språk for alle vikingar! Det er bare til at skape en hemside og begynne arbeide. 81.233.0.37 3. august 2008 kl. 15:34 (CEST)[svar]

Eg har sett i nynorskordboka, og dei bygningane eg finn, er hankjønn (ryddig prinsipp og skilje mellom bygginga og bygningen, dessutan). Så eg undrast på kvifor du endra Gol stavkyrkje. -Knut 8. juli 2008 kl. 22:46 (CEST)[svar]

Ja, jammen har du rett...! Går gjennom andre ordbøker her no... -- Olve Utne 8. juli 2008 kl. 22:48 (CEST)[svar]

Ja, leiter du i bokmålsordboka, finn du bygninga som hokjønnsord (jamstilt med hankj.forma). Men bokmål har sin eigen wikipedia... -Knut 8. juli 2008 kl. 23:10 (CEST)[svar]

Det er nok ikkje så enkelt, nei: Gjekk nettopp gjennom setelarkivet til Norsk Ordbok, der 58 av 120 treff på «bygning» har det oppført som hokjønnsord og 57 av 120 har det som valfritt m/f eller som hannkjønn. Pussig sak, dette. Seier du bygningen på helgelending? På nordmøring er det definitivt bygninnja, med mindre ordet står i dativ. Ser i setelarkivet at ordet er belagt som hokjønnsord frå Lista, Gulen i Sogn, Herøy på Sunnmøre, Bolsøy og Romsdalen, Stor-Elvdal, Stangvik, Smøla, Oppdal, Verdal, Vefsen, Nord-Rana, Gimsøy; og ordet er belagt som hannkjønn i (grovt sett) Østerdalen, Gudbrandsdalen og Sigdal. Ivar Aasen har hokjønn, og det same har Arne Garborg og Olav Rytter, medan Johannes Horvei og Eivind Ækre brukar hannkjønn. -- Olve Utne 9. juli 2008 kl. 00:27 (CEST)[svar]

Det heiter ein bygning heima sjao aoko. --Jorunn 9. juli 2008 kl. 01:02 (CEST)[svar]

Ja, på Vestlandet finst begge formene. -- Olve Utne 9. juli 2008 kl. 01:04 (CEST)[svar]

Det heiter ein bygning i Sogndal der eg vaks opp. --Bep 9. juli 2008 kl. 01:21 (CEST)[svar]

Skiljet mellom abstrakt hokjønsord på -ing (bygginga, kledinga, rydjinga, skapinga) og konkret hankjønsord på -ning (bygningen, kledningen, rydningen, skapningen) er omtalt i nynorsk grammatikk (jfr td. Beito ISBN 82-521-2801-7). Skiljet er neppe gjennomført i alle dialekter. Eg ser ei konsekvent gjennomføring av eit slikt skilje som eit skriftspråkfenomen. Korleis rettskirvinga burde ha vore, er ei anna sak. --Knut 10. juli 2008 kl. 07:46 (CEST)[svar]

Vel, ikkje akkurat ein klassisk konge. Men eg så plutseleg at du leverer frå deg byråkrat- og administratorverktøya. Synd det, og eg håpar at grunnen er at resten av livet tar for mye tid, og at det ikkje er det at du er lei av oss her. Eg har lært svært mye om avansert rettskriving av deg, og likar tonen din i diskusjonane her. Eg har jo aldri møtt deg i levande live, men du må vera ein framifrå kar! Skulle lysta til å byråkratisere og administrere koma tilbake får du all støtte av meg til ein retur til desse «verva». Håper vi får sjå deg ein del her framover. --KRISTAGA^α-ω 6. august 2008 kl. 02:20 (CEST)[svar]

(redigeringskonflkt) Takk for vennlege ord! :-) Nye tider, nye skikkar, veit du. Elles er det meir enn nok å gjera med andre ting (inkludert barnepass), så det er godt å sleppe unna akkurat det ansvaret. -- Olve Utne 6. august 2008 kl. 12:11 (CEST)[svar]

Ja, du må gje ein lyd så er alle administratorverktøya tilbake like raskt som dei forsvann. Ser du skriv at du ikkje har tenkt å gje deg heilt. Det var ein lettelse å sjå :-) --Frokor 6. august 2008 kl. 12:02 (CEST)[svar]

Takk til deg òg. :-) Ja, eg har no ikkje tenkt å slutte heilt med skrivinga, da... -- Olve Utne 6. august 2008 kl. 12:11 (CEST)[svar]

Når du fjernar interwikilenkjer, må du hugsa på å fjerna alle lenkjene som viser til nn. Det var vel kanskje difor interwikilenkjene kom tilbake igjen. Anders 10. august 2008 kl. 22:11 (CEST)[svar]

Nei, eg hadde gått gjennom heile lista. Men det viste seg at nokon på :cs: hadde revertert endringa mi der, og så var karusellen i gang att. Men eg trur (eller håpar, i alle fall) det skal gå bra no. :-) Olve Utne 10. august 2008 kl. 23:58 (CEST)[svar]

Hello,

I just wanted to inform that I changed the page's name from Ladino to Judaeo-Spanish.

By the way, I am just curious, is your mother tongue Djudeo-Espanyol?

My mother tongue is Turkish but I learned Judaeo-Spanish from my grandparents, 6-7 years ago and I'm practicing it since then.

Not only that, I am verily interested in it's philology, grammar etc... and have been researching about that too.

I have actually developed a almost-phonemic alphabet, mixing the ortography of Old and Modern Spanish, flexing it too for being easily used.

I would like to share it with you. And I am sure I can also learn a lot of things from you :)

By the way, I also like folk and Indian music and playing piano :)

I am very new in Wikipedia and mostly changing and creating pages in the Turkish Wikipedia.

It is an honor for me meeting and speaking with a philologist and musician like you.

Please write in my English talk page, if not it will be difficult to find it other wikipedias :)

Al vernos,

Cordially,

--Universal Life 12. august 2008 kl. 15:27 (CEST)[svar]

Hej! Skulle du kunna ta en titt på denna diskussion? Hi! Could you have a look at this discussion? Best wishes, vänliga hälsningar, Leo Johannes 17. august 2008 kl. 16:25 (CEST)[svar]

Hello Olve, please take a look at this page: m:Requests for comments/Lombard wikipedia, urgent desysoping and unblock requests: two users:

1. Nick1915
2. Fabexplosive

from Lombard wikipedia have cheated in a regular vote: when they got caught, they have accused those who denounced their abuse to be "meatpuppets" (since the checkuser had returned that the accounts involved are all unrelated). They have also blocked 18 accounts of people denouncing this abuse. It is difficult not to suspect a moanœuver by the Italian chapter, analogous to the recent infamous one of trying to close Lombard wikipedia: after that shameful campaign, some users (among which the above ones) have nominated themselves administrators with a sham vote, and now they are trying (successfully, at present) to prevent the encyclopedia from developing. This is just another case. Please help.--85.0.196.57 22. september 2008 kl. 10:32 (CEST) PS Due to the emergency situation, I will write this letter to ther people too. Sorry for this. m:user:Belinzona[svar]

Omdirigeringar er du flink på, og dei kan hjelpe oss å unngå bomsøk og tvillingartiklar. Men når du legg inn omdirigeringar frå Snjø, Snjøv og Snjy undrast eg. Kva er vitsen med det? Er det sannsynleg at nokon, nokongong, kjem til å søkje på eit av desse orda? Dette kan du lese som surmaga kritikk eller open undring, alt etter som du vil. Eg er no mest nysgjerrig på kva du svarar. --Knut 2. desember 2008 kl. 20:56 (CET)[svar]

Ja, om nokon møter desse orda på nettet og (kanskje ikkje så urimeleg) lurar på kva i alle dagar det er.... :-) (Tok ikkje med snjy i søket pga. litt for mange irrelevante treff.) At sny lyt med er vel elles mange av oss nordanfjelske kystnorskar einige om... :-) Olve Utne 2. desember 2008 kl. 21:19 (CET)[svar]

OK. Eg burde vel ha merka meg at du ikkje er av dei som er reddast for at wikipedia kan bli bruka som ordbok. Sny har vi nok av akkurat no, men når vi sommarstid syng «der eit fjell stig mot sky / med si krona av ...» - då saknar eg (sn)y-en. -Knut 2. desember 2008 kl. 21:53 (CET)[svar]

Eg trur det er mange som søkjer etter ord som sny og det gjer ingen skade at omdirigeringa finst. --Sigmundg 3. desember 2008 kl. 00:30 (CET)[svar]

Ja, Knut, det ligg på tunga, ikkje sant....?

Der eit fjell stig mot sky

med si kruna av sny,

og i lauvklædnad ny

det seg speglar i sjy [...]

-) Olve Utne 3. desember 2008 kl. 01:38 (CET)[svar]

Du er ynskt attende, di stemme trengst òg. Og om ikkje for å slåst, så i alle fall for ei setning no og da for å seie i frå at andre syn finst. --Ekko 8. januar 2009 kl. 10:28 (CET)[svar]

Dersom dette er eit farvel, er det verd ei tåre. Dersom det er ei konstatering av at wikiarbeid tar tid du ikkje har, er det forståeleg. Dersom det er ein påstand om at nnwp dei siste dagane har skrive noko feil eller einsidig om ein pågåande krig, er eg noko undrande. Eg trur ikkje det er naudsynt å slåst for å få fjerna feil, dersom dei er av eit alvorleg slag. Dersom eg tar feil her, reknar eg med at nokon seier det, her eller på brukarsida mi. -Knut 8. januar 2009 kl. 10:54 (CET)[svar]

Absolutt ynskja tilbake ja. --KRISTAGA^α-ω 8. januar 2009 kl. 10:57 (CET)[svar]

Ja du e velkåmmin att, nå du finn d fær gått. --Sigmundg 11. januar 2009 kl. 16:49 (CET)[svar]

Bare så det er sagt: Riksmål er per idag (sic!) ikke et subsett av bokmål. — the Sidhekin (d) 29. januar 2009 kl. 19:09 (CET)[svar]

En gang du føler for det, må du gjerne bruke grunnleggende logikk og fortelle meg hva forskjellen på moderat bokmål og riksmål er. Vis gjerne hvordan det praktiske ortografiske skillet mellom moderat bokmål og riksmål er større enn det praktiske ortografiske skillet mellom cambridgenormalen av britisk engelsk på den ene siden og amerikansk engelsk på den andre; eller mellom tradisjonell europeisk portugisisk på den ene siden og brasiliansk portugisisk på den andre. Forklar gjerne også hvorfor det er umulig for de aller fleste nordmenn å avgjøre om en gjennomsnittlig bokside på moderat bokmål eller riksmål er skrevet på det ene eller andre. Inntil nye argumenter kommer opp, er den språklige konklusjonen i denne saken helt selvinnlysende. Jeg har sagt hva jeg har tenkt å si i denne diskusjonen. -- Olve Utne 29. januar 2009 kl. 19:45 (CET)[svar]

Hvor grunnleggende vil du ha det?

F.eks er ordet «idag» ikke bokmål. Det er derimot riksmål. (Dog ikke på grunn av ortografien; der er det vel oftere slik at bokmål tillater noe som riksmål ikke tillater.)

Hva derimot det praktiske ortografiske skillet mellom diverse språknormer har med dette, må du nesten forklare; jeg har ingen planer om det. Likeledes «de aller fleste nordmenn»s manglende evner til å se forskjell på riksmål og den delen av bokmålsnormen som legger seg nærmest opp mot dette.

Cambridgenormalen av britisk engelsk er naturligvis ikke et subsett av amerikansk engelsk. Og ei heller vice-versa. Begge er dog subsett av engelsk.

Likeledes er både bokmål og riksmål subsett av norsk. — the Sidhekin (d) 29. januar 2009 kl. 20:04 (CET)[svar]

Det går tydelig fram av nb:riksmål at riksmål skilte seg ut som et konservativt subsett av bokmål gjennom et gradvis skisma etter 1907- og 1917-reformene av riksmål/bokmål — et skisme som i en periode ble totalt da riksmålsleiren opprettet sitt eget normeringsorgan og som kulminerte i bokbål (!) o.a. rundt 1950, men som i senere tid er preget av gradvis større tilnærming igjen.

MEN: Det interessante er om du er i stand til å forsvare at riksmål «burde» ha en separat ISO-kode på bedre vis enn ved å vise til sammenskrivingen «idag». Mitt poeng ved å trekke inn britisk og amerikansk engelsk så vel som europeisk og brasiliansk portugisisk er at forskjellen er mye mindre mellom moderat bokmål og riksmål enn mellom de andre normeringsparene, og påstander om at riksmål på en eller annen måte skal (ehm... burde (æh... skulle?)) ha en annen ISO-kode enn bokmål [sic!!!!!] faller på sin egen selvinnlysende urimelighet. -- Olve Utne 29. januar 2009 kl. 21:29 (CET)[svar]

Jeg vil nå heller si at språkene gikk hver sin vei. «Det definitive bruddet kom imidlertid først med 1938-reformen da det offisielle bokmålet avskaffet flere former» – altså på et tidspunkt da riksmål ikke lenger var et subsett av bokmål. Men det blir uansett historie; per idag er riksmål ikke noe subsett av bokmål.

Og jeg påstår ikke at riksmål skal/burde/skulle ha noen egen kode. Der misforstår du meg. Derimot påstår jeg at den mer generelle koden no, «Norwegian», dekker riksmål, mens den altfor spesifikke nb, «Norwegian Bokmål», ikke gjør det. (En egen kode for den felles tradisjonen til riksmål og bokmål hadde vært kjekt. nb, «Norwegian Bokmål», er ikke den koden.[1]) — the Sidhekin (d) 29. januar 2009 kl. 22:30 (CET)[svar]

Når ble Ethnologue.com (!) et sannhetsvitne? :-) Olve Utne 29. januar 2009 kl. 22:38 (CET)[svar]

I denne augneblinken, t.d.? ;-) Frøydi 29. januar 2009 kl. 22:42 (CET)[svar]

Nei, den blir for ad-hoc...! -- Olve Utne 29. januar 2009 kl. 22:47 (CET)[svar]

Da SIL.org viste til dem?[2] (Jeg hørte i alle fall ingen klager da Jon Harald Søby brukte SIL.org som referanse på sine påstander om språkkodene.) — the Sidhekin (d) 29. januar 2009 kl. 22:54 (CET)[svar]

Språkkodene finnes gjengitt mange steder, uavhengig av SILs henvisning til dem. (Personlig finner jeg SIL mest nyttig gjennom at de distribuerer noen greie fonter med utvidet tegnsett...) Når det gjelder Ethnologues beskrivelse av bokmål, så burde det være ganske opplagt for de fleste av oss (deg også, kanskje?) at de bare beskriver den ene ytterkanten av bokmålet — i tråd med deres generelle entusiasme for å vise størst mulig forskjell mellom nær-identiske språk (dialekter, ortografier...). -- Olve Utne 29. januar 2009 kl. 23:07 (CET)[svar]

Et innspill her: Det Sidkekin vil frem til er nok at riksmål er eldre, og at hvis noe er et subsett av noe, så er det bokmål som er et subsett av riksmål (ikke omvendt), siden riksmål står i en ubrutt tradisjon fra det språket som før var kjent som dansk og "norsk" (fra 1814). Å si at riksmål er subsett av bokmål blir dermed det samme som å si at britisk engelsk er subsett av US engelsk. Det kan synes logisk at riksmål og bokmål i prinsippet bør ha samme ISO kode, men det er tendensiøst og feil å kalle denne koden "norsk bokmål"/"nb". Problemet er ikke at riksmål og bokmål bør ha felles kode, men at ISO har laget en kode som er feil og uakseptabel/POV fra riksmålssynspunkt. Denne koden er nok språkpolitisk motivert og skyldes at ISO har basert seg på informasjon fra "den andre leiren" i språkstriden. Men denne leiren har dermed skutt seg selv i foten, man man si, ved at det ikke finnes noen kode man kan enes om annet enn no. Frøydi 29. januar 2009 kl. 21:39 (CET)[svar]

I så fall må jo bokmål og riksmål være subsett av dansk:). Bokmål tillater mange sideformer, deriblant (dessverre) mange dansknære, som bokmål har felles med riksmål. Bokmål tillater imidlertid også mange former som ikke brukes i riksmål, som f.eks. "har kasta" og "blei". Det er derfor mer riktig å oppfatte riksmål som et subsett av bokmål enn motsatt, på samme måte som nynorsk er et subsett av norsk språk og ikke motsatt. Jon Harald Søby har vist at nb dekker både bokmål og riksmål. Skulle man ha noe annet, så måtte man finne på egne varianter som nbr (norsk bokmål og riksmål) eller nd (norskdansk). --Oddeivind 30. januar 2009 kl. 10:03 (CET)[svar]

Jeg skjønner ikke hvordan du resonnerer deg frem til at riksmål skal være subsett av bokmål. Du har helt rett i at riksmål er et subsett av dansk, og det er da heller ikke noe å skamme seg over! Men riksmål kan logisk sett ikke være subsett av en språkform som er utviklet senere som en blandingsform mellom riksmål og nynorsk. Situasjonen er rent faktisk at bokmålsprosjektet er gitt opp og nå nesten bare består i navnet. Det bokmålet man hadde på 40-, 50-, 60 og 70-tallet finnes ikke lenger. Riksmålet har derimot vært stabilt i snart hundre år (på omtrent 1917-nivå med bare mindre modifikasjoner), altså lenger enn bokmål har eksistert. Er forresten helt enig i at en faglig korrekt ISO-kode for riksmål og bokmål burde være nd (norsk-dansk) e.l. Siden nb er helt ukjent og en annen kode enn no. hovedsakelig vil bli kjent fordi Wikipedia bruker den kan faktisk Wikipedia bidra til å presse ISO til å lage riktige koder. Ser ikke hvorfor Wikipedia skal føle seg bundet av feilaktige/POV koder laget av folk som ikke kjenner de språklige realitetene i Norge og tydelig har basert seg på andrehåndsinformasjon. ISO er tross alt ikke annet enn en privat organisasjon og det de mener kan ikke være noe mer enn en anbefaling. Her svikter grunnlaget for meningen deres fullstendig. --Frøydi 30. januar 2009 kl. 10:53 (CET)[svar]

Poenget mitt er altså at bokmål må oppfattes som en breiere kategori. De mer talemålnære variantene av bokmål (med former som "sjukdom" og "har kasta", er ikke tillatt i riksmål. Følgelig er bokmål en breiere kategori. Så vidt jeg forstår, så er imidlertid de fleste riksmålsformer tillatt i bokmål. Ergo er bokmål en breiere kategori, som fanger opp det meste av riksmål. Uansett, så ser det ut som vi er enig i hovedpoenget. Uenigheten består vel bare i åssen man definerer et subsett. --Oddeivind 30. januar 2009 kl. 11:46 (CET)[svar]

Bokmålet står i den samme ubrutte tradisjonen som riksmål (inkl. de noe dramatiske normeringene av 1907 og 1917), men «ny-riksmålet» har valgt å bryte ut fra den offisielle rigsmaals-/riksmaals-/bokmålslinjen og etablere sin egen normering. At navnet bokmål er et sårt punkt forandrer ikke det faktum at det foreligger en offisiell, internasjonal språkkode for eterkommerene av rigsmaal/riksmaal. At riksmålsbevegelsen ønsker å ta over «no» er i og for seg ingen bombe, i og med bevegelsens egendefinisjon. Spørsmålet mitt er forøvrig fremdeles ubesvart... :] Olve Utne 29. januar 2009 kl. 22:01 (CET)[svar]

Men fra et riksmålssynspunkt er det jo bokmålsfolket som har "valgt å bryte ut" og etablere skisma gjennom sin samnorskpolitikk (som hadde som uttalt mål å bryte med nettopp den tradisjonen riksmålet stod i og bli mer nynorsk/vestskandinavisk). Det å bryte med den dansk-norske språktradisjonen er selve kjerneinnholdet/målet med bokmål og grunnen til at riksmålet fikk eget normeringsorgan. (hvis riksmål og bokmål skulle ha felles ISO kode ville f.eks. nd (norsk-dansk) vært mer faglig korrekt) Frøydi 29. januar 2009 kl. 22:18 (CET)[svar]

nd har jeg ingen problemer med å akseptere. Når det gjelder å "bryte ut", så er det jo det opprinnelige rigsmaalet som valgte å bryte ut av dansk. Utviklinga i retning av samnorsk var bare en videreutvikling av dette. Det var jo også statens språklige normeringsorgan som sto for samnorskpolitikken, så de som bryter ut er da logisk nok de som bryter med dette organets språkpolitikk. --Oddeivind 30. januar 2009 kl. 10:15 (CET)[svar]

(redigeringskonflikt:) :Grunntanken ved Knud Knudsens rigsmaal var vel nettopp å arbeide i retning et norsk skriftspråk som gikk så langt i norsk retning at det regelrette flertallet av hest ble hestar og hestane. (Som med sine uttalevarianter bl.a. er ekte sørøstnorsk fra Østfold, Vestfold og Telemark...) Den tradisjonen valgte jo nyriksmålet et skisma fra....? ;-p

Når det gjelder spørsmålet om nb eller nd er best, så blir vel det like hypotetisk som fi eller su. Realsituasjonen er at kodene nb og fi er de gjeldende — selv om dette kan falle mange riksmålsskrivende og (i mindre grad?) finskskrivende tungt for brystet. -- Olve Utne 29. januar 2009 kl. 22:31 (CET)[svar]

Realsituasjonen er vel at nb er relativt ukjent og at no er klart vanligst. Så med det argumentet så kan man jo si at det ikke er noe galt i å bruke no siden det er mest brukt/mest kjent, uansett om man mener det "egentlig" er riktig? Frøydi 29. januar 2009 kl. 22:39 (CET)[svar]

Nei, det blir feil. Så lenge Wikipedia-kodene baserer seg på ISO 639-1, er dette den gjeldende standarden innenfor Wikipedia — uansett om man mener det «egentlig» er riktig. -- Olve Utne 29. januar 2009 kl. 22:45 (CET)[svar]

No er da en gyldig ISO-kode. Nb er som Sidhekin nevner en for spesifikk kode. Frøydi 29. januar 2009 kl. 22:51 (CET)[svar]

Nb er vel snarere en mer generell kode enn du og Sidhekin trives med...?  ;-)   No: for bokmål~riksmål-subsettet av norsk i motsetning til nn: for nynorsk~høgnorsk-subsettet av norsk på Wikipedia og Wiktionary samtidig som no: er koden for samleutgaven av alle subsett av norsk ((dansknorsk~)riksmål~bokmål~nynorsk~høgnorsk) på Wikiquote, Wikisource og Wikinews er en inkonsekvens som svekker Wikimedia som system fra generelt skandinavisk synspunkt. Bør det ikke være et rimelig minstekrav at samme kode leder til samme språk(form) i alle prosjekter innenfor Wikimedia-prosjektet? -- Olve Utne 29. januar 2009 kl. 23:01 (CET)[svar]

Jeg har brukt poenget før, men likevel: Hvordan kan bokhandlerne hevde at Norsk riksmålsordbok er skrevet på bokmål?[3].

Vi kunne sikkert enes om at «dansk-norsk» hadde vært et mer korrekt navn på språket som brukes i flertallet av norske bøker. Men når konsekvensen av slik enighet er at riksmålsbrukere får rett på no-språkkoden, henger jeg ikke lenger med. Jeg slår bare fast: Vi er heldige, vi nordmenn, som har språket å slåss om. En putekrig er avskyelig i sin brutalitet, sammenholdt med striden om vi idag skal skrive i dag.

Og som målmann vil eg seie: Hadde vi hatt fleire av slaget dykkar, skulle nynorsken stade sterk i landet. Knut 29. januar 2009 kl. 22:23 (CET)[svar]

At en bokhandler er ignorant er vel ikke noe argument i noen retning? Frøydi 29. januar 2009 kl. 22:29 (CET)[svar]

Før eg kom til Wikipedia hadde eg inga peiling på at nn: var ISO-koden for nynorsk. Det er Wikipedia å takke at eg veit det no, og eg trur at det er Wikipedia å takke at også mange bokmålsbrukarane veit det. Det Wikipedia tydeleg nok ikkje har klart å lære særleg mange, er at nb: er ISO-koden for bokmål. --Jorunn 29. januar 2009 kl. 23:17 (CET)[svar]

Og dessutan: Oppgåva til eit leksikon er ikkje å klappe kvarandre på ryggen for det vi trur vi veit, men å gje korrekt informasjon om det meste, inkludert det mange ikkje veit. No gjev eg meg ut av denne diskusjonen for i kveld. Kanskje får eg tida i morgon eller i løpet av helga (det hadde eg eigentleg ikkje i kveld), og kanskje ikkje. Lenge leve folke{u~o}p(p)lys(n)ing{i~a~en}! -- Olve Utne 29. januar 2009 kl. 23:23 (CET)[svar]

Red. konflikt: Når verten går vi sove, bør gjestene gå.) Wikipedia-arbeid er særs lærerikt, men det føreset at ein er mottakeleg for lærdom, og ikkje berre vil banke anna folk med sine eigne argument. Riksmålsfolk er vel ikkje verre enn andre, men dei er vanskelege å diskutere med, sidan dei ikkje aksepterer vedtekne reglar og standardar som autoritetar. Mest skriv eg dette for å orsake at brukarsida til Olve vert bruka til ein dikusjon som ikkje har med han å gjere. Men det var så triveleg å helse på : ) --Knut 29. januar 2009 kl. 23:34 (CET)[svar]

Du treng ikkje fjerne lenkjer, når det er rapportert at dei finnes arkivert hjå Internet Archive. Det er betre å erstatte daudlenkjene med dei som ligg på diskusjonssida. Anders 20. mars 2009 kl. 12:08 (CET)[svar]

Sant, men i desse par falla var ikkje lenkjene så interessante at det var avgjerande å ha dei med, og dei var ikkje bruka som kjelder på noko vis heller. :) Olve Utne 21. mars 2009 kl. 11:18 (CET)[svar]

Ikkje sorter etter stjerne, men med mellomrom. Då vert det finare... Anders 6. mai 2009 kl. 23:53 (CEST)[svar]

Mange filosofiar på ulike prosjekt.... Skal prøve å halde tunga rettare i munnen. :) Olve Utne 6. mai 2009 kl. 23:54 (CEST)[svar]

Huff ja, mange kokkar føretrekkjer ulik mat... (men 1,2,3 for å sortere Nord- og Sunnmøre før Romsdal var genialt) Anders 7. mai 2009 kl. 00:00 (CEST)[svar]

Meininga var å sortere i rekkjefølgja 1 Sunnmøre, 2 Romsdal og 3 Nordmøre — ei sortering som følgjer prinsippet i fylkesnummereringa og fell saman med generell distriktsinndeling og -rekkjefølgje i mange arkiv. Men ja, det er praktisk å «jukse litt» med usynleg talsortering der alfabetet av ymse grunnar passar dårleg med standard/intuitiv emnesortering... :) Olve Utne 7. mai 2009 kl. 00:26 (CEST)[svar]

Fin omskriving av teksta som eg alt for ukritisk omsette frå bokmål. Formuleringane dine om kristendommen si oppfatning av moselova viser greit at her er ulike syn (for å seie det forsiktig), og ordet kosthald løyste eit formulerings/lekkje-problem som eg tenkte over i fleire sekund før eg gav opp. --Egil Arne 10. mai 2009 kl. 00:25 (CEST)[svar]

Vi veit du er glade i omdirigeringar( det har jo du sjølv sagd), men no har det dukka opp nokre brotne omdirigeringar på Kategori:Sider merkte for sletting som ikkje peikar nokonstad. Eg veit ikkje om det er avdi det har vore artiklar der tidlegare, det seier slettingsloggen ikkje noko om. Det uheldige med slike omdirigeringar er at dei gjev intrykk av innhald som ikkje ser ut til å vera der, likevell. Eg let no omdirigeringane stå førebels. Kongebøkene (og kanskje nokre andre) er viktige emne det burde skrivast om. Anders 9. juni 2009 kl. 19:32 (CEST)[svar]

Beklagar sein tilbakemelding. Har svara her. :-) Olve Utne 11. juni 2009 kl. 22:39 (CEST)[svar]

Hei! Eg ser du har hovudfag i musikk, og har eit spørsmål til deg som gjeld musikkteori. Eg skriv om Vårofferet for tida, og støytte på eit lite problem då eg skulle omsetja en:Interval cycle. Førebels har eg bare skrive intervallkrins, som ei rein omsetjing. Finst det eit anna omgrep du veit om, eller skal eg bare nytta intervallkrins? Helsing frå Martin 16. juni 2009 kl. 15:52 (CEST)[svar]

Trur eg vil føreslå intervallsyklus, inkludert den underordna kvintsirkelen. -- Olve Utne 16. juni 2009 kl. 17:45 (CEST)[svar]

Ok, takk. Helsing frå Martin 16. juni 2009 kl. 19:08 (CEST)[svar]

Hi, this file is now on Commons under the same name. I don't know how to request deletion of the duplicate here, please assist me. Thank you. Hekerui 13. juli 2009 kl. 13:12 (CEST)[svar]

Thanks for letting us know, it has been dealt with. You can also tag a duplicate file with the NowCommons-template. --Ranveig 13. juli 2009 kl. 14:57 (CEST)[svar]

Eg skreiv om oktatonisk skala her, og lurte på om det var semje om koss ein skal skriva notenamna: Er det H og B, B og Bb, eller kompromisset H og Bb, som er greiast å nytta? Helsing frå Martin 28. juli 2009 kl. 14:23 (CEST)[svar]

Eg har landa på "kompromisset H og Bb" i mine artiklar. Det var ein lang diskusjon om dette på svwiki for eit tid sida om dette, eg trur ikkje det vart noko semje anna enn at ein på eit vis måtte merke artiklane. Sjå t.d. Trombone der eg har presisert i toppen. --Bep 28. juli 2009 kl. 15:11 (CEST)[svar]

Då kan eg gjerne bruke den boksen, og skriva om B-ane til H-ar i Oktatonisk skala. Helsing frå Martin 28. juli 2009 kl. 21:39 (CEST)[svar]

Hei! Eg lurte på ein liten ting her, du skjønar eg har stått som kandidat til å verta administrator her på nnWikipedia ei god stund, og no har tida komen for at eg kan utnemnast. Kva tid vert eg isåfall utnemnt? Eg laga ei oppstemning på diskusjonssida på Administratorsida, såg det var andre som hadde gjort det. --Zanity 7. desember 2009 kl. 18:22 (CET)[svar]

Hallo Olve, darf ich dich auf dieses Meinungsbild aufmerksam machen? Liebe Grüße, Sei Shonagon --217.232.57.56 4. mai 2010 kl. 23:42 (CEST)[svar]

Æ sjir at du har eit havann billed tu Arasvitjen på http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bilde:7685_Arasvika_ferjekai.jpg. D ha jordt sæ gått på Arasvika. --Sigmundg 16. juni 2010 kl. 21:04 (CEST)[svar]

Bra de va hava’inn. ;-) Bære ta’ fær-dæ og slit-di (og ainner billét) me hælsoinn! Mæn ... når æ tenkje mæ om, så trulæ æ fløtta-ðe-over sjøl. Bi-vær nokkå jesvinnta’r slik, tenkje æ. -- Olve Utne 16. juni 2010 kl. 23:35 (CEST)[svar]

No e d plassert på Arasvika. D tok hallanna år, gått å vel!. --Sigmundg 14. februar 2012 kl. 18:56 (CET)[svar]

Hmm. Sletta artikkelen om deg, men vil si at det er sant at du er ein av dei store heltane her. --KRISTAGA^α-ω 25. juni 2010 kl. 22:41 (CEST)[svar]

Hei. Har denne endringa noko for seg? --Harald Khan Ճ 9. oktober 2010 kl. 13:00 (CEST)[svar]

Berre blant dei som er fødde etter kring 1980. -- Olve Utne 10. oktober 2010 kl. 12:05 (CEST)[svar]

Vet du om d e greitt å kopier frå sa her siån, http://alnakka.net/w/index.php?title=Holger_Aresvik, fær å publiser d på nynåsk WP? --Sigmundg 14. februar 2012 kl. 18:46 (CET)[svar]

Da va’n hitheinnta. Slit (og modifisér) ’n med hælsåinn! :-) Olve Utne 16. februar 2012 kl. 17:54 (CET)[svar]

Aldersåmyttji takk. Æ spandere gratis fottur oppå Stabbin. --Sigmundg 16. februar 2012 kl. 21:57 (CET)[svar]

Du ska ha aillslags takk — det va da så ailldeles færmykjy! ;) Olve Utne 21. februar 2012 kl. 01:44 (CET)[svar]

Hei! Eg skulle gjerne hatt di meining om denne kategoridiskusjonen. Det dreier seg - igjen - om det er mest rett å skriva "kommun" eller "kommune" når det gjeld svenske kommunar. Det har vore diskutert av m.a. deg tidlegare, utan at alle vart samde. Eg har sjølv lagt fram nokre argument for kvifor "kommune" er ei god løysing, men dette er ikkje meint som overtaling til at du skal ta mitt syn. :) Hovudpoenget mitt er å få éin sams praksis på namnegjevinga. HallvardLid 21. februar 2012 kl. 13:47 (CET)[svar]

Som du ser har eg utvida artikkelen ein del. Han har vel kanskje fått ei sunnmørsk slagside, sidan det er sunnmørsseglet eg har erfaring med og mest bakgrunnsliteratur om. Ser du noko som bør tilføyast eller rettast? Det hadde gjort seg med eit nærbilde av geitbåthalsen.--Andreasv (diskusjon) 29. mars 2012 kl. 14:21 (CEST)[svar]

Hej! Du lade på sv:Annok Sarri Nordrå in en uppgift om att hon skulle ha dött. Jag hittar ingen källa till det, har du möjlighet att infoga en sådan? Det är ju lite känsligt att säga att någon är död om personen inte skulle vara det. Hälsningar Jssfrk (diskusjon) 6. mai 2013 kl. 10:57 (CEST)[svar]

Jag har skickat dig ett privat meddelande. Bästa hälsningar, Olve Utne (diskusjon) 7. mai 2013 kl. 14:59 (CEST)[svar]

Hej. Du har lastet op denne fil. Der står at "Scanna frå tysk utgåve av H.s samla verk (ca 1908)". Hvis du stadig har bogen eller kan huske mere om den vil du så ikke skrive lidt mere? "H.s" er ikke let at finde på Google :-D --MGA73 (diskusjon) 19. oktober 2014 kl. 13:15 (CEST)[svar]

18. mars 2015 kl. 05:13 (CET)

4. januar 2022 kl. 19:18 (CET)

Kjære administrator eller fadder på nynorsk-Wikipedia! Hald av siste helga i oktober, om du vil vere med på fagleg oppdatering og nettverksmøte i Oslo. Dersom du bur ein annan stad i landet, kan Wikimedia Noreg dekke reise og opphald for deg. Jon Harald Søby (WMNO) og Anne Sande (WMNO) organiserer treffet og set i gang planlegginga i august, men gje gjerne innspel om nyttige tema allereie nå. Anten her eller på post@wikimedia.no. Beste helsing, for Wikimedia Noreg, Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 22. juli 2024 kl. 20:15 (CEST)[svar]